Lisbeth Pettersen
Vår ekspert:

Lisbeth Pettersen (60) har praktisert zen og mindfulness-meditasjon i
25 år.

© Esten Borgos

– Nødvendig og smart å trene opp impulskontrollen

Livet består av øyeblikk. Det ene etter det andre. Og den impulsen du velger å følge akkurat nå, kan få enorme konsekvenser for resten av livet.

27. august 2017 av Lisbeth Pettersen

God impulskontroll er sentralt for et godt liv. Bare spør de som sitter i fengsel, og som handlet impulsivt i et fortvilet øyeblikk. Dårlig impulskontroll knyttes både til utagerende adferd, men også til selvskading. 

Marshmallowtesten

Det har vært forsket mye på impulskontrollen. Det klassiske eksempelet er marshmallow-testen, som forskere fra Stanford gjorde på 1970-tallet, hvor småbarn ble fristet av søte skumputer. Barna måtte ta en avgjørelse: Spise nå, eller vente litt, og få to skumputer i stedet. Godteritesten var ment å måle barnas medfødte anlegg for impulskontroll.

Senere har et team av forskere fra University of Rochester gjort forsøket på nytt, men endret på omstendighetene. De kom frem til at miljø kan ha vel så mye å si for utholdenheten som gener. Og at utholdenhet ikke alltid er lurt. Noen ganger kan det være direkte smart å spise skumputa med det samme!
Det viste seg nemlig at forventningene også spiller inn. Hvis barnet var vant til at ting som ble lovet, også ble holdt, hadde de bedre styring på impulskontrollen og klarte å vente. I motsatt fall, hvis de visste at de kanskje ikke fikk en skumpute til, som lovet, og kanskje til og med mistet den første skumputen, så var det opplagt smart å spise den ene snarest mulig. Dermed er vi tilbake i den gamle visa om arv og miljø.

– Nødvendig og smart å trene opp impulskontrollen

Men hva kan vi gjøre i voksen alder hvis impulskontrollen stadig fører til dårlige beslutninger? Eller til og med kortslutninger.

Bedriftsrådgiver Erik Møller bistår virksomheter med lederutvikling og endringsprosesser. Han mener det både er nødvendig og smart at spesielt ledere trener opp impulskontrollen.

– Forskningen viser at cirka nitti prosent av alle endringsforsøk ikke innfris. Vi starter med høy motivasjon og viljestyrke, men så sklir det ut, og så er vi tilbake i den gamle, innarbeidede væremåten, sier Møller.

– Problemet er at «autopiloten» slår inn. Autopiloten aktiverer det vante reaksjonsmønsteret i hjernen. Hvis du vil forandre deg, for eksempel bli bedre på å motstå fristelse, er det derfor nødvendig å skape et lite mellomrom mellom impuls og handling.

– Det er dette som skjer når vi for eksempel teller til 10. Da stopper vi automatikken og får sjansen til å ta et bevisst valg. Vi kan også trene oss opp til bedre selvkontroll gjennom å praktisere mindfulness eller andre avspenningsteknikker regelmessig. Slike metoder gjør oss mer bevisste, dermed kan vi unngå å bare reagere automatisk, og av gammel vane.

Eksperten:
Eksperten:

Bedriftsrådgiver Erik Møller

© Privat

Reptilhjernen og menneskehjernen

Erik Møller mener det er mye å hente i Daniel Kahnemans bok «Thinking Fast and Slow». Kahneman, en israelsk-amerikansk psykolog og nobelprisvinner i økonomi, er kjent for sin forskning på beslutningspsykologi, adferdsøkonomi og lykkeforskning.
Forskning som hyppig benyttes i ledertrening.

– Forskning viser at hjernen vår har to systemer. Reptilhjernen, eller det varme systemet, og menneskehjernen, det kjølige systemet. Reptilhjernen ligger i lillehjernen og representerer overlevelsesinstinkt, automatiserte impulser og adferdsmønster. Eller det som beskrives som «autopiloten».

– Autopilotens hovedoppgave er å overvåke omgivelsene for å holde oss trygge. Den får oss til å agere ved ethvert tilløp til avvik fra det normale. Dessuten belønner den oss med dopamin, et signalstoff som er tre ganger mer avhengighetsskapende enn kokain, når vi holder oss innenfor komfortsonen og de etablerte vanene, forklarer Møller.

Det Andre systemet, menneskehjernen, er lokalisert i hjernebarkens frontallapper. Kahneman kaller det «selvkontrollen». Her skjer refleksjoner og planlegging.

– Utfordringen vi står overfor når vi ønsker å endre oss, er at autopiloten er mye raskere og langt mer utholdende enn selvkontrollen. Sammenlignet med en datamaskin, så bearbeider autopiloten 11 millioner bits per sekund, mens selvkontrollen bare klarer 40 bits i sekundet.

– Ledere trenger selvinnsikt

Så hvordan hamle opp med alt dette hvis man vil ta opp kampen og bli bedre på noe? Eller kvitte seg med en uvane? Hemmeligheten er en kombinasjon av selvinnsikt, kunnskap og trening, mener Møller.

– Ledere trenger selvinnsikt for å bli mer bevisst på hvilken effekt adferden deres har på kolleger og medarbeidere. Vi kan ikke endre det vi ikke er bevisst på. Modellen jeg benytter i endringsprosesser, kaller jeg F.E.I.L. (Fakta, Erkjennelse, Intensjon og Læring). Her lærer ledere det grunnleggende om hvordan hjernen fungerer, får kunnskap om hvordan man kan styrke selvkontrollen og utvikle en lærende teamkultur. Så må de trene på impulskontroll og innarbeide nye vaner i den virkelige verden – ikke på kurs.

– Men hva med oss andre?

At spesielt toppledere har god impulskontroll, høres ut som en god idé. Spesielt nå, hvor en hel verden følger med på hva som skjer i Det hvite hus, der impulsene sitter langt løsere enn normalt.

Men hva med oss andre? Vi som lever et normalt liv, og kanskje bare har ansvar for oss selv, eller et par til? Livet er fullt av skumpute-øyeblikk.

Personlig har jeg eksperimentert med diverse knep for ikke å gå så lett i vane-fella. For eksempel å ta en ring på feil finger i sosiale lag, for å minne meg selv om at jeg ikke må diskutere. At det går an å holde kjeft. Lytte mer.

Problemet er at hvis jeg først tenner, så gjør jeg som jeg vil, uansett hva planen var. Og etter at jeg har talt til ti forover og baklengs.

Det viktigste er antagelig å finne ut hva som funker best for deg: pisk eller belønning. Deretter må du legge en plan. Og følge den. Trøsten er at når du ikke lykkes, så er det bare å begynne forfra igjen. •

Øvelse:

Forskning viser at det er tre ganger så stor sjanse for å lykkes hvis du involverer andre i endringsprosjektet ditt. 

For eksempel: be en kollega om å gi deg et signal hvis du glemmer å lytte. Eller inngå en avtale som slår negativt ut for deg. For eksempel hver gang du spiser et skolebrød, må du gi bort 500 kr.

(NB! Pass så du ikke går i en ny felle og begynner å lyve i tillegg.)

Kilder og mer informasjon:
emconsulting.no, forskning.no, wikipedia.no

Har du lyst til å meditere?

Gå på tara.no/mindfulness – bla deg nedover siden og se de ulike alternativene.

Videoklippene er organisert slik at du enkelt kan komme tilbake hver dag og få et par stille minutter. Når du har mye uro i kroppen, kan du danse og riste av deg stresset sammen med Lisbeth, før du mediterer.

Prøv deg frem, og send oss gjerne noen ord om hvordan det går!

Kanskje er du også interessert i...