© Inger Marie Grini

Bedre knær med barbeintløping

Inger Marie (32) droppet joggeskoene og ble kvitt kneproblemene. Barbeintløping kan være løsningen for deg som sliter med belastningsskader.

10. september 2013 av Ingvill Bryn Rambøll

Inger Marie Johansen (32) var vant til å være i god form og trene variert. På jobben hadde de hatt en skrittellerkonkurranse, og for Inger Maries del hadde den tatt litt av. Hun hadde gått over til nesten bare løping, og trente nesten hver dag. Nå sa knærne stopp. Det murret bak begge kneskålene, og ultralydundersøkelsen viste rifter i menisken på begge sider. 
- Du kan nok aldri jogge igjen, sa fysioterapeuten. - I hvert fall ikke på asfalt.

© tara.no

På det tidspunktet Inger Marie gikk til fysioterapeut med plagene sine, var barbeintløping et nytt og hett tema i mediene. Kanskje det kunne være noe å prøve, tenkte Inger Marie. Fysioterapeuten støttet henne, og trodde det kunne være en løsning for hennes dårlige knær. Dermed gikk hun til innkjøp av såkalte ”fivefingers” - eller tåsko. De ser ut som en avansert sokk, er laget av et materiale som ligner på det som brukes i våtdrakter og har en tynn gummisåle med små knotter under. Meningen er at de skal etterligne det å gå barbeint mest mulig, samtidig som de gir huden litt beskyttelse mot underlaget. Når man løper med tåsko eller helt barbeint, tvinges man til å endre løpestil. I stedet for å lande på hælen, som er vanlig når man bruker en joggesko med demping i sålen, må man lande midt på foten eller på tåballen for å unngå at støtet blir for hardt. Nå må foten selv gjøre jobben som støtdemper - den som vi er vant til at sålen på joggeskoen gjør for oss. Det er uvant for alle de små musklene i foten, og gir også økt belastning på leggmuskulaturen.

- Du blir utrolig støl i leggene i starten, sier Inger Marie. - Selv etter å ha løpt bare en kilometer, kunne jeg kjenne melkesyren fosse.
For å unngå nye belastningsskader, ga Inger Marie kroppen god tid på å vende seg til skoene og den nye løpestilen. I begynnelsen gikk hun bare med tåskoene i skogen, og hadde med seg tradisjonelle joggesko som avlastning. Etter hvert begynte hun å løpe litt, og fortsatte å veksle mellom tåsko og vanlige joggesko. Nå bruker hun nesten bare tåskoene når hun er ute og løper - hvis hun ikke kaster skoene helt, da. Selv i vinter brukte hun dem, med spesiallagde sokker under. Etter halvannet år ser Inger Marie fortsatt på seg selv som en nybegynner innen barfotløping, og tror ikke hun kommer til å stille barbeint i maratonløp, slik de mest ekstreme utøverne gjør. Det viktigste for henne er at hun nå kan løpe treningsturer tre ganger i uken uten å få smerter.

- Jeg har ikke merket noe til plagene i knærne etter at jeg begynte med barfotløping. Gleden over å løpe er også større enn før. Det føles så mye lettere å løpe slik man gjør uten sko. Mer naturlig.
- Hva med føttene? Blir de ikke ømme og såre?
- Nei, egentlig ikke. De blir nok litt herdet etter hvert. Og tåskoene beskytter fotsålene ganske godt, jeg merker stor forskjell når jeg løper helt barbeint. Det er kanskje derfor det er så få jenter som løper helt uten sko? Vi er liksom ikke så glade i å få gjørme under neglene og træler under føttene!

Seneste

Kanskje er du også interessert i...