© Cappelen Damm

Sannheten om maten vår

Er det trygt å spise ferdigmat med 50 ingredienser? Niels Christian Geelmuyden har undersøkt maten vi spiser - og lagt om kostholdet.

8. juni 2013 av Bjørnhild Fjeld

 - Vi liker å tro at Norge er et foregangsland innen helse, trygg mat og bærekraftig livsstil. Slik ser det virkelig også ut når vi strutter i skisporet, jogger gatelangs eller silsvetter i de tusentallige treningsstudioene. Vi satser på den maten som myndighetene anbefaler, og priser oss i alminnelighet lykkelig over at vi slipper å leve et like sykdomsfremkallende liv som for eksempel amerikanerne. Sannheten er dessverre at nordmenn har en høyere forekomst av kreft i prostata, testikkelkreft, tarmkreft, hudkreft, diabetes, multippel sklerose, hoftebrudd, benskjørhet, kronisk smertediagnose, fibromyalgi, ryggplager, astma, psoriasis og allergier enn noen andre nasjonaliteter, sier Geelmuyden.

Journalisten og forfatteren retter i sin nye bok ”Sannheten på bordet - det du ikke får vite om maten din”, et sterkt kritisk søkelys på det som serveres på norske middagsbord. For er vi nå så sikre på at kyllingfilet og salmalaks, som er blitt de nye norske ”nasjonalrettene”, er så sunne som reklamen skal ha det til?
Nei, mener Geelmuyden, som er skeptisk til både kylling- og lakseoppdrettsindustrien. Han mener dessuten at matmyndighetene er mer opptatt av å tekkes en mektig matvareindustri, enn hva som faktisk er det beste for befolkningens helse.
- Hver femte oppdrettslaks dør i anleggene på grunn av dårlige forhold. Ingen annen matvare ser ut til å inneholde flere miljøgifter. Kyllingkjøtt inneholder like mye kolesterol som pinnekjøtt. Det inneholder også en økende mengde av antibiotikaresistente bakterier, påpeker forfatteren, som etter en nyretransplantasjon for fire år siden begynte å sette seg grundig inn i matvareindustrien.

En fjerdedel av alle nordmenn mener de reagerer på noe i maten, ifølge Astma- og Allergiforbundet. Geelmuyden mener det finnes to typer mat:
- Den ene har fått ødelagt sitt immunforsvar ved måten den lages på. Man blir ikke nødvendigvis syk av å spise denne maten, men man blir automatisk mer utsatt for de fleste sykdommer, allergier og svekkelser. Den andre typen mat har et immunforsvar som du overtar når det kommer inn i kroppen. Den første typen mat kalles konvensjonell og industriell. Den andre typen mat kalles økologisk.

Etter at han kom til denne erkjennelsen, har Geelmuyden derfor gått over til å spise mest mulig økologisk mat, så kortreist som mulig, og med få tilsetningsstoffer.
- Halvparten av all frukt og grønnsaker i norske butikker inneholder rester av sprøytegift, påpeker Geelmuyden, som selv har opplevd at hans helse er blitt markant forbedret etter at han la om kostholdet.

Hva slags type fett vi skal spise er et område det har vært mye debatt om i det siste. Helsemyndighetene anbefaler umettet fett fremfor mettet fett - plantemargarin fremfor smør. Likevel blir en stadig større andel av befolkningen overvektig.
- Folk flest vil mene at det økende forbruket av fett og sukker har skylden, kombinert med at moderne mennesker ikke beveger seg nok til å forbrenne kaloriene. Det paradoksale er at amerikanere siden 1970-tallet har spist stadig mindre fettholdig mat, samtidig som antallet overvektige har føket i været. Forbruket av lettprodukter er i samme periode mangedoblet. For Norges del er fettandelen i kostholdet redusert fra 40 til 30 prosent siden 1980. Forbruket av helmelk er redusert til en tredjedel av hva det var i 1989, og en tiendedel av hva det var på 1950-tallet. Konsumet av skummet melk er i samme periode tredoblet. Ettersom melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, skulle man tro at vi dermed var blitt lettere. Den nakne sannhet er at norske menn i gjennomsnitt er blitt nærmere ti kilo tyngre siden 1960-tallet. Kvinner følger et stykke bak med 3,7 kilo. Mysteriet er at fedmen går opp samtidig som fettinntaket går ned. Så må det altså være sukkeret? Det rare er at også sukkerforbruket er avtagende. Fra 1999 er forbruket av sukker i Norge redusert fra 44 til 30 kilo per person. Ikke minst har forbruket av sukkerholdig brus avtatt betydelig.
Det samme gjelder konsumet av karbohydrater som sådan. Hadde helsemyndighetenes kostholdsråd medført riktighet, skulle vi vært tynne som høvelfliser. Realiteten er isteden at halve den norske befolkningen nå kvalifiserer til betegnelsen overvektig, sier Geelmuyden.

Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet er ikke enig i at maten som blir anbefalt av myndighetene vil gjøre oss syke. Hun sier også at Geelmuyden tar feil med hensyn til inntak av fett i befolkningen - dette ligger nå på 36 energiprosent ifølge Helsedirektoratet.
- De kostrådene vi anbefaler er ikke noe vi i Norge er alene i verden om. Våre anbefalinger bygger på en gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen om sammenhengen mellom kosthold og helse. Det kostholdet vi anbefaler, skal fremme god helse og minske risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet. Nylig kom nye nordiske næringsstoffanbefalinger, og det var ikke store forskjeller på disse og tidligere råd, sier Øien.
Hun understreker at det har skjedd mye positivt med det norske kostholdet, for eksempel er det langt færre som dør av hjerte- og karsykdommer i dag, enn på 1970-tallet. Dette henger sammen med blant annet mindre inntak av mettet fett. Ut fra dette ståstedet er det en dårlig idé å bytte ut plantemargarin med smør, for eksempel. Selv om det er mye positivt med nordmenns kostholdsvaner, er det også negative trekk. Vi får i oss for mye salt, spiser for lite fisk og for lite grove kornprodukter.

Geelmuydens kostholdstips:

  • Velg matvarer med så få ingredienser som mulig. Sett gjerne grensen ved fem.
  • Velg fiberrike brød og kornprodukter med så mye helkorn som mulig.
  • Velg økologisk frukt og grønt. De inneholder flere mineraler og vitaminer. Dessuten har de et intakt immunforsvar som du overtar ved å spise dem.
  • Velg mat som er så fersk, frisk og kortreist som mulig. Slik mat inneholder mer næring og smaker nesten uten unntak bedre enn andre matvarer.
  • Velg emballasje av glass fremfor plast, papp, kartong, aluminium og metaller
  • Har du anledning, er det lurt å dyrke egen mat i balkongkasser eller i hagen.
  • Velg naturproduktet meierismør. Det ser gjennomgående ut til å være en bedre fettkilde enn industriproduktet margarin.
  • Velg kaldpresset olje fra oliven, linfrø, avokado eller raps.
  • Velg økologisk kjøtt og økologiske egg. Dyr befinner seg høyere i næringskjeden enn planter, og samler av den grunn opp i seg mer miljøgifter.
  • Spis dyr som selv har fått bestemme hva de skal spise. Det vil si elg, reinsdyr, rådyr, hjort, ryper og andre villdyr.
  • Velg ferske og rene produkter fremfor bearbeidede kjøttprodukter som pølse, bacon og skinkepålegg.

Kanskje er du også interessert i...