Marthe Reienes

En hyllest til en våken venn.

© Johs Bøe

- Søvnløshet er så poetisk vakkert. Så lenge det ikke gjelder deg selv.

Det er først når du sover godt at du kan være helt våken.

23. februar 2017 av Marthe Reienes

Du har ikke sovet en hel natt på mange måneder. Det er for mye spenning i kroppen. Denne nye leiligheten med den vanvittige utsikten gjør deg søvnløs og døgnet sømløst. Et evig buldresus. 

Alt skriker brytningstid, på godt og vondt. Blinkende lys og byggelyder. Jernplater skal ned i jorda med stor kraft. Nye monumentale bygg reises. Byen og verden endrer seg rett utenfor stue­vinduet ditt. 

Og det suser. For mye stimuli. For mye uro. Du popper sovepiller som gir deg noen få dirrende timer søvn om natten og som gjør deg ullen og uengasjert på dagtid. Musklene skriker og nakken lyner. Men du funker, alt funker, du produserer, leverer, for du har jo fått livet i gave og da legger man seg ikke bare ned. Utakt er greit, utakk er aldri det.

Søvnløshet er så poetisk, nesten romantisk. Smak på ordet: Insomnia. Så vakkert og vart. Så lenge det ikke gjelder deg selv. Virkelighetens våkenetter er traurige og trøttende.

Det er mørketid og lite å stå opp for. En president takker av og rører folket og seg selv til tårer ved å fremheve kona som sin bestevenn. En annen tropper på og skriker forstyrrende ord med caps lock på Twitter. Et sted sitter noen og ler med kyrilliske bokstaver.

Du kutter ut kaffe, bytter til urtete. Meditasjon. Yoga. Inhale. Exhale. Du puster, er like våken.

Medisinen er en venn. Et møte med en venn er alltid medisin. En god middag, ikke laget av noen av dere, et måltid av delikatesser fra havet, dratt opp og tilberedt av noen som kan det de driver med. Ishavsrøye omsorgsfullt omringet av myke jordskokker og sprø hasselnøtter, skalldyrbisque voktet av søte sjøkreps. Og dette: En venn som har kjent deg lenge, ingen tid som kastes bort på forklaringer, bare pludring og latter og to kjerner som snakker sammen. Så ur-aktig det kan bli i vår hypermoderne tid: Dele et måltid, dele tilhørighet.

En venn som overnatter på sofaen fordi hun ikke trenger å dra hjem. Du legger deg og hører at hun slukker lys, hun trykker på alle bryterne, de riktige bevegelsene ligger ikke automatisk i hendene. Plutselig blir det stille. HELT stille. Det er en lyd som forsvinner. Hun har skrudd av ventilasjonsanlegget. Så enkelt. Du har ikke tenkt på det en gang. Det evinnelige buldresuset er borte. Stillheten er tett som en bomullsdott rundt hodet. Du sovner uten at du merker det. Ny letthet. Indre ro.

Søvn er medisin. En venn er alltid medisin.

Det er først når du sover godt at du kan være helt våken. Klarer du det ikke selv, er det lurt å ha en våken venn.


Marthe Reienes (37) er journalist og spaltist på tara.no. Følg henne gjerne på Instagram og Facebook.

Kanskje er du også interessert i...