alternativ jul
Tanker om julen:

Lisbeth Pettersen er Taras faste spaltist.

© Esten Borgos, Getty Images

En annerledes jul

Det er noe trygt med kjente mønstre. Og avslappende å være i hop med de nærmeste. Men slik er det langt ifra for alle, skriver spaltist Lisbeth Pettersen.

3. desember 2017 av Lisbeth Pettersen

Julen er bundet opp av tradisjoner. I jule- og nyttårstiden gjør vi det vi har gjort de siste tjue årene, og mange gleder seg over å repetere ritualet. Det er noe trygt med kjente mønstre. Og avslappende å være i hop med de nærmeste.
Men slik er det langt ifra for alle. Den danske legeforeningens tidsskrift publiserte for noen år siden en artikkel som konkluderte med at julen bør nedlegges. Fordi den er for farlig.
Forskning avslører flere utfordringer ved tradisjonell julefeiring. Den mest alvorlige er at flere dør av blodpropp i hjertet ved juletider, enn resten av året. Og at selvmordsraten går opp.

Juletiden gir også høyere risiko for veneriske sykdommer, som en følge av økt seksuell omgang med fremmede. Julen er heller ingen spøk for allergikere. En undersøkelse viser at 24 prosent av allergikere får økt ubehag i julen, fremprovosert av nærkontakt med juletrær og sterke lukter fra juleblomster. Og kanskje tantes parfyme.

Tradisjonsbundne mennesker er spesielt utsatt for å oppleve ensomhet i julen, og alle andre hjerter gleder seg. Så har vi de som ikke synes de strekker til. Som verken har tid eller ork til å skape en feiring som står der og skinner. Og føler at de taper.

Noen gidder ikke mer, og forlater landet. Drar sørover, og nyter varme og strender. Skreddersyr en ny tradisjon som er mindre krevende, og kanskje vel så hyggelig. Andre jobber.

Jul blant mennesker i nød

Som Monika Olsen (49). Hun tilbringer ofte julen blant mennesker som er i nød. Olsen har jobbet 16 år for Flyktninghjelpen. Spesialfeltet hennes er ledelse og demokratibygging.

– Det er ikke mye norsk julestemning der ute, men det føles godt å være blant flyktninger i julen. I Liberia hvor majoriteten er kristne, forberedes julefeiringen i flyktningeleirene med farget plast som de lager trær og dekorasjoner av. Ettersom de ikke har ikke råd til å følge sine egne tradisjoner, spiser de det de får tak i. Ved en anledning oppdaget jeg at julemiddagen besto av nabohunden!

Hundemiddagen var et sjokk, men en unntakstilstand får mennesker til å handle annerledes. Monika Olsen er imponert over hvordan mennesker på flukt klarer å tilpasse seg.

– I leirer som varer over flere år, starter mange opp sin egen business og bytter tjenester. Det kan være frisører eller skreddere. De driver matstasjoner og starter bibliotek. Det er imponerende.

Monica Olsen, Flyktninghjelpen
Alternativ jul:

Monika Olsen tilbringer ofte julen blant mennesker som er i nød. 

© Alvhild Strømme, NRC

Har du endret syn på den norske måten å feire julen på etter erfaringen du har fra leirene?

– Ja, definitivt. Jeg er fortsatt veldig glad i å være sammen med familie og venner, men det er hårreisende at julen er blitt så materiell. I tillegg er det for mye stress, og altfor mange krav å leve opp til. Jeg har meldt meg litt ut av det, og har sikkert skuffet noen tantebarn når jeg dropper gaver, men jeg tror de er blitt vant til det, sier Monika.

– Når du jobber og oppholder deg mye i flyktningeleirer, så er du på alerten hele tiden. Det blir ikke så mye tid til å tenke på tradisjoner. Det handler om hverdager. Urolige, og ofte uforutsigbare dager.

Får du noen etterreaksjon når du kommer hjem etter en lengre periode i et krigsherjet land?

– Jeg reagerer alltid med å føle sterk takknemlighet fordi jeg er så heldig at jeg kan reise tilbake til et land som Norge. Samtidig er det vanskelig å gli inn i den norske hverdagen etter lange opphold i leirer. Jeg er heller ikke så flink til å holde kontakten mens jeg er ute, og da er det en utfordring å komme hjem.

Snakker du med familie og venner om det du opplever?

– Altfor lite. Jeg har ikke lyst til å snakke så mye om krig og elendighet, men det bør jeg bli flinkere til, for min egen skyld. I denne type jobb er det lett å få høyt stressnivå. Vi undervurderer nok hva stress over lang tid gjør med oss.

Hvordan forbereder du deg på alt som kan skje i et kriserammet område?

– Da jeg var i Syria, fikk vi beskjed fra sikkerhetsansvarlig om at det ikke handler om at vi kan bli kidnappet, men heller når. Da rykkes man brått ut av den norske tryggheten. Men Flyktninghjelpen jobber godt med oss ansatte, forbereder oss på trusler og farer som kan oppstå i feltet. Vi trener blant annet på simuleringssituasjoner som er så realistiske at det går opp for deg hva du faktisk er med på. Høy kriseberedskap gjør det tryggere på jobben.

Hvordan har familien din det når du er ute på jobbreiser?
– Foreldrene og søsk­nene mine er blitt vant til det. Jeg har jobbet med flyktninger i 16 år. Etter at jeg ble alvorlig syk av malaria, ble farene med jobben mer synlig. Men i år senker roen seg, for julen skal feires hos familien i Haugesund og på fjellet.

Den norske julen

I 2010 gjennomførte Statistisk sentralbyrå sin siste tidsbruksundersøkelse. Den viser at det ikke er så store endringer i måten vi ferier julen på. Vi bruker litt mer tid på julehandelen, og litt mindre på rengjøring og matlaging. Men vi tilbringer mer tid sammen rundt bordet nå, enn for tretti år siden.

Julen har mistet tyngde som religiøs høytid. I 1980 gikk ti prosent i kirken eller på andre religiøse treff i løpet av juledagene. Og i 2010 er andelen nede i fem prosent.

Juleferien er latmannsliv for mange. Da samles vi rundt matfatet, og tilbringer tid med familien. Aktivitetene i hjemmet går på bekostning av andre fritidssysler. Normalt bruker 42 prosent av oss tid på idrett og friluftsliv. Mens bare 26 prosent trimmer i juledagene.

Kilder og mer informasjon: Forskning.no, flyktninghjelpen.no, ssb.no

Kanskje er du også interessert i...