Hadia Tajik
Tøff dame:

– Mitt engasjement i Giske-saken handlet ikke om maktkamp, slik enkelte hevdet. Jeg gjorde bare det jeg mente var riktig å gjøre, forteller Hadia.

© Agnete Brun

Hadia Tajik: – Våg å være brysom!

Kvinner som hever stemmen og sier fra om ting som ikke er greit, blir ofte betegnet som brysomme. Mitt budskap er at vi må bære den betegnelsen som et smykke, mener Hadia Tajik.

30. mai 2018 av Lene Wkander

Da Hadia Tajik trosset partiledelsen og leste opp to av varslene mot Trond Giske for sentralstyremøtet i Arbeiderpartiet, ble det bråk. Å kalle henne brysom er vel bare forbokstaven. Mange hyllet Hadia for å ta varslerne på alvor, mens andre kritiserte henne for å dolke sitt eget parti i ryggen. 

Så hvorfor valgte hun å gjøre det?

Hadia Tajik
Hev stemmen:

– Bær din brysomhet som en medalje eller et smykke. Det betyr at du er en av dem som prøver å gjøre samfunnet vårt bedre, sier Hadia.

© Agnete Brun

– Jeg gjorde bare det jeg mente var riktig

– Mitt engasjement i Giske-saken handlet ikke om maktkamp, slik enkelte hevdet. Jeg gjorde bare det jeg mente var riktig å gjøre. Det er krevende, men man må sjalte vekk alt det ikke handler om og fokusere på sakens kjerne, og den var at noen kvinner opplevde at de hadde blitt seksuelt trakassert. Det er alvorlig. Samtidig er det viktig at heller ikke vi i Ap tenker at dette bare er en individuell sak som kun handler om én person. Vi som parti må jobbe med kultur, plass og rom for kvinner i alle aldre. Denne ene saken må ikke overskygge alt det, sier Hadia da vi møter henne på Stortinget.

Mottatt hets og drapstrusler

Hadia er vant til å stå i stormen. Som Norges første muslimske statsråd i 2012, var hun også den yngste. Kombinasjonen kvinne pluss ikke helt kritthvit norskkulturell har vist seg å være tung og svelge for mange. Hadia har mottatt så mye hets og drapstrusler i sin politiske karriere at hun nå mener hun har mengdetrening i hets.

– Jeg tror jeg provoserer enkelte ekstra mye fordi de tenker sånn: «hvem er det du tror du er som kommer her og har egne meninger?» De mener jeg burde underordne meg både fordi jeg er fremmed og fordi jeg er kvinne. Det opplever jeg er undertonen i det som blir sagt.

– Når det gjelder denne hetsen er det kanskje litt trist å innrømme, men det har vært så mye hets over så lang tid at det har ikke den samme effekten på meg lenger. Jeg pleier å si at jeg har mengdetrening i hets. 

– Det mest bisarre eksempelet på det kan jeg illustrere med en episode fra valgkampen i høst. Det var et stort oppslag over to sider i Haugesunds Avis om en som hadde kommet med drapstrusler mot meg. Jeg bladde gjennom avisen helt til slutt, lukket den igjen og tenkte: «Vent litt, sto det ikke at jeg skulle dø et sted her?» Og så måtte jeg bla meg tilbake i avisen og ganske riktig, der sto det om en som skulle drepe meg og mente jeg måtte dø. 

Hadia smiler – om enn noe oppgitt.

Hadia tajik
Sterk:

Maktens korridorer på Stortinget er hjemlige for Hadia.

© Agnete Brun

Ta til motmæle

– Men en ting er at jeg trekker på skuldrene av den slags nå, men hva med dem som ser slikt og tror at dette er noe man må tåle for å delta i samfunnsdebatten? De vil jo kvie seg for å delta. Mengden hets og den lave terskelen for å skrive stygge ting i kommentarfeltene, gjør nok at en del holder igjen og lar være å si hva de mener. Det er et demokratisk problem, mener hun og har ingen enkle løsninger på hvordan vi skal få slutt på slik hets, men tror det hjelper å ta til motmæle.

– Jeg tror ikke at hvis du tar til motmæle så kommer de som sier de stygge og hatefulle tingene til å tenke «å nei, jeg tok feil, nå mener jeg noe helt annet», men det som kan skje er jo at debatten i resten av kommentarfeltet blir annerledes. At det får en sosialt regulerende effekt på andre mennesker at du sier ifra.

– Våg å være den som sier noe

«Brysom» står det med fargerike blokkbokstaver på et smykke fotograf Agnete Brun har med til Hadia. Det blir hun kjempeglad for og henger det stolt rundt halsen med en gang.

– Når jeg sier at kvinner og menn som sier ifra, ofte blir ansett som brysomme, så mener jeg altså at det burde være en hedersbetegnelse. Likevel ser jo folk det som noe negativt: «Hun der er så brysom.» «Åh nei, der kommer hun brysomme igjen og ødelegger stemninga. Vi hadde det jo så gøy.» «Nå skal hun der brysomme mase om seksuell trakassering igjen.» Men jeg mener altså at vi må våge å være brysomme. Skriv det leserinnlegget, si det du mener, hev stemmen når noen snakker drit i lunsjen, våg å være den som sier noe. Bær din brysomhet som en medalje eller et smykke. Det betyr at du er en av dem som prøver å gjøre samfunnet vårt bedre. Du er en av dem som tør å ta opp ting. Så når noen karakteri­serer deg som brysom: fest det på jakkeslaget, heng det rundt halsen, rett deg i ryggen og tenk at «Yes! Jeg er en brysom kvinne når det trengs». (...)

Denne teksten er et utdrag fra en større sak. Les resten av intervjuet med Hadia Tajik i Tara nr. 8, som er i butikkhyllene fra fredag 1. juni!

Kanskje er du også interessert i...