© Marthe Reienes

Kommentar: Fra juledepresjon til juleglede

Når jula plukkes fra hverandre er den ikke så magisk likevel. Men i år blir det jul igjen!

Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig sitter jeg her og lager julekalender. Det er lenge til desember. Alt for lenge, synes jeg nå. Jeg har lyst å kjøpe juletre. Midten av november er kanskje litt tidlig. Jeg ser den. Men jeg har dratt fram julepynten. Jeg skal bare se litt på den.

Jula har ligget litt brakk her noen år. Det er så mange tradisjoner som på en eller annen måte er knyttet opp til familie. Men hva skjer med familietradisjonene når familien endrer form? De første annerledesjulene ble litt blasse.

Akkurat som boet ble delt; mummikopper til den ene, tallerkener til den andre, ble jeg sittende og se på juletradisjonene. Sild? Sild er digg. Men jeg kan ikke lage sild. Skal jeg lære meg det? Vet ikke. Er det egentlig min tradisjon? Nei. Men har det blitt det? Vet ikke. Julekaker. Spiser vi egentlig julekaker? Vet ikke. Juletre? Hvis vi ikke skal være her på julaften, er det egentlig noe poeng? Vet ikke. Julerevy? Vet ikke. Hvem sin juletradisjon er det, egentlig? Vet ikke. Juleverksted? Vet ikke. Vet ikke, vet ikke, vet ikke. 

Når jula plukkes fra hverandre i sine enkelte bestanddeler virker den liksom ikke så magisk likevel.

Jeg har alltid vært julemenneske. Jeg har vært barnslig, strålende glad over å lage julekalendere til både små og store, rigge juleverksted med julegrøt og gløgg og julemusikk og pepperkaker og absolutt overflod av alt som på en eller annen måte har med jul å gjøre. 50/50 magisk og manisk.

Det var før juledepresjonen. Jeg laget kalender, men droppet juletre. Jeg droppet juleverksted, det ble bare rot likevel. Jeg ble med på julerevy, men det var litt ork. Pepperkaker, ork. Ork, ork, ork. Ork er verken grønt eller glitrende. Jul ble noe som måtte gjennomføres. Den hjemmelagede pakkekalenderen, laget av en solid treplate og øyeskruer, dimensjonert for en overflod av både unger og jul, var plutselig ikke morsom mer, den var bare teit.

Og den var teit så seint som i fjor, så jeg vet ikke helt hva som har skjedd. Men jeg har funnet den fram, og laget en haug med små spiselige pakker. Jeg lurer på om det er for tidlig å henge den opp. Og jeg spurte ungene senest i går om ikke vi rett og slett skal prøve å få plass til et juletre i vår lille leilighet i år. I hele desember, ikke bare mellom lille julaften og nyttår. Og kanskje vi skal ha juleverksted? Et bitte, bitte lite ett?

I år tror jeg faktisk det blir jul igjen. 70/30 magisk og manisk.


Siri Gjelsvik: Journalist og skribent, med delt fast bosted i øst og i vest. Drømmer om robotstøvsuger begge steder. Instagram: @sirigj

Seks og samliv: En variant av nyfamilien. To voksne med tre pluss tre barn, bare delvis under samme tak. Deltidssamboerskap er også et skap!

Kanskje er du også interessert i...