© Getty Images

Fra misunnelig til fri

Misunnelse er en "forbudt" følelse, selv om vi alle kjenner på den. Slik kan du snu misunnelsen til raushet, og bli et friere menneske.

2. desember 2014 av Anne-Karine Strøm

Misunnelse regnes som en av de mest nedrige følelser i mennesket. Når vi kjenner stikk av misunnelse over at andre har det som vi ønsker oss, da føler vi det usle ”misunnelsesdyret” gnager. Men ifølge psykologer trenger vi ikke skamme oss. Vi har nemlig alle disse følelsene.  

Å kjenne misunnelse handler ikke bare om å ønske seg andres egenskaper, ting eller eiendeler. Det kan like gjerne være en følelse av at andre er i en bedre situasjon enn en selv, og at man kjenner seg som en taper til sammenligning. 

Mindreverdighetskomplekser

Psykolog Sondre Risholm Liverød har tatt for seg misunnelse som psykologisk fenomen.
- Misunnelse handler mye om at vi har en tendens til å sammenligne oss med andre, og at vi devaluerer det vi selv oppnår. 
Det er nær sammenheng mellom misunnelsen, selvfølelsen og evnen til å være takknemlig. Å sprenge misunnelsestabuet går gjennom å være åpen om sin egen sårbarhet og akseptere alle nyanser som vi mennesker har. Likevel er det utfordrende fordi vi lever i et samfunn hvor vi skal være vellykkede, fremgangsrike, klare alt og prestere. Og vi sammenligner oss gjerne med andre som tilsynelatende har suksess og fikser alt. Samtidig oppfordres vi stadig til å tenke positivt. Misunnelse regnes derimot som en negativ egenskap, så i stedet prøver vi å skjule og fornekte følelsen så godt vi kan, sier Risholm Liverød. 

 

Psykolog Sondre Risholm Liverød driver blant annet
nettstedet WebPsykologen.

- Bak misunnelsen kan det ofte skjule seg en underliggende følelse av mindreverdighet i forhold til en bestemt situasjon. Under slike omstendigheter blir all anerkjennelse som tildeles andre når det gjelder prisverdige talenter og kvaliteter, en kilde til irritasjon og misunnelse, hevder psykolog Risholm Liverød.

Mest misunnelse blant likemenn

Filosof Einar Øverenget knytter misunnelse til det norske likhetsidealet. I et intervju med Vårt Land gir han uttrykk for at den er sterkere i et land som Norge fordi det er små forskjeller mellom folk. I samfunn med større sosiale ulikheter derimot, har folk lettere for å akseptere at kun noen få har alt. Samtidig mener han at det er viktig å skille mellom den ufarlige misunnelsen og den mørke. Når vi for eksempel betrakter naboens nye bil, og sier: ”Åh, jeg misunner deg den lekre bilen”, er det en talemåte som gir uttrykk for beundring. Mens stikkende, grønn misunnelse er noe vi er redd for å innrømme.  

Han får støtte isine teorier av den svenske psykologen Nina Korvela, som har skrevet en avhandling hvor hun blant annet tar for seg misunnelse. En av hennes teorier er at misunnelse bunner i at vi sammenligner oss med andre. Hun mener også at misunnelse har sammenheng med likhetsprinsippet. Jo likere vi er hverandre, jo større grobunn for misunnelse.

- Vi bruker som oftest mennesker på samme alder som oss selv som referanser i forhold til å måle våre egne suksesser eller fiaskoer. Og dersom misunnelsen regjerer, ligger selve ulykken nettopp i behovet for å se våre egne fordeler og vinninger i relasjon til andres. Det fører ofte til at vi glemmer å sette pris på det vi selv oppnår og egne kvaliteter. I stedet for å være takknemlig, ødelegges gleden ved å registrere at noen har klart det bedre enn oss, sier psykolog Sondre Risholm Liverød. 

- At følelsen først og fremst er rettet mot ens jevnaldrende, gjør det nærliggende å anta at den har utgangspunkt i en underliggende oppfatning av ”rettferdighet”, eller tanken om lønn som fortjent. De fleste av oss, selv de beste og mest vellykkede, har kjent misunnelse. I motsetning til andre følelser som forblir latente, kan det drive oss til handlinger basert på forkvaklede tanker. Misunnelse gjør oss også blinde for den innsatsen som suksessfulle personer har investert i aktuelle prosjekter. Samtidig reduserer misunnelse oppmerksomhet på de spesielle evnene vi selv besitter, mener han.

Kur mot misunnelse

Følelsen av misunnelse forpester våre evner til å verdsette egne prestasjoner. Om vi i stedet vender fokuset mot de spesielle evnene vi selv besitter, vil vi sette mer pris på det vi oppnår på egen hånd. Når vi for eksempel involverer oss i prosjekter for å fremme egen karriere, eller engasjerer oss i høyere målsetninger og finner verdi i de aktivitetene vi foretar oss, vil våre prioriteringer og vårt fokus ta såpass stor plass at misunnelsen mister fotfeste. Den beste kuren for misunnelse er derfor engasjement og fokus på egen innsats og målsetninger, uten å være overdrevent opptatt av å måle sin suksess eller fiasko ved å sammenlikne oss med andre, hevder psykolog Sondre Risholm Liverød.

Misunnelse bygger på dårlig selvfølelse 

Jo dårligere selvfølelse, jo vanskeligere er det å unne andre suksess, mener professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Siri Gullestad. I et intervju om misunnelse i Aftenposten, hevder hun at den beste måten å komme misunnelsen til livs på, er å verdsette seg selv og ha en god selvfølelse. Grunnlaget for god selvfølelse legges i oppveksten, det handler om samspill og å få bekreftelse av foreldre, søsken og andre nære personer. Samtidig bærer de fleste på sår fra barndommen og tidligere opplevelser som gjør at vi er usikre og savner bekreftelse. Ofte kan det derfor være et misforhold mellom hvordan vi fremstår utad, og hvordan vi føler oss innvendig. Bak fasaden kan det skjule seg en følelse av frykt for at man ikke holder mål. En sterk drivkraft hos oss mennesker er å opprettholde et ønsket selvbilde. God selvfølelse gjør oss også rausere overfor andre, mener hun.

Kathrine Aspaas: Fra misunnelse til beundring

- Om vi innser at den ubehagelige misunnelsen handler om oss selv, kan vi ta ansvar og bli friere mennesker. Det gjør oss sannere og mer sjenerøse, mener siviløkonom, journalist og forfatter Kathrine Aspaas (47).

Kathrine Aspaas (47) står frem med sin egen
misunnelse i boken "Raushetens tid". 

Hun har skrevet boken ”Raushetens tid - Fra misunnelse til beundring” (Aschehoug 2012). Her tar hun blant annet utgangspunkt i egne erfaringer som viser hvordan vi ved å erkjenne vår sårbarhet og vedkjenne oss følelsen av misunnelse, kan utvikle oss til sannere, friere og rausere mennesker.
I boken har hun utforsket rausheten i både næringsliv, politikk, forskning og sitt eget privatliv, og konklusjonen er at vi er på vei mot en rausere og fredeligere tid. Vi må begynne med oss selv og ta et oppgjør med vår egen historie.

Avslørte sin egen misunnelse
Aspaas forteller om sitt eget vendepunkt høsten 2009: Hun befant seg på et bunnpunkt i livet. Ni måneder i forveien hadde hun avsluttet et 13 år langt arbeidsforhold til Aftenposten, der hun jobbet som kommentator og journalist innen økonomi. Hun følte seg ensom og deprimert. På det hun opplevde som en av sine verste dager var hun innleid som programleder for å intervjue forfattere på en stor litteraturfest i Operaen, arrangert av Bokklubben. Her fortalte forfatterne om sin sårbarhet og våget å dele den med publikum i en fullsatt sal. Under samtalene følte Kathrine at hjertet begynte å banke. Plutselig kjente hun at hun måtte si noen sannhetens ord for egen del. Hun vender seg mot salen og kommer med følgende erklæring:

”Det er enkelt å snakke om sårbarhet. Men det virkelig skumle er å vise den frem. Det skal jeg forsøke nå, for jeg har en av de aller verste dagene akkurat i dag.”

Hun forteller så publikum om søsteren som har fødselsdag denne dagen, og som hun er så misunnelig på at hun nesten ikke klarer å samle tankene om jobben hun er på. Søsteren har alt, en mann som hun elsker og som elsker henne tilbake, to skjønne barn, et hus med hage, en flott jobb og karriere, mens selv er hun singel, barnløs, uten fast jobb og fylt av frykt og usikkerhet for fremtiden. Det er dryppende stille i salen. Så bryter applausen løs, folk reiser seg og noen roper ”Bravo!”

- Der og da opplevde jeg en enorm lettelse. Ved å vise min egen sårbarhet, og vedkjenne meg misunnelsen, var det som å sprenge en tabugrense. Jeg kjente varme, aksept og kjærlighet - og at folk kjente seg igjen, sier Aspaas.

Mot et rausere samfunn

De siste to årene har hun vært på en kontinuerlig foredragsturné med utgangspunkt i boken ”Raushetens tid - Fra misunnelse til beundring”, der hun blant annet tar for seg fenomenet misunnelse. Både i boken og foredragene legger hun vekt på viktigheten av å vise sårbarhet, slik at man kan utvikle seg til modne mennesker og frigjøre seg fra frykten. Ved å vedkjenne seg sårbarheten kan en bevege seg fra misunnelse til beundring. Det åpner for kjærlighet, fryd, livsglede og undring, større tillit og menneskelig rikdom.

 

Kathrine Aspaas mener generelt vi er på vei mot en endring i menneskesynet. Som sivil­økonom og journalist innen økonomi ser hun endringer ikke bare i næringslivet, men på alle nivåer.                           

- Fremtidens økonomi kommer ikke utelukkende til å dreie seg om forvaltning av penger, men om forvaltning av mennesker. De samme endringene er også på gang innen politikk, samfunn og mellommenneskelige forhold. Vi lever i en overgangstid hvor vi opplever store endringer. Det mekaniske menneskesynet som har hersket siden den industrielle revolusjonen startet på 1700-tallet, er på vei mot det organiske og helhetstenkende. Vi beveger oss fra kunnskapssamfunnet til menneskesamfunnet. I økonomien vil vi bevege oss fra kampen om knappe ressurser (gull, sølv, olje osv.) til samarbeid om rike ressurser - alt det blir mer av jo mer vi bruker dem: tillit, omtanke, kunnskap og visdom. 

Den amerikanske elbilprodusenten Tesla viste oss et eksempel i år, da de åpnet alle patentene sine og sa: ”Bli med oss å forske på dette. Vi må løse verdens problemer sammen!” Vi er også i ferd med å bryte tabuer og dele fellesmenneskelige opplevelser av sårbarhet og tap. Dette er økonomi så det suser!  

Alle går igjennom prøvelser, men i stedet for å sitte bak gardinene og gjøre følelsene til hvert enkeltmenneskes ansvar, vil de bli løftet frem i lyset og gjort til allmenne problemer. Denne utviklingen vil gjøre oss rausere og åpne for nyanser. Sårbarhet er nøkkelord på terskelen til en ny tidsånd der kjærlighet, omtanke og raushet blir motvekt til misunnelse, frykt og bitterhet, mener Kathrine Aspaas.  

Kanskje er du også interessert i...