© Marthe Reienes

Voksenblakk og barnslig sur

Er det en menneskerett med et fett kjøkken?

12. august 2016 av Siri Gjelsvik

Det kommer ikke noe fra Seks og samliv denne uka. Vi (og med vi mener jeg meg, men jeg trenger å gjemme meg bak noe større) er blakke og sure. Voksenblakke og barnslig sure.

Vi har kjørt noen mil i Danmark i sommer. Dansk radio er enerverende. «Alle har rett til et fett kjøkken!», gjentok en radioreklamerøst alt for mange ganger. Hva da «alle har rett til et fett kjøkken»? Et fett kjøkken koster penger, selv med både tres og fjers prosent rabatt. Jeg har stekefett på kjøkkenveggen, og det er det nærmeste jeg kommer fett kjøkken på ganske lenge.

– De får det jo til å høres ut som det er en menneskerett med et fett kjøkken, blåste jeg ut.

– Jadajadajada, kom det fra representanter i baksetet som ikke har betalt en regning i hele sitt liv.

Vi har ikke et kjøkken for interiørbladene. Vi har fliser på badet fra nitten pil- og bue, som ikke er dårlige nok til å skiftes, men ikke er bra nok til å likes. 

Vi er gode på gjenbruk og restefest og driver ikke med dyre ferier. Alle barna har ikke hvert sitt rom, de får ikke alle de nye klærne de ønsker seg, og vi sitter oftere i en haug hjemme i sofaen og ser film på Netflix enn vi går på kino. Sånn er det bare. 

Voksenblakk er ikke fattig, men det kan av og til være litt kjedelig. Det er fort gjort å bli litt voksenblakk etter en skilsmisse, for eksempel. Det går over (det må gå over! Si at det går over!), men i mellomtiden er det litt sånn sitte-og-holde-pusten-og-håpe-at-ikke-vaskemaskinen-ryker, fordi buffer er noe vi bare har hørt om. 

Omtrent som fett, dansk kjøkken, altså. Det er sikkert bra å ha, men kan det spises?

Anyway. Vi kom hjem fra ferie. Virker komfyren? Nei. Herlig.

Ut på nettet, lete stekeovn, inn til forhandler, bli glad for å finne litt rimeligere utstillingsmodell, finne noen med tid og tilhenger som kan hjelpe til med frakt, komme hjem, lempe ut gammel komfyr, plugge inn ny, og PANG! sa det, i hele den ikke interiørbladtilpassede leiligheten, for selv om sikringen skal være sterk nok, hjelper det fint lite når den nye komfyren sørger for både smell og fyrverkeri når vi prøver å koble den til. 

Slitne, svette, voksenblakke mennesker tar ikke sånt med godt humør. Det var kanskje like greit at kundeservice ikke svarte, det er en del ting det er bedre å rope ut i lufta uten at noen hører. 

Bortsett fra 15-åringen som tilfeldigvis var i nærheten, og påpekte at det var opptil flere ord der som var helt nye for henne.

Så hvis dere kan unnskylde meg, så har jeg to komfyrer som ikke virker, kort lunte og dårlig humør. Det kommer ikke noe fra meg denne uka. Jeg kommer sterkere tilbake.

I mellomtiden, send penger.

Faen:
Faen:

Når man har to ødelagte komfyrer og ikke engang kan lage bannekaker.

© Siri Gjelsvik / @sirigj

Kanskje er du også interessert i...