Når magen bestemmer ....

En nøkkel til bedring er å ta grep om eget tanke- og handlingsmønster, fastslår psykologspesialistene Elin Fjerstad og Torkil Berge. De har i samarbeid med lege Bente Bull-Hansen utviklet behandlingsopplegget. Det er basert på vitenskapelige studier fra blant annet Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm.

Behandlingen beskriver de i selvhjelpsboken «Irritabel tarm. Mentale verktøy og tiltak som reduserer symptomer og øker livskvaliteten», som kom ut tidligere i år.

Bakgrunnen forklarer Elin Fjerstad slik:

– IBS kan gi store plager med smerter, oppblåst mage og luft, diaré og forstoppelse. De som er hardest rammet, kan oppleve at livet krymper. På dårlige dager blir man hjemme fra jobb, avlyser avtaler med venner og unngår å trene i frykt for magetrøbbel. Noen prøver å skjule problemene, eller bruker mye krefter på å bekymre seg, planlegge hva og når de skal spise. For mange kjennes IBS skambelagt. Vi snakker ikke like lett om slike plager som vi snakker om den vonde ryggen.

– Mange av våre pasienter har levd med problemene i 15–20 år, fortsetter Torkil Berge.

– De er bekymret for å miste kontrollen, og er på vakt hele tiden. For eksempel kan det være flaut å være lenge på toalettet under et besøk, for ikke å snakke om frykten for å prompe i andres påhør. De kan utvikle et mønster med unngåelse og det vi kaller en «sikringsadferd». Den handler for eksempel om å sjekke ut hvor det finnes et toalett før man går et sted.

I boken «Irritabel tarm» understreker forfatterne at det er mange årsaker til IBS, og at det er viktig med et bredt spekter av behandlingsmuligheter, ikke minst råd om endringer i kosthold.

Utgangspunktet for dette behandlingsopplegget er at IBS kan beskrives som en forstyrrelse i hjerne–tarm-aksen, et sammensatt, toveis kommunikasjonssystem mellom hjernen og fordøyelsessystemet.

Ved IBS går kommunikasjonen i denne aksen på høygir. Tarmen er mer følsom for signaler fra hjernen og reagerer fortere og sterkere. Hjernen har lært seg å prioritere signaler fra mage og tarm, og gir signalene en større betydning enn de egentlig har, forklarer Elin Fjerstad.

– Ved å endre på tanke- og handlingsmønstre, kan man skru ned denne sensitiviteten.

Torkil Berge understreker:

– En viktig del av behandlingen er å lære om hjerne–tarm-aksen, og at man over tid kan roe ned kommunikasjonen.

Konkrete tiltak er ulike mentale strategier og å utsette seg for det man frykter skal gi plager, altså eksponeringstrening og reduksjon i sikringsadferd. Det er også viktig med trening i å begrense antall toalettbesøk.

De som har levd med problemene i mange år, har naturlig nok utviklet vaner, som for eksempel å droppe å spise før et viktig møte på jobben. Å endre en vane tar tid. Derfor legges det opp en individuell treningsplan bygget på en innledende kartlegging. Med dette opplegget erfarer mange at de har mer kontroll enn de tror. Belønningen er mindre plager, styrket funksjon og bedret livskvalitet.

Tren deg til kontroll

Kartlegg dine handlingsmønstre ved IBS. Eksempler på unngåelse og sikringsadferd er å gå en ekstra gang på toalettet for «sikkerhets skyld», kansellere treningsøkten og la være å gå på middagsbesøk.
Hjernen har en vaktberedskap mot signaler fra mage og tarm som opprettholdes av innlærte reaksjonsmønstre: følelser (engstelse, skam, irritasjon), tanker («tenk om jeg ikke finner et toalett») og handlinger (unngåelser og sikringsadferd). Et dilemma ved IBS er at adferd som hjelper på kort sikt, bidrar til å opprettholde plagene på lang sikt.
Sikringsadferd er en form for unngåelse, der man utfører handlinger for å forebygge uheldige episoder og for å prøve å få kontroll over symptomene.
Unngåelse og sikringsadferd blir innlærte vanemønstre som snevrer inn livsutfoldelsen.
Gjennom endring av hemmende tankemønstre og systematisk eksponeringstrening erfarer hjernen at alarmberedskapen kan skrus av