Sofia Lundberg
Hedret grandtanten:

– Adresseboken var full av navn, de fleste med en rød strek over navnet og ordet «død» ved siden av, forteller Forfatter Sofia Lundberg under Vårfestivalen til Cappelen Damm i samarbeid med Tara. Hun er aktuell med bok om 98 år gamle Doris, basert på sin egen grandtante.  

© Viktor Fremling

– Jeg er livredd for alderdommens ensomhet

Det nye svenske stjerneskuddet Sofia Lundberg merket hvordan hun tenkte annerledes på døden etter at hun skrev suksessbok basert på sin 98 år gamle grandtante.

9. juni 2018 av Lisbeth Skøelv

Under Vårfestivalen i Oslo fikk tilhørerne høre at Sofia hadde kommet over sin grandtantes adressebok etter hennes død.

– Den var full av navn jeg ikke kjente, og de fleste med en rød strek over navnet og ordet «død» ved siden av. Det opprørte meg å se det, for jeg innså hvor ensom hun må ha vært sine siste leveår, sier 43-åringen.

Besøk de eldre familiemedlemmene oftere

Grandtantens skjebne inspirerte henne til å skrive debutromanen «Den røde adresseboken», som nå er solgt til 28 land.

– Den beste gaven en leser kan gi meg, er å fortelle at boken har fått dem til å besøke de gamle familiemedlemmene oftere. 

– Det rører meg å høre. Jeg skulle selv ønske at jeg hadde besøkt grandtante Doris oftere, stilt flere spørsmål, blitt ordentlig kjent med henne og det livet hun hadde levd før hun ble gammel. 

Grandtante Doris den røde adresseboken
Tante Doris:

Sofia kjenner ofte på dårlig samvittighet for at hun ikke besøkte sin grandtante oftere.
– Men Doris skulle bare visst for en fantastisk reise hun har inspirert folk til, sier Sofia.

© Sofia Lundberg

Redd for ensomhet i alderdommen

Hun frykter for alderdommen og er redd for å bli sittende ensom.

– Hvem er ikke det? Jeg har levd et kjempespennende liv som jeg er veldig takknemlig for, men kommer det til å komme noen i begravelsen min om jeg dør gammel? Og jeg er litt i overkant opptatt av døden, det er jo ikke bra, sier den svenske forfatteren med en liten latter.

Virkelige hendelser

Doris i boken jobbet som mannekeng i Paris. Den historien er basert på Sofias eget liv. Hun ble oppdaget som 13-åring og jobbet både i Paris, Milano og Stockholm som modell, før hun prøvde lykken i New York. Det gikk ikke like bra.

– Jeg møtte en agent som ønsket at jeg skulle slutte å spise i noen uker for å gå ned 5–10 kilo. Jeg var allerede syltynn, jeg skjønte at jeg kom til å bli anorektisk. Det var ikke sunt, og heldigvis forsto jeg det. Derfor satte jeg meg på flyet hjem med tårer i øynene. Det var slutten på modellkarrieren min. Det verste med det var egentlig at jeg følte meg mislykket fordi jeg ikke greide å stå imot presset, sier Sofia, som innrømmer at hun var veldig sjenert i oppveksten og at modellyrket derfor ikke var noe opplagt valg for henne.

– Jeg trives mye bedre med oppmerksomheten jeg får som forfatter. Jeg var jo et tenkende menneske da også, men jeg greide ikke å slappe av i det usunne miljøet og jeg var ofte kritisk, det ble for mye fjas. Det føles bedre å by på noe kreativt jeg har laget selv enn bare på utseendet, sier Sofia Lundberg.

Kanskje er du også interessert i...