© Getty Images

Økologisk hudpleie under lupen

Slik finner du fram til den sunneste hudpleien i jungelen av økologiske, naturlige og grønne produkter.

12. april 2013 av Maria Lillebo Aavatsmark

Det altomfattende fokuset på helse og sunnhet, både innenfra og utenfra, har gjort økologiske produkter til en trend i full galopp. Ikke bare når det gjelder mat, men også i kosmetikkindustrien. Butikkhyllene bugner av hudkremer, sjampo og sminke med grønn profil, der bilder av trær og blader lover naturlige ingredienser og økologisk fremstilling. Produsentene vet at «rent» selger. Derfor er det mange produkter som markedsføres som grønne, selv om de ikke lever opp til standardene sertifiseringsordningene krever. Men hva betyr egentlig økologisk?

Er alt «naturlig» bra?

Økologisk innebærer kort og godt at plantene er dyrket uten sprøytemidler og kunstgjødsel. Et økologisk kosmetikkprodukt skal  inneholde økologisk dyrkede ingredienser, uten bruk av giftige og ikke-nedbrytbare giftstoffer. At en hudkrem eller ansiktsrens skilter med «naturlige ingredienser«, betyr bare at ingrediensene er hentet ut fra naturen, og sier ingenting om dyrkings- eller produksjonsmetoder. De fleste synes det er nærliggende å anse alt som kommer fra naturen som bedre for helsen enn det som framstilles kunstig. Men er det nødvendigvis slik at naturlige og økologiske ingredienser er bra, og syntetisk fremstilte ingredienser er skadelige?

 - Vi skal være forsiktige med å si at alt naturlig er bra, og alt syntetisk er farlig, påpeker Elbjørg Heimstad, forskningsdirektør ved NILU (Norsk institutt for luftforskning). Ved NILU forsker de blant annet på sammenhengen mellom det vi smører på huden, puster inn og spiser, og hva vi finner i blodet.

 -  Vi har studier som antyder at konserveringsmidler, som parabener, kan være østrogenhermende og dermed forstyrre hormonbalansen. Det vil ikke si at parabener er akutt farlig, men så lenge den usikkerheten finnes bør vi innta en «føre-var-holdning», og heller ty til alternative ingredienser, sier Heimstad.

 I 2010 innførte Danmark et forbud mot parabenene propylparaben og butylparaben i alle pleieprodukter til barn under 3 år. Danske myndigheter har gått ut med generelle advarsler mot bruk av kosmetikk både for gravide, ammende og til babyer. Heimstad mener Norge burde innføre restriksjoner for å beskytte gravide kvinner og små barn.

Kjemikalier hos barna

Cocktail-effekten er det forskerne frykter mest. At blandingseffekten av alle kjemikaliene vi får i oss, gjennom kosmetikk, mat og luft, er kraftigere enn virkningen fra enkeltstoffene.

- Langtidseffekten ser vi ikke før om mange år, kanskje en generasjon frem i tid. Vi er bekymret for at parabener, PCB-er, dioksiner og andre miljø- og helseskadelige stoffer kan påvirke hormonsystemet og gi uønskete effekter hos barn og ungdom. Vi må få industrien til å ta ansvar for hva de produserer. Dersom det finnes bedre alternativer i naturen, som kan erstatte de syntetiske bør disse heller benyttes, mener Heimstad. Hun får støtte fra sin kollega, seniorforsker Torkjell Sandanger.

 - Hvis vi tar en blodprøve av et gjennomsnittlig barn i dag finner vi mellom 200 og 350 forskjellige kjemikalier i blodet, som ikke skal være der, sier Sandanger til Tara.

 I 2010 gjorde han sammen med professor Lund ved Universitetet i Tromsø, en omfattende vitenskapelig studie av 300 middelaldrende norske kvinner, som brukte kosmetikk jevnlig.

Syntetisk betyr ikke skadelig

 - Studien viste at kvinnene som var storforbrukere av hudkrem, der de smurte inn kroppen daglig eller mer, hadde markant forhøyet nivå av parabener i blodet, i forhold til de mer restriktive kvinnene. Jeg skulle ønske at Norge var mer på linje mer Danmark. Parabener forlenger bare hylletida, og er dermed bra for produsentene og salgsleddet, ikke for forbrukeren. Jeg tror vi snart kommer til å se at EU innfører et mer restriktivt regelverk for kosmetikkbransjen, sier Sandanger.

Av kosmetiske ingredienser er det parfymestoffer, konserveringsmidler og hårfargekjemikalier som oftest gir bivirkninger. Innenfor disse kategoriene har du en rekke stoffer som enten er forbudt å bruke, eller som har restriksjoner for bruk i kosmetiske produkter.

Sandanger mener at det viktigste er om kjemikaliene vi smører på huden er skadelige eller trygge. Naturens egne ingredienser kan også være skadelige, ja til og med giftige. Naturlige duftstoffer (såkalte eteriske oljer) kan gi både allergier og utslett, mens bly og kvikksølv kan være giftig.

- Ikke alt er bra selv om det er naturlig. Man kan være følsom for naturlige innholdsstoffer, reagere på dem og kanskje tåle en syntetisk krem bedre. Det er individuelt hva som er best for hvilken hudtype. Vær sikker på at du får råd hos en seriøs aktør som har bakgrunn innen hudpleie. Det er tryggere å kjøpe produkter i en hudpleiesalong enn å kjøpe på internett, er rådet fra Mona Wahr-Hansen Ottho, hudterapeut og ernæringsfysiolog ved Dr. Bondeviks hudklinikk.

Hun synes det er viktig å påpeke at syntetisk kosmetikk ikke er skadelig så lenge det er godkjente ingredienser. Her er det strenge regler og kontroller. 

-  Ønsker noen å unngå syntetiske produkter, eller kunstige tilsetningsstoffer på grunn av sin personlige oppfatning, miljøhensyn, kanskje man er ekstra sensitiv eller følsom mot de vanligste tilsetningsstoffer, så velg gjerne økologisk, sier Ottho.

«Alt» kan stemples økologisk

Økologisk og naturlig er ikke beskyttede ord. Hvem som helst kan skilte med disse ordene på produktene sine. Camilla Schjelderup, hudpleier, makeupartist og innehaver av Gimle Økologiske Parfymeri på Frogner, sier at det er viktig å skille mellom økologisk og sertifisert økologisk.

- Det er mye «grønnvasking» der ute. Kjøper du et produkt sertifisert med et økologisk merke, er du garantert at det fyller strenge kriterier, avhengig av hvilket merke. USDA for eksempel garanterer et produkt som er minimum 90 prosent økologisk, mens ECOCERT nøyer seg med 10 prosent. Selv om ikke alt er økologisk kan du føle deg trygg på at merkene stiller høye krav til innholdet, forsikrer Schjelderup, som legger til at det er mye begrepsforvirring der ute.

- Kjemiske stoffer er ikke farlige i seg selv. Alt vi omgir oss med er jo kjemi. Det finnes mange gode ingredienser som er kjemiske. Peptider, som er en aminosyre, er veldig bra for huden. Spørsmålet den enkelte må stille seg er hvor grønn ønsker jeg å være? Holder det for meg at produktet er fritt for parabener? For det finnes en mengde ikke-økologiske produkter uten parabener. Ønsker du å forsikre deg mot andre stoffer også? Er det viktig for deg med et miljøvennlig produkt som ikke skader naturressursene? Man må bruke nøtta litt! oppfordrer Camilla Schjelderup.

Det kan være en god vane å alltid ta en titt på innholdsfortegnelsen før du kjøper et produkt. 

Lang liste over verstinger

- Det som kommer tidlig på innholdslisten er det som produktet inneholder mest av. Ert parabener nevt tidlig, er det lurt å gå for noe annet. Prøv å unngå parabener hvis du er redd for disse, men listen med verstinger er lang. Mineraloljer er heller ikke noe huden har godt av, da dette bare blir liggende utenpå, sier Ottho.

Hun mener det finnes et hav av ingredienser og næringsstoffer som er bra for huden.

- Fruktsyrer er særlig i vinden for tiden. Fruktsyrer gir en kontinuerlig og skånsom peelingeffekt slik at man motvirker grå og gusten hud. Men fuktighet er uansett uunnværlig for hud som har nådd 40, sier Ottho.

Forkjempere for tradisjonell kosmetikk hevder at økologisk hudpleie ikke gir like god antialdringseffekt som høyteknologisk hudpleie fremstilt i laboratorium. Camilla Schjelderup er uenig.

- I økologisk dyrkede ingredienser er næringsstoffene bedre bevart slik at du får en mer potent ingrediens. Virkestoffene i den økologiske hudkremen er nettopp derfor mer effektiv og næringsrik.

Men økologisk kosmetikk trenger også konservering for å sørge for lengre holdbarhet og hindre bakterievekst. Der parabener utelukkes, brukes urter, anti-oksidanter og oljer som konserveringsmiddel, i tillegg til lufttette pakninger, og plantealkohol (som ikke må forveksles med alkohol fra petroleum). Selv om holdbarheten ofte blir noe kortere enn tradisjonelle produkter, mener Schjelderup det blir useriøst å snakke om at økologiske produkter mister kvaliteter.

- Det blir ikke mindre effektivt av den grunn, men ofte heller motsatt. Det finnes mange smarte måter å konservere på, og parabener er bare verdens billigste måte. Jeg velger økologisk fordi jeg ønsker å utelukke en del ingredienser som er skadelig for kroppen min. Men jeg er ett år unna 40, og jeg vil ha antialdringseffekt også. I tillegg er jeg avhengig av luksusen med god konsistens og god lukt, sier Schjelderup.

© tara.no

Camilla Schjelderup er hudpleier, makeupartist og innehaver av Gimle Økologiske Parfymeri på Frogner.

Her er verstingstoffene:

Muskxylen: finnes i parfyme og såpe. Brytes langsomt ned og hoper seg opp i naturen. Tas opp i dyr og mennesker, som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Kan muligens føre til kreft. Svært giftig for livet i vann, ifølge Klima og forurensningsdirektoratet.

Siloksan (D5): finnes i kosmetikk og pleieprodukter og solkrem. Gir fin konsistens til sjampo og krem. Trygt for forbruker, men brytes langsomt ned i naturen. Usikre langtidseffekter

Triklosan: bakteriedrepende middel i tannkrem, dusjsåper og deodoranter. Svært farlig for livet i vann.

Parabener: syntetisk konserveringsmiddel som raskt absorberes gjennom huden. Kan lagres i fettvev som andre fettløselige kjemikalier. Forskning antyder at parabener gir en østrogenliknende effekt som kan forstyrre hormonbalansen. Kan muligens øke risikoen for brystkreft.

Kilder: erdetfarlig.no, gronnhverdag.no, gimleparfymeri.wordpress.com/hva-er-okologisk

EU-kommisjonen Scientific Committee on Consumer Safety.

 

Hva betyr økologisk?

© Getty Images

Økologisk kosmetikk skal inneholde økologisk dyrkede ingredienser. Skal ikke inneholde GMO (genmodifiserte organismer), parabener (syntetiske konserveringsmidler), nanopartikler, silikoner, syntetisk parfyme og fargestoffer eller petrokjemikalier som mineralolje og petrolatum. Verken råvarer eller ferdig produkt skal være testet på dyr.

Sertifiseringer:

© tara.no

Det skilles mellom miljø- og økologiske merker, men kravene overlapper. Det nordiske miljømerket Svanen og EUs Ecolabel, også kalt «Blomsten», er ikke økologiske, men har de mest omfattende kriteriene for miljømerking. Stiller strenge krav både til råvarer og selve produksjonsprosess (utslipp, energiforbruk og kjemikaliebruk). De mest kjente økologiske sertifiseringen EcoCert Organic i Frankrike, USDA Organic i USA, BDIH i Tyskland og Soil Association i England. I Norge har vi økomerket Debio. EU kom i fjor med sertifiseringsmerket Cosmos.

Forvirrende begreper:

Organic: er engelsk og betyr økologisk. Organisk på norsk, betyr kun at noe er nedbrytbart, ikke at det er økologisk.

Eco: Et engelsk ord som betyr miljøvennlig, ikke økologisk.

Kjemisk: Betyr at stoffet har gjennomgått en endringsprosess. Vann er en kjemisk sammensetning av hydrogen og oksygen. Både økologisk og tradisjonell kosmetikk inneholder kjemikalier.                                             

Syntetisk: Syntetisk betyr at noe er kunstig fremstilt. Det går an å fremstille nøyaktige kopier av stoffer i naturen, slik at selv om stoffet per definisjon er syntetisk, kunne det like gjerne vært naturlig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kanskje er du også interessert i...