© Esten Borgos

– Livet vi lever setter seg i kroppen

Smerter, ubehag og uro prøver å fortelle oss noe. Spørsmålet er bare hvor lenge det går før vi lytter.

13. august 2017 av Lisbeth Pettersen

Det er ikke bare når vi er syke at kroppen forteller oss hvordan vi best bør innrette oss. Kanskje er det vel så viktig å lytte til armer og ben, mage, rygg og hjerte når vi springer rundt i livet, på jakt etter nye mål som skal oppfylles. 

For hva skjer når vi slutter å lytte til kroppen, og lar tankene styre ballet? 

Ifølge en ny undersøkelse fra Verdens helseorganisasjon, mener halvparten av alle norske 15-årige jenter at de er for tykke. 

Og det er neppe kroppene deres som har lekket den informasjonen. Heller noen litt forskrudde tanker.

Kvinner mer kritiske

Det er selvfølgelig ikke bare tenåringer som lytter mer til sine engstelige hoder enn til kroppene som bærer dem. Her er det neppe noen aldersgrense. 

Vi vet fra før at kvinner er mer kritiske til kroppen sin enn menn er. Og vi fortsetter å vurdere oss selv utenfra, via sinn som er fulle av halvtygde meninger, ambisjoner og ren skjær idioti, slik de fleste datamaskiner er.

– For å unngå at vi blir så lett påvirket av all informasjon vi bombarderes med hver dag, bør vi tidlig i livet lære mer om hvordan kroppen kommuniserer.

Det mener Susanne Backofen, mangeårig yogalærer og psykomotorisk fysioterapeut for barn og unge i bydel Grünerløkka i Oslo kommune.

– Kroppen kommuniserer hele tiden, ved å lytte til den og gi den litt omsorg, kan vi gjøre livet bedre for oss selv. Men i stedet biter vi tennene sammen, trykker tungen opp i ganen, tar oss sammen og skynder oss videre.

– Det skal så lite til. Vi kan stoppe opp, bare et øyeblikk, og slippe til pusten. Kjenne at kroppen er der. At du sitter på rumpa, står på føttene. Og at du slipper til bevegelse i korsryggen og hoftene når du går.

Eksperten:
Eksperten:

Yogalærer og psykomotorisk fysioterapeut Susanne Backofen.

© Privat

– Kropp og sinn henger sammen

Susanne Backofen mener at vi burde ha lært dette for lengst.

– Det er som om vi må gjenlære det vi visste som barn: At vi ikke trenger å streve sånn, at det går fint å lene seg tilbake. At kroppen tåler å jobbe hardt i perioder, men at når det er nok, så er det nok. Og du er uansett bra nok som den du er. Aldri perfekt, men god nok!

Hva er egentlig psykomotorisk fysioterapi?

– Psykomotorisk fysioterapi ble utviklet på femtitallet av fysioterapeuten Aadel Bülow-Hansen, og Trygve Braatøy, som var psykiater. Begge var opptatt av at kropp og sinn henger sammen, og at pust binder kropp og psyke sammen. De mente at livet vi lever setter seg i kroppen. Opplevelser setter seg kanskje til og med fast i kroppen, og skaper problemer for oss senere.

Hva består behandlingen av?

– Hele kroppen tas med i behandlingen. Ved hjelp av samtale, berøring og bevegelser kan vi løsne på det som sitter fast, og bearbeide det. Metoden bygger på en biopsykososial forståelse, dvs. at kroppen, psyken og vår individuelle historie påvirker hverandre i like stor grad, og er uløselig knyttet sammen.

– Trenger ikke slite så mye

Susanne Backofen forteller at mens hun studerte psykomotorisk fysioterapi, ble hun oppmerksom på hvor mye krefter hun brukte på å «stramme opp kroppen». At hun ofte ubevisst «tok seg sammen».

– Jeg trodde at jeg måtte det, for å få hverdagen som alenemor med jobb og studier til å fungere. Jeg lærte at jeg ikke trenger å slite så mye, men likevel få til det jeg ønsker.

– Vi tar inn ufattelige mengder informasjon hver dag, så det er lett å gå seg vill i hverdagen. Det gjelder også for barn og unge. Derfor er det viktig at vi minner både oss selv og barna våre om å være i kontakt med kroppen. Og lytte til kroppens hvisking.

Smerter, ubehag og uro prøver å fortelle oss noe, mener Backofen. Spørsmålet er bare hvor lenge det går før vi lytter. Eller blir nødt til å lytte.

– Kroppen er konkret, og den har sin egen hukommelse. Noen ganger kan fysisk berøring få gamle historier og minner til å blusse opp. Gjennom å sette ord på opplevelsen, kan psykologiske smerter og sår bli forstått. Og dermed helbredet, sier Susanne Backofen.

Kroppen har rett

Det er vel ofte slik at vi glemmer å lytte til kroppen når formen er på topp. Men under sykdom blir vi kan hende tvunget til å lytte mer. Jeg skriver «kan hende», for selv om du er syk, kan det sitte et hode på toppen, som har det like travelt, og som vil opp av sengen. Nå!

Kanskje tankene er like ambisiøse som da du var frisk: Dette klarer du. Stå på. Og så videre, ja, du kjenner drillen.

Men å stå på er ikke alltid det lureste. For eksempel er det viktig å hvile hvis du har betennelse i kroppen. Når du får tenkt deg om, og tar en sveip via kroppen, så vet du at kroppen har rett. Og at tankene er for utålmodige.

Uten kontakt med kroppen blir sinnet like uberegnelig som en ballong fylt med metangass. Og på slike dager er det spesielt viktig å sjekke med kroppen. La tankene lande, og kjenn etter hva kroppen vil.

I meditasjon lærer vi å observere spenninger i kroppen. Fra føttene og oppover. Og stoppe der det er en spenning. Kanskje ta en prat med nakken, snakke konkret til musklene. Foreslå at de slipper taket. Fortell skuld­rene at det er ok. Du har tatt meldingen. De kan synke ned. Alt er helt fint.

Lytt til kroppen!

Prøv å lytte til hva kroppen prøver å fortelle deg i forskjellige situasjoner. For eksempel når du er i butikken og skal handle. Du er sulten, hodet vil kanskje ha raske karboer. Men hva vil kroppen ha? Lytt dypere.

Kanskje kroppen hvisker brokkoli og søtpotet. Salat og rødkål. Tarmmikrobene har kjempeviktige funksjoner, så vi bør fôre dem med den maten de trenger for å skape en balansert tarmflora. Det betyr et kosthold med høy andel av grønnsaker, og lite bearbeidet mat. Et kosthold som virker positivt inn på psyken, og tankene.

Sjekk med kroppen neste gang noen spør om du kan påta deg en oppgave, og tankene sier; jeg kan jo ikke si nei. Kanskje kroppen din hvisker: «Jo, det kan du.» Det er du som bestemmer. Ikke tankene.

Hvordan bli mer til stede i livet og ha det bra? Lisbeth Pettersen ser nærmere på ny forskning som angår kvinner av i dag og hvordan urgamle meditasjonsteknikker kan hjelpe i hverdagen.

Lisbeth Pettersen (60) har praktisert zen og mindfulness­meditasjon i 25 år og har bakgrunn som journalist og reiselivsgründer. Hun har gitt ut bøkene «Lev mer med mindfulness» og Mindfulness og mental trening». 

Øvelse:

Mens du går: Trykk tungen opp i ganen i cirka 30 sekunder. Legg merke til hva som skjer med pusten. 

Vent en liten stund, slipp så tungen ned i munnen og merk forskjellen på pusten. Hvordan kjennes det i ­kroppen nå?

Mens du står: Heis skuldrene 1 cm opp og hold i ca. 30 sekunder. Hva skjer med pusten når du holder? Slipp skuldrene ned, og kjenn forskjellen.

Har du lyst til å meditere?

Gå på tara.no/mindfulness – bla deg nedover siden og se de ulike alternativene. 

Videoklippene er organisert slik at du enkelt kan komme tilbake hver dag og få et par stille minutter. Når du har mye uro i kroppen, kan du danse og riste av deg stresset sammen med Lisbeth, før du mediterer. 

Prøv deg frem, og send oss gjerne noen ord om hvordan det går!

Kanskje er du også interessert i...