Lisbeth Pettersen, mindfulness, meditasjon
Mindfulness:

Hvordan bli mer til stede i livet og ha det bra? Lisbeth Pettersen (60) ser nærmere på ny forskning som angår kvinner av i dag og hvordan urgamle meditasjonsteknikker kan hjelpe i hverdagen.

© Esten Borgos

– Vi har alle opplevd noe som lager sår og former oss som vesen

– Grunnstemninger fra barndommen betyr mye for hvordan vi føler oss i livet, sier spaltist Lisbeth Pettersen. Noe skjedde, vi husker det og føler smerte over episoder som hendte for lenge siden. – Men vi kan jobbe videre med kortene vi har fått utdelt.

Hjernen lar seg påvirke hele livet. Den utvikler seg, tilpasser seg, og gjør det den tror er best for at innehaveren skal ha et godt liv. Bare hør hva den erfarne psykologspesialisten Mogens Albæk, som jobber med kompetanseheving og formidling innen psykologi og traumer, kan fortelle:

– Forskningen viser at hjernens evne til omprogrammering teoretisk sett er til stede i betydelig grad gjennom hele livet. Utfordringen er at hjernen ikke gjør dette av seg selv. Den trenger at nye erfaringer gjentas. Og det krever en aktiv og utholdende samhandling mellom eieren og andre mennesker. Familie og venner er viktige, og noen ganger er også en behandler nødvendig. Og så er det fortsatt mye vi faktisk ikke vet om hjernen. Det er derfor ikke slik at vi alltid vil få resultatene vi ønsker.

– Få et bevisst forhold til følelsene

Så hva kan man gjøre selv i voksen alder for å komme over opplevelser som har brent seg fast i sinnet?

– Vi kan for eksempel øve oss på å kjenne etter hva som skjer med oss, og i oss. Få et bevisst forhold til følelsene våre. Alle følelsene – også de vi ikke liker. Vi kan bli mer fortrolige med dem, vedkjenne oss dem. Og på den måten lære at våre følelser er nettopp det. Følelser. Ikke et avtrykk av virkeligheten, men vår personlige måte å oppfatte verden på.

Alle mennesker har en grunnstemning, en programmering som dannes i tidlige år og som blir bestemmende for hvordan vi føler oss. Barndomsopplevelser betyr mye, men det er ikke slik at tidlige barndomsopplevelser alene avgjør hvordan livet vårt vil forløpe, forteller Albæk.

– Vi utvikler og tilpasser oss hele livet, men hvordan vi ble behandlet som barn spiller en betydelig rolle for hvordan hjernen utviklet seg tidlig i livet. Det er disse erfaringene som «programmerer» hjernens grunnstemning.

– Noen av oss blir lekende, gledesøkende og nysgjerrige barn med evne til å nyte og til å fryde seg. Andre blir barn som er på vakt, forsiktige. Skanner omverdenen for fare, reserverte og selvbegrensende. Denne grunnstemningen vil vi ha med oss også inn i ungdoms- og voksenlivet. 

Mogens Albæk
Erfaren ekspert:

Psykologspesialisten Mogens Albæk jobber med kompetanseheving og formidling innen psykologi og traumer.

Stille nye krav til behandlere

Psykologien har tradisjonelt sterkt fokus på diagnoser, hvor går moderne psykologi?

– Diagnoser vil nok fortsatt være med i bildet, sier Albæk. – Diskusjonen går i større grad mellom om vi fortsatt skal ha symptomdiagnoser som stilles på bakgrunn av konkrete symptomer, eller om vi i større grad ønsker oss diagnoser som stilles på bakgrunn av antatte årsaksforhold.

– Vi som er kritiske til dagens system, er for eksempel redd for at et barn som blir deprimert fordi det utsettes for vold, kan risikere at symptombildet peker på depresjon, og at volden forblir uavdekket. Det er selvsagt viktig å behandle deprimerte barn, men det blir meningsløst hvis man ikke samtidig beskytter barnet mot mer vold.

Mogens Albæk mener dette betyr at vi må stille nye krav til behandlere.

– De må lære seg å være konstant nysgjerrige, ikke bare på sykdomsbildet til pasienten, men i større grad spørre: hva er det hun har opplevd som satte i gang dette? Forskning peker i økende grad på at mange psykiske tilstander har sitt opphav helt eller delvis fra opplevde krenkelser og traumer.

Den perfekte barndommen finnes ikke

Den dårlige nyheten er altså at den perfekte barndommen neppe finnes. Vi har alle opplevd noe som lager sår, arr i hjernen og former oss som vesen. Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe med det som voksne. Vi kan jobbe for å utvikle mer innsikt, slik at vi både husker, men også takler det som har vært. Slik at noe leges.

Ja, vi kommer fra småsyke, knekte eller totalt radbrekkede familier. Ødelagt av sykdom, vold, likegyldighet eller ren dumskap. For noen er sårene så dype at det er nødvendig å åpne dem og fjerne dødt arrvev. Trenge ned i materien og få profesjonell hjelp til å rense sårene så de kan gro uten å bli betente, og unngå at de infiserer resten av oss.

For andre igjen er det nok å se det som har vært, akseptere og gi slipp. Ikke gi opplevelsen mer oppmerksomhet, og heller være her og nå.

Samtale som verktøy

Psykologien bruker primært samtalen som verktøy. Terapeuten stiller spørsmål som kan åpne sinnet og la forbudte eller vonde tanker få luftet seg. Det kan gi aha-opplevelser og ny innsikt.

Samtaler med gode venner kan også hjelpe oss til å se på sår og arr. Men for å åpne seg, trengs det et menneske du både er sikker på vil deg vel, og som dessuten har evne til å lytte. Det er ikke alltid lett å være en god, passiv lytter. Det som blir sagt får i gang assosiasjoner hos den som lytter, egne tanker tar av, man mister fokus og blir raskt en ubrukelig samtalepartner.

Stillhet kan virke helbredende

I meditasjon bruker vi stillhet. Med litt erfaring vil du oppdage at stillhet roer ned og virker helbredende. Vi setter oss til rette, lytter passivt til det som skjer rundt oss, og flytter deretter fokus til støyen på innsiden. Når du lytter innover blir du bedre kjent med den ubevisste bakgrunnsmelodien i livet ditt. Og når du er blitt noe bevisst følger også muligheten til endring. Og nye valg.

Ja, grunnstemninger vi har med oss fra barndommen, har satt en klang som betyr mye for hvordan vi føler oss i livet. Men forskningen er klar på at vi kan jobbe videre med kortene vi har fått utdelt. Og med litt flaks kan vi begynne å føle oss OK, og kjenne at det holder. 

Øvelse:

Hvordan har du det? Begynn gjerne med kroppen, bruk oppmerksomheten som skanner. Har du spenninger, noe som trykker eller klemmer? Gi hver kroppsdel individuell oppmerksomhet. Strammer det noe sted, så stopp og legg hånden der spenningen sitter. La hånden din ligge på stedet i noen minutter. Trekk pusten dypt et par ganger, og lat som om du puster luft inn i området som er anspent, eller som gjør vondt. Pust normalt igjen. Slipp taket i alt. Let go.

Kilder og mer informasjon: rvtssor.no. Øvelsen er fra boken «Mental trening & mindfulness»

Kanskje er du også interessert i...