© Getty Images

Slik kan du unngå brystkreft

Lær deg faktorene som trigger brystkreft, og senk risikoen. Følg disse enkle hverdagsrådene - start i dag!

10. juni 2013 av Mette Bender

Brystkreft er en av de sykdommene vi kvinner frykter aller mest. Og med god grunn: nesten hver tiende norske kvinne vil oppleve å få brystkreft. Særlig øker risikoen etter overgangsalderen. Fire av fem kvinner som utvikler brystkreft er over 50 år. Heldigvis får vi stadig ny viten om sykdommen, og kan dermed gjøre noe for å forebygge.

Forskning viser at livsstilen har stor betydning for om vi utvikler brystkreft eller ikke. Overvekt, alkohol, usunt kosthold, hormontilskudd og mangel på mosjon er de fem livsstilsfaktorene som øker risikoen for å få brystkreft. Derfor kan vi legge opp en strategi for kanskje å unngå sykdommen.

Omtrent to femtedeler av risikoen for brystkreft er bestemt av livsstilsfaktorer. Engelske og amerikanske undersøkelser viser at det ville vært 40 prosent færre tilfeller av brystkreft hvis alle kvinner levde sunt. Med sunt mener forskerne først og fremst at vi skal være forsiktige med alkohol, få nok mosjon og unngå overvekt. At kvinner i Nord-Europa og USA er vesentlig mer utsatte for brystkreft enn sine afrikanske og asiatiske søstre, tyder på at kosthold og andre livsstilsfaktorer spiller en betydelig rolle. Det har også sammenheng med at vestlige kvinner får færre barn, og har kortere ammeperioder. En omfattende studie som ble gjennomført i 30 land for å undersøke sammenhengen mellom amming og brystkreft, viste at hvert år med amming reduserte risikoen for brystkreft med 4,3 prosent. I tillegg ga hver barnefødsel en risikoreduksjon på sju prosent.
Visse risikofaktorer kan vi likevel ikke gjøre noe med. Et eksempel på dette er hormonenes påvirkning av brystvevet gjennom et langt liv. Vi har heller ingen innflytelse på den risikoen som kan ligge skjult i arveanleggene. Men ved å endre livsstil, kan vi også øke sjansene for å unngå brystkreft.

Hvert år blir nesten 3000 norske kvinner rammet av brystkreft (tallet for 2009 var 2745), og antallet har steget i løpet av de siste 50 årene. Forskerne mener at det henger sammen med at kvinner i dag kommer tidligere i puberteten, går senere inn i overgangsalderen og føder vesentlig færre barn. Samlet betyr dette et langt større antall måneder med normal menstruasjonssyklus, og periodevis høye nivåer av kvinnelige hormoner (østrogen og progesteron). Vår ”hormonhistorie” er rett og slett i gjennomsnitt blitt lengre. Og fordi østrogen, sammen med progesteron, stimulerer veksten av kreftceller, kan det også bety flere tilfeller av kreft.
Heldigvis overlever stadig flere kvinner sykdommen. Legene kan i dag tilby vesentlig bedre behandling enn for bare få år siden. Vi har for eksempel fått en mer effektiv antihormonbehandling, og bedre cellegiftbehandling. I tillegg kommer medikamentet Herceptin, som noen med en viss type aggressiv brystkreft, har stor nytte av.
Hos noen kan nok brystkreft forebygges, mens andre kan være belastet av kjente, eller ukjente, arvelige faktorer. Uansett hvordan din situasjon er, kan en sunn livsstil være til stor nytte. Her følger fem råd som er verdt å merke seg:

 

© tara.no

Brystkreft og hormontilskudd

Dette sier forskerne:
Hormonerstatningsterapier (tidligere HTR-er) av den typen som består av både østrogen og progesteron fordobler risikoen for brystkreft. Dette kommer frem av en rekke internasjonale studier. De hormonpillene som bare inneholder østrogen, øker risikoen med 25 prosent. Men denne typen kan derimot gi større sjanse for livmorkreft.

Derfor virker det:
Når nivået av hormoner synker, blir eventuelle kreftceller ikke lenger stimulert til å vokse. Den forsterkede risikoen ved hormontilskudd synker i løpet av ti år etter at du har holdt opp med pillene. Deretter blir risikoen liggende på et nivå som nesten tilsvarer at du aldri har brukt hormonpiller. Ifølge  Giske Ursin, direktør ved Kreftregisteret, er det mye mindre risiko for å utvikle brystkreft forbundet med at kvinner i yngre år, bruker p-piller som prevensjon. I tillegg har disse kvinnene redusert risiko for å ut-vikle eggstokkreft. Det er derimot noe høyere risiko for brystkreft når kvinner som nærmer seg overgangsalderen, begynner med p-piller.

Dette kan du gjøre:
Undersøk om de plagene du har i forbindelse med overgangsalderen, kan lindres uten hormontilskudd. Tørre slimhinner kan avhjelpes med lokalvirkende midler. ­ - Noe blir likevel absorbert. Det finnes foreløpig ikke nok data til å si med sikkerhet at det ikke påvirker brystene, sier Ursin.

Start her:
Hvis du overveier å skaffe deg hormontilskudd eller holde opp med å ta ekstra hormoner: bestill tid hos legen for en prat om fordeler og ulemper - og alternativer.

 

© tara.no

Brystkreft og alkohol

žDette sier forskerne:
For mye øl, vin og sprit er blant de vesentligste årsakene til brystkreft. Kvinner som drikker tre eller fire alkoholenheter om dagen, har 40-50 prosent større risiko enn dem som drikker én. Minsker du forbruket ditt fra to enheter om dagen til én, minsker du risikoen med hele 10 prosent. Anbefalt konsum er høyst én alkoholenhet om dagen eller sju i uken. Forskere på brystkreft snakker om å senke grensene. Alkohol i begrensede mengder ser ut til å beskytte mot hjerte- og karsykdommer. Det er det du drikker her og nå som teller. Drikker du mindre, synker risikoen.
 
Derfor skjer det:
Alkoholen er risikoforsterkende fordi:

  • Nivået av østrogen stiger når vi drikker.
  • Alkohol inneholder kreftfremkallende stoffer.
  • Alkohol forbruker B-vitaminet folat, og mangel på dette stoffet øker risikoen for kreft.

Dette kan du gjøre:
Bestem deg for å innføre egne grenser for inntak av alkohol. For eksempel tre enheter i uken. Og maks én om dagen. Spre forbruket over flere dager. Innfør et ”lite, men godt”-prinsipp og bestem deg for at du skal skjære kraftig ned på alkohol, men til gjengjeld bare drikke det aller beste. Velg dyr vin fra flaske i stedet for pappvin!

Start her:
Si nei takk hvis du blir tilbudt alkohol. Velg alkoholfrie alternativer, for eksempel en god - og ikke altfor søt - fruktjuice.

© tara.no

Brystkreft og fysisk aktivitet

Dette sier forskerne:
Fysisk aktive kvinner har omtrent 30 prosent mindre risiko for brystkreft enn fysisk inaktive. Forskjellen mellom å være helt passiv og å få regelmessig mosjon er avgjørende. Akkurat hvor mye du trener betyr også noe - jo mer, jo bedre. Men det viktigste er likevel at du ikke er helt inaktiv.

Derfor virker det:
Det er mange grunner til at mosjon virker. Her er noen av dem:

  • —  Immunsystemet fungerer bedre når du trener. Kroppen din kan bedre holde styr på de frie radikalene og drepe kreftcellene.
  • Østrogennivået synker når du trener regelmessig.
  • Mosjon hjelper deg med å holde vekten, noe som igjen beskytter mot brystkreft.

Dette kan du gjøre:
All mosjon teller, men spesielt er det bra å få opp pulsen med kondisjonstrening som rask gange, sykling, svømming og løping. Dessuten er det best å fordele treningen jevnt utover ukedagene. En halv time om dagen er nok.

Start her:
Gå en rask spasertur på en halv time eller mer.

 

© tara.no

Brystkreft og vekt

Dette sier forskerne:
150 forskjellige vitenskapelige studier viser at kvinner som etter overgangsalderen veier for mye, utvikler lettere brystkreft. Risikoen er 30 prosent større for en sterkt overvektig kvinne, enn for en kvinne med normal vekt.

Derfor virker det:
—Fett på mage og bryst er mest skadelig. Magens fettvev produserer mer hormoner enn fett på baken og lårene.
—For mye fettvev gjør deg sårbar for betennelsestilstander som finnes ved noen typer brystkreft.

Dette kan du gjøre:
Finn din idealvekt, og ditt daglige kaloribehov. Du kan regne ut ditt kaloribehov på Internett. Det er individuelt og avhengig av høyde, alder osv. En aktiv, normalvektig kvinne på 45+ kan spise omtrent 2500 kalorier om dagen. Med alderen mister vi muskelmasse og forbrenningen synker. Kvinner legger på seg 0,8 kilo i året ved samme mengde mosjon og kosthold som før overgangsalderen. Ta bare én porsjon, drikk vann før du spiser, dampkok maten eller bruk stekeovnen, og spis masse fullkorn og grønnsaker.

Start her:
Legg opp en kostholdsplan, oppsøk eventuell en ernæringsrådgiver og få hjelp til å legge om kostholdet.

© tara.no

Brystkreft og kosthold

Dette sier forskerne:
Mye tyder på at et kosthold med mye fiber og plantenæring til en viss grad kan dempe risikoen for å utvikle kreft generelt.

Derfor virker det:
Det nærmeste forskerne har kommet en forklaring, er at fullkornbrød, grønnsaker og havregryn inneholder lignaner, som er et planteøstrogen. Lignaner omdannes til stoffet enterolacton i tykktarmen. Kvinner som får diagnosen brystkreft har et lavere innhold av enterolacton i blodet enn andre kvinner. Ut fra dette tror man at lignaner kan ha en beskyttende virkning.
I belgfrukter - spesielt soyabønner - finnes det enda kraftigere planteøstrogener. I asiatiske undersøkelser har man funnet at disse beskytter mot brystkreft, men effekten har vært mindre tydelig blant kvinner i den vestlige verden.

Dette kan du gjøre:
Skift ut alt hvitt - brød, pasta og ris - med grovt. Fyll opp kjøleskapet med bladgrønnsaker som kål, salat, brokkoli, okra, og bok choy.  La rå nøtter være en del av den daglige dietten. (NB! Nøtter inneholder mye kalorier, så inntaket bør begrenses av den grunn.)

Start her:
Kjøp brun ris eller fullkornpasta og kål til middag. Og grovt fullkornbrød, usøtet müsli eller havregryn til frokosten i morgen.

 

 

Kanskje er du også interessert i...