Tara-spaltist Lisbeth Pettersen
Tara-spaltist Lisbeth Pettersen

Lisbeth Pettersen (60) har praktisert zen og mindfulnessmeditasjon i 25 år. Hun har bakgrunn som journalist og reiselivsgründer. Lisbeth er født i Nord-Norge, men bor i Oslo, hvor hun jobber frilans som foredragsholder og skribent. Hun har vært fast spaltist i Tara siden 2011, og har gitt ut bøkene Lev mer med mindfulness, og Mindfulness og mental trening.

© Esten Borgos

Meditasjon eller lykkepille?

Spør Taras spaltist Lisbeth Pettersen om meditasjon og mindfulness.

4. april 2017 av Lisbeth Pettersen

Hva gjør du når angst og depresjoner tvinger seg inn i livet og blir en del av hverdagen? Tar du en pille, går i terapi, eller prøver å hjelpe deg selv med alternative teknikker? 

Det enkleste er kanskje å ta en pille, slik mange gjør, ifølge statistikken. For tall fra reseptregisteret viser at mellom 2005 og 2015, økte bruken av antidepressiva årlig med 1100 kvinner i gruppen 40–64 år. Det blir stadig flere som velger medisiner.

«Lykkepillen»

Men om kjemikalieløsningen kan virke enkel og grei, så er den langt ifra uproblematisk. For «lykkepiller», som medikamentene populært kalles, kan ha plagsomme bivirkninger. 

I tillegg debatteres og forskes det på hvor vidt antidepressive medisiner faktisk har noen effekt. Og ifølge videnskab.dk, offentliggjøres bare halvparten av de negative forskningsresultatene, som viser at antidepressive medisiner ikke virker. 

Det anslås at mellom 6 og 12 prosent av befolkningen til enhver tid lider av depresjoner. Symptomene kan inkludere alt fra negative tankemønstre, til håpløshet, selvforakt, nedstemthet og angst. 

Så hva gjør vi – når vi finner oss selv i mørk grøft? 

Kanskje vi går til fastlegen og spør om hjelp. Men fastleger er også individer med holdninger, og meninger. Og kanskje tror vi ikke blidt på noen, men googler for å finne egne svar. Eller prøver meditasjon og yoga, i håp om å stilne de vonde tankene.

Les også: – Ensomhet er blitt vår tids folkesykdom

Kriser kan forandre deg

Vi mennesker er skrudd ulikt sammen, den enes erfaring samstemmer ikke nødvendigvis med den andres. Men noe har vi felles; alle går gjennom kriser, og alle kan lære noe av det. 


Livskriser kan tvinge oss til å foreta nødvendige endringer. Og paradoksalt nok kan du oppleve at livet blir bedre enn noensinne, etter en vond periode. Vi kan forandre oss gjennom en smell. Gjøre krisen til et vendepunkt.

Jeg opplevde en eksistensiell krise i trettifemårsalderen, utløst av at to av mine nærmeste døde. Det begynte med hyppige angstanfall. I en periode gikk jeg i samtaleterapi for å forstå hva som skjedde. Og jeg deltok i gruppeterapi hvor vi snudde opp ned på alt, og spadde oss helt ned i barndommen.


Alle har en barndom, og de aller fleste har opplevd noe traumatisk. Noe som setter spor, og blir liggende å murre i underbevisstheten. Du kan ikke forandre fortiden, men det hjelper å bli bevisst på sine egne sår. 

Innsikt i noe som tidligere var skjult, gir oss muligheten til å akseptere og gi slipp. La kropp og sinn får sjansen til å heles. Bli ferdig. Leve videre.

Møt Lisbeth Pettersen på Taras vår-weekend i Strømstad!

Fant sin egen løsning

Panikkangst var en helt ny opplevelse for meg. Jeg, som var tøff i trynet, hadde dykkersertifikat, kjørte tung motorsykkel og hoppet i fallskjerm – gikk nå rundt med 5 milligram valium i vesken!


Jeg spiste en pille, kjente at den tok brodden av angsten, men jeg begynte aldri å bruke medikamentet. Den lille blå pillen var der, i bakhånd. For jeg innså at nye angstanfall kunne sette spor i hjernen. Jo flere repetisjoner, jo dypere spor, tenkte jeg. Her måtte det skje noe, fort.

For å lære mer om sinnets funksjon, og tankenes innvirkning, begynte jeg å utforske alternative teknikker som meditasjon og mindfulness – og fant min løsning. Etter et halvt år var det helt slutt på angstanfallene. Jeg var ikke lenger redd for å bli redd. Teknikkene, som var en akutt form for selvhjelp, ble til en livsstil. Jeg utdannet meg til meditasjonslærer.

Mitt syn på piller, uansett hva det gjelder, er pragmatisk. Må du, så må du, men prøv samtidig å finne noen løsninger som er bærekraftig. Som holder i lengden.

Gjør øvelse for å flytte oppmerksomheten

Lukk øynene og følg pusten som går inn gjennom nese eller munn. Kanskje kjenner du litt kjølig luft som går ned i halsen, og at magen utvider seg.

Fortsett å puste i normalt tempo, men fokuser på pusten; bli med pusten inn og ut med hele din oppmerksomhet. 

Når du oppdager at oppmerksomheten din har vandret opp til hodet, så slipp tanken og flytt oppmerksomheten tilbake til pusten.

Hvis du bruker denne meditasjonen daglig, vil du bli mer oppmerksom på hvor uoppmerksom du er – og sakte ta tilbake noe av makten tankene har over deg.

Overlege og spesialist i almmennmedisin, Audun Mysjka.
Overlege og spesialist i almmennmedisin, Audun Mysjka. © Esten Borge

Tror «lykkepillen» kan misforstås

Overlege og spesialist i allmennmedisin, Audun Myskja, mener at man ikke bør være for kritisk til bruken av antidepressiva. Og at det i noen livssituasjoner er nyttig og nødvendig.


Men han misliker populærbetegnelsen «lykkepiller», og tror kallenavnet gjør at mange misforstår hva det faktisk handler om. For antidepressive medikamenter er ikke ment å gjøre oss lykkelige, bare å stabilisere stemningsleiet og forkorte depressive perioder.

«Mange pasienter beskriver det som å bli holdt i en ramme; at de svinger og føler mindre. Antidepressiva gir forflatning av følelseslivet, ja, men når følelseslivet er et mareritt, trenger mennesker hjelp.» 

Myskja, som driver et tverrfaglig senter for hjelp til selvhjelp, ser på meditasjon, trening, og riktig kosthold som verktøy for følelseslivet, og som forebyggende støttebehandling. I boken Finn din indre kraft, som også er utgitt på dansk, beskriver han metoder som kan forvandle vanskelige følelser som angst og depresjoner. 

«Det er en stor samfunnsoppgave å gi utsatte enkeltpersoner og grupper gode verktøy til å håndtere følelseslivet fra barnehagealder og oppover. Mange sliter med å takle motgang, og vi vet at livsstilsvalg kan gi positiv endring. Å lære seg å bruke selvhjelpsmetoder kan redusere risikoen for behandlingstrengende depresjon.»

Audun Myskja, mener det er viktig å komme tidlig i gang, og at det vil avlaste presset på helsevesenet at flere mennesker får en varig opplevelse av mestring.

Les også: Gestaltterapi var det Marit Slagvold hadde lengtet etter.

Tankene som skaper trøbbel

Å kvitte seg med fobier og kurere tvangstanker blir tradisjonelt sett på som en stor jobb, men nå er det kommet en kvikk fiks for den type utfordringer. 

Et firedagers behandlingsopplegg som har vist seg så effektivt, ifølge Dagens Medisin, at psykologer fra andre land kommer til Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) i Bergen, for å lære mer.

Det er professor Gerd Kvale, og psykolog Bjarne Hansen, som sammen har utviklet en konsentrert behandlingsform av Obsessive Compulsive Disorder (OCD). 

Metoden som brukes er eksponeringsterapi, og behandlingsopplegget skal nå også prøves ut på voksne med panikklidelser, og sosial angst. 

Hvordan vi enn snur og vender på det, så er det tankene våre som skaper trøbbel. Og som vi vet: alle veier fører til Rom.

Kanskje er du også interessert i...