En helt vanlig dag
© Marthe Reienes

Kommentar: En liten hyllest til en helt vanlig dag

Legge seg litt for seint, stå opp litt for tidlig, kjenne kroppen knirke en bønn om å få bli under dyna, bare litt til. Tvinge den opp, tvinge dagen i gang.

13. januar 2017 av Siri Gjelsvik

Huske hvor fint det er med morrakaffe, fyr i peisen, fin fyr ved frokostbordet. Glemme at det er så koselig at det nesten alltid er nødvendig å løpe til toget etterpå.

Irritere seg over svett ståplass på morratoget; det første toget alle stående morratryner langs hele strekningen orker å ta.

Brette opp ermer, brette ut arbeidsliste, brette fram et smil til gode kolleger.

Tenke på middag. Glemme å handle minst én ingrediens. Pusse små tenner. Pusse egne tenner. Legge seg litt for seint.

Gjenta.

Vi vet ingenting om etterpå

Alle de vanlige dagene, de som bare kommer og går uten å gjøre noe særlig ut av seg, uten å ha en anledning på innerlomma, uten å by på verken glitter eller drama. Det er de dagene man savner når de plutselig ikke er der mer.

Det snur så fort.

2017 skal bli bra, sier vi. Men noen omkring oss går inn i 2017 med litt lavere kølleføring enn planlagt, det er ikke alt som kan planlegges. Vi har nå, vi vet ingenting om etterpå.

Dette er en liten hyllest til en helt vanlig dag. Til en litt tørr brødskive, til en nesten ren bukse, til gnagsåret etter nye sko, til den lange smug-gjespen i mørket på skoleavslutningen, til kjøleskapet som er tomt for ost, til fire vinduskonvolutter, til poser under øynene, til lista med ting som helst skulle vært gjort i går. 

Til alt som er helt, helt vanlig. Vanlig er best i verden.


Siri Gjelsvik: Journalist og skribent, med delt fast bosted i øst og i vest. Drømmer om robotstøvsuger begge steder. Instagram: @sirigj

Seks og samliv: En variant av nyfamilien. To voksne med tre pluss tre barn, bare delvis under samme tak. Deltidssamboerskap er også et skap!

Kanskje er du også interessert i...