Håkan Nesser forfatter krim «Eugen Kallmanns øyne» Gyldendal
SUKSESSFORFATTER:

Den svenske forfatteren Håkan Nesser er aktuell med krimromanen «Eugen Kallmanns øyne» (Gyldendal). Bøkene hans er blitt oversatt til over 30 språk og har til sammen solgt i cirka 15 millioner eksemplarer.

© Svein Finneide

– Jeg får betalt for å juge!

Håkan Nesser juger både i intervjuer og i bøkene sine, og det var slett ikke sant at han skulle slutte å skrive krim. Den svenske krimkongen er bare så innmari lei hele sjangeren.

29. april 2018 av Lisbeth Skøelv

Skriver om nynazisme

Du skriver blant annet om nynazismens fremmarsj og fremmedfrykt i din nye roman «Eugen Kallmanns øyne». Hvorfor har du valgt det temaet?

– Først bestemte jeg meg for å skrive om skolen, jeg har jo vært lærer i 25 år. Jeg har skrevet et kapittel her og der, men har aldri skrevet en bok der hele handlingen utspiller seg i skolemiljøet. Jeg sluttet som lærer i 1998, og da måtte jeg gå tilbake og skrive om den tiden da jeg fortsatt jobbet som lærer og kjente miljøet. 

Og det var på midten av 90-tallet at nynazismen gjorde sitt inntog i Sverige første gang. Jeg husker at vi så på at nynazistene gikk i tog, men da var det jo bare et tjuetalls fulle skinheads. Jeg husker dem også fra skolen, der de tegnet hakekors på veggene. Ingen var redd dem, folk bare syntes de var idioter. Så tegnet de jo også hakekorsene feil …

Håkan Nesser forfatter krim «Eugen Kallmanns øyne» Gyldendal
SKRIVER OM DØDEN:

– I dag er det mye mer skremmende når man ser hvordan verden ser ut. Høyreekstreme holdninger er blitt legitime, grenser flyttes hele tiden, sier Nesser. 

© Svein Finneide

Egen motstand

«Jeg skulle ønske at jeg en gang i livet fikk bo et sted hvor mennesker ble vurdert ut fra sine faktiske kvalifikasjoner og karaktertrekk, ikke ut fra sitt opphav. Et samfunn uten fremmedfrykt, uten ’oss og dem’». Er det forfatterens egen mening som kommer til uttrykk i boken?

– Naturligvis. Om man som forfatter går inn i hodet på noen og virkelig forsøker å tenke, da blir det som oftest sine egne funderinger man lander på. Det er veldig vanskelig å forbli i en annens hode uten at forfatteren selv trer frem. Så det er helt klart min egen motstand mot fremmedfrykt og polarisering som kommer til uttrykk. 

Vi har det samme problemet i Sverige og Norge – og i store deler av Europa. Skal man velge mellom nazister eller IS? Hvilket valg har vi egentlig når vi har to så onde krefter? De fleste mennesker tilhører ingen av de to grupperingene, vi står bare og ser på krigen mellom partene og rister på hodet.

Ønsker ikke gaven

Karakteren som har gitt navn til boken hadde en gave: han kunne se inn i menneskets sjel, særlig inn i de fortaptes sjel, som mordere. Kunne du selv tenke deg en slik evne?

– Nei, det ville jeg ikke, og Eugen vil heller ikke ha denne egenskapen. Noen vil si at det er en gave, men det er ingen gave å plutselig oppdage at du sitter overfor en morder. Han slutter derfor å se på folk for å unngå blikkene deres, for han vil ikke vite. Men plutselig ser han opp og oppdager en morder – uten å vite hvem offeret er, og da kjenner han et ansvar. 

Travel mann

Du ga ut en bok om din avdøde hund Norton før jul, og er nå aktuell med ny krimroman, og i tillegg kommer det en bok med noen av dine tidligere romaner samlet i forbindelse med at tre internasjonale filmer basert på bøkene dine, har kinopremiere i år. 2018 er et hektisk år for en mann som kunne vært pensjonist?

– Jeg vet det. Men filmene har jo ikke jeg noe med, det skaper bare litt mer interesse rundt meg og bøkene. Dette er mitt siste år, jeg har diskutert det med kona mi, som jobber som lege i Stockholm annenhver uke. Jeg har mer eller mindre lovet henne at det er siste året jeg skal ut og reise så mye. 

Lei seg selv

Er du redd for at både du og andre skal gå lei Håkan Nesser?

– Det er jeg allerede. Har man vært lærer i 25 år, blir man lei seg selv. Og det er en av grunnene til at jeg tar fri til neste år. Jeg skal ikke pensjonere meg, jeg kommer nok til å skrive, men bare det jeg har lyst til – uten press. Eller, presset går ut på at om jeg skal skrive en bok til, må den være bra. Er det verdt å gjøre, er det verdt å gjøre det bra. Det gjelder både skriving og opptredener. Hvis jeg er så lei at jeg ikke greier å oppføre meg som jeg bør, kan jeg like godt holde meg hjemme. 

Håkan Nesser forfatter krim «Eugen Kallmanns øyne» Gyldendal
TARA TREFFER:

– Neste år skal jeg ta en time-out, være mindre synlig, sier Håkan Nesser til Taras journalist Lisbeth Skøelv. 

© Svein Finneide

Debuterte sent

Til tross for at du er en av Skandinavias mest suksessrike forfattere med 15 millioner solgte bøker på 30 språk, debuterte du som forfatter ganske sent?

– Det var ren flaks, jeg er en «late bloomer». Jeg tror det er en stor fordel å debutere sent, selv var jeg 38 år. 

Hadde jeg slått igjennom da jeg var i 20-årene, er jeg usikker på hvordan det hadde gått. Det skjer noe som ikke er bra med sjelen om man blir for stor, for berømt for tidlig. 

Det er også et pluss for forfatterskapet at jeg har hatt et halvt liv før jeg begynte å skrive profesjonelt, jeg har masse erfaring jeg kan bruke i bøkene. Jeg har dessuten tatt igjen det «tapte» med å være produktiv, det har blitt en ny bok nesten hvert år.

Kjedelig krim

Du er noe så uvanlig som en krimforfatter som misliker krimsjangeren?

– Jeg leser utrolig lite krim. Jeg vil si at jeg skriver semi-krim, halvt krim og halvt vanlig roman. Når det bare handler om politietterforskning, synes jeg det blir kjedelig. Det er ikke noe feil med sjangeren, men den er overmettet, det blir rett og slett for mye. 

– Krimsjangeren dreper

Men liker du å bli kalt krimforfatter?

– Nei, det gjør jeg ikke. Men herregud, det er jo et luksusproblem. Jeg har jo lyktes med å kunne leve av å skrive krim, det har gått bra, så jeg skal ikke klage. Det som er trist, er at krimsjangeren dreper alle andre sjangre. Ofte er ni av ti bøker på bestselgerlistene krim. Lars Myttings helt fantastiske roman «Svøm med dem som drukner», er ikke krim, det er en fortelling som er sanseløst bra. Eller Maja Lundes «Bienes historie» – for en bok! Hvis krimbøker skviser ut slike bøker, da har vi et problem.

– Døden er et speil

Døden er ofte en rød tråd i dine bøker. Hvorfor?

– Om man vil fundere over livet, så er det fort gjort å også tenke over døden. Det eneste vi vet, er at alle skal dø. Jeg pleier å si at når man sitter i en begravelse, så reflekterer nesten alle over hva som er viktig i livet. Døden er et speil der livet vises veldig tydelig. 

Håkan Nesser forfatter krim «Eugen Kallmanns øyne» Gyldendal
OPPTATT AV DØDEN:

En god grunn til å skrive kriminalromaner er å reflektere over hvordan man forholder seg til døden. Man kommer jo naturligvis aldri frem til noe svar, derfor kan man dikte veldig fritt. 

© Svein Finneide

Kan godta halvkrim

For 5–6 år siden sa du i et intervju at du aldri mer skulle skrive krim. Hva skjedde?

– Har jeg sagt det? Nei, det tror jeg ikke. Kanskje jeg er sitert feil? Vel, jeg kan ha sagt det, hvem husker vel alt man sier i intervjuer. Uansett, jeg kan skrive halvkrim, som «Eugene Kallmanns øyne», men jeg er lei tradisjonell krim. 

Selv om jeg ikke liker vanlig politikrim, betyr det ikke at den ikke bør skrives. Men jeg vil ikke lese den. Og vil jeg ikke lese den, vil jeg selvsagt ikke skrive den heller. Jeg skal imidlertid fortsette å skrive bøker, dette var ikke min siste bok. Hva skulle jeg ellers gjort? Bare drevet med hunder, hester og høns?

– Google ødelegger

Du har sagt at en god historie er bedre enn sannheten. Hva mener du med det?

– Google har ødelagt mye. Når man forteller en historie rundt et middagsbord, finnes det alltid en som googler og påpeker alt som ikke stemmer i historien. Man kommer ikke lenger unna med å juge på samme måte som før. Det er synd. Faren min elsket å fortelle urealistiske historier, han visste at ting ikke kunne ha hendt på den måten han fortalte det, men det ga en god historie, og det var viktigst. 

Virkeligheten er kaotisk, og vi forsøker å sette sammen historien så godt vi kan, vi fusker litt så historien blir best mulig. Vi redigerer virkeligheten. Skjønnlitteratur utspiller seg i grenseland mellom virkelighet og fiksjon. Jeg får rett og slett betalt for å juge.

Du er kjent for å juge både i bøker og intervjuer. Er alt du har fortalt oss i dette intervjuet sant?

– Nei, det er det absolutt ikke. Men jeg juger mindre i intervjuer enn i bøkene mine! 

Kanskje er du også interessert i...