film den 12. mann, den tolvte mann, Thomas Gullestad, Harald Zwart
Filmaktuelle:

Harald Zwart og Thomas Gullestad jobbet tett under innspillingen av storfilmen "Den 12. mann"

© Tom-Egil Jensen

Savnet av mødrene har gjort oss til bedre menn!

Filmregissør Harald Zwart (52) og Thomas Gullestad (37), musikkprodusent, DJ, programleder og nå skuespiller og hovedrolleinnehaver i den nye storfilmen "Den 12. mann", har med kvinnene i sine liv funnet retningen i livet. Akkurat som krigshelten Jan Baalsrud mistet de sine mødre da de var barn. Det har gjort dem til dedikerte ektefeller og fedre.

10. desember 2017 av Kirsti Hovland

Kanskje er det derfor vi som har mistet våre mødre er så knyttet til våre fruer, sier Harald Zwart.

Ingen skal si at Thomas og Harald ikke er «på» som fedre, selv om begge har travle karrierer og lange dager med uforutsigbare arbeidstider. Likevel er Thomas opptatt av sovetid og spisetid for datteren Åse (1 1/2), helt ned på detaljnivå.

– Jeg er blitt en veldig rutinetype. Jeg som var den som aldri hadde hatt fast jobb, jobbet og levde om natten, er blitt nesten manisk på å holde faste rammer og rutiner. At hun skal sove 12 og spise 1330. Jeg er blitt helt gæren på de tingene der, at det er tellekanter på alt!

Thomas lever ikke lenger bare av å være hip hop-er eller DJ. Han har seks ansatte i firmaet Liveqube, som i forfjor ble utpekt i Dagens Næringsliv som en såkalt gasellebedrift, det vil si en av landets mest rasktvoksende og lønnsomme. Firmaet setter sammen musikklister for hoteller, treningssentre og butikker.

Harald, som bor og jobber i Santa Monica i California med familien sin, med reklameoppdrag og filminnspillinger over hele verden, orker nesten ikke tanken på at barna skal bli store en gang, og har bestemt seg for å flytte etter dem sammen med kona, Veslemøy, når de to barna på 12 og 15 om noen skremmende få år beveger seg ut av redet...

– Tanken på ikke å ha dem rundt meg, det klarer jeg ikke. Vi har sagt til dem at «uansett hvor dere flytter, flytter vi etter». Stella har lyst til kjøre Vespa i Paris og Zander vil studere bildesign i Italia. Så da blir det vel å bo i Italia og Paris, da!

film den 12. mann, den tolvte mann, Thomas Gullestad, Harald Zwart
Felles beundring:

Både Thomas og Harald beundrer Baalsrud – og bikkja Lulu beundrer ihvertfall Harald som hun pendler mellom California og Hankø sammen med

Damene i deres liv

Vi møter Zwart og Gullestad i leiligheten Thomas og kona hans, programlederen og redesignguruen Jenny Skavlan, er på vei til å flytte ut av i Oslo sentrum før de flytter inn i huset på Tåsen og blir ordentlige borgerlige. Ut av penthouseleiligheten Thomas kjøpte før han møtte henne. 10 år etter at de traff hverandre og tre år etter at de giftet seg har Thomas det slik med kvinnen i hans liv og moren til lille Åse som blir to år i april:

– Jeg skal så jævlig aldri skille meg. Og Åse skal få glede seg over å ha en kjernefamilie resten av livet.

Zwart på sin side er like nyforelsket i sin kone og samarbeidspartner på alle filmene hans, produsent Veslemøy Ruud Zwart.

– Jeg synes fremdeles den dag i dag, og nå har vi 20-års bryllupsdag om noen dager, at Veslemøy er den morsomste, kuleste og mest inspirerende jeg vet om. Jeg er fan av henne. Hadde jeg havnet på en øde øy med Veslemøy rundt meg, hadde det bare «årna seg». Hun ville ha laget et bål av pinner og gjort det hyggelig rundt seg.

Forståelsen av verdier har både Thomas og Harald med seg fra barnsben av. De fikk tidlig kjenne på livets alvor. Harald mistet sin mor da han var 12, etter et langt sykeleie. Moren til Thomas valgte å gå ut av livet da han var 11.

Derfor er det kanskje ikke tilfeldig at de møtes som voksne i filmen om en av norgeshistoriens mest legendariske krigshelter, Jan Baalsrud. Baalsrud mistet moren sin da han var 16. Hun var i en bilulykke og døde senere av skadene. Baalsrud fikk som eldstemann mye av omsorgen for sine yngre søsken.

film den 12. mann, den tolvte mann, Thomas Gullestad, Harald Zwart
Liker alt:

– Jeg er en stor fan av Veslemøy. Hun er den kuleste og mest inspirerende jeg vet om, sier Harald Zwart om kona Veslemøy Ruud Zwart.

© Scanpix
jenny skavlan, film den 12. mann, den tolvte mann, Thomas Gullestad, Harald Zwart
Familiemann:

– Jeg skal så jævlig aldri skille meg. Åse skal få gleden av å ha en kjernefamilie resten av livet, sier Thomas Gullestad som fikk besøk av kona Jenny Skavlan og datteren Åse under filminnspillingen av «Den 12 mann».

© Scanpix

Vil fortelle historien om våre forfedre

«Den 12. mann» handler om krigshelten Jan Baalsruds legendariske flukt fra nazistene under andre verdenskrig. Tolv motstandsmenn gikk om bord i en fiskeskøyte på Shetland og krysset Nordsjøen for å kjempe mot tyskerne. De skulle etablere en hemmelig motstandsgruppe mot nazistene i Nord-Norge. De hadde foreldet informasjon og var så uheldige at de kontaktet den eneste sympatisøren i området, dermed ble 11 av mannskapet fanget, torturert og drept. Bare den 12. mannen, Jan Baalsrud, klarte å komme seg unna.

6–7 år gammel satt Harald Zwart hjemme i stuen i Fredrikstad og så filmen «Ni liv» som handlet om Jan Baalsruds flukt. Nå sørger Zwart for at den finner veien til lerretet på ny – 60 år etter Arne Skouens versjon «Ni liv», som ble Oscar-nominert og siden ble kåret til tidenes beste norske film.

– Filmen har aldri sluppet taket. Jeg ville fortelle en ny generasjon og mine egne barn historien om våre forfedre. Min egen norske bestefar var krigsseiler i den norske marinen, og min nederlandske bestefar var ingeniør i den nederlandske marinen, mens faren min selv satt i konsentrasjonsleir i Indonesia. Jeg har hatt de som var med i krigen tett på meg. De er bare en generasjon fra våre barn, og de har ingen anelse om hva deres besteforeldre har vært gjennom. Det er derfor jeg ville lage denne filmen, om de som uten å tenke på seg selv, velger å ofre sitt liv for å redde et annet menneske. Jeg vil vise at noen har betalt en pris. At det finnes store verdier i medmenneskelighet.

film den 12. mann, den tolvte mann, Thomas Gullestad, Harald Zwart
Krigshelten:

– Baalsruds største styrke var personligheten hans. Han var en ydmyk mann. En dypere konsekvens av det tapet han hadde som ung, er at man vet hvor sårbart livet er, sier regissør Harald Zwart. 

© Mordisk Film Production

Begge mistet mødrene sine

Begge kjenner seg igjen i Baalsruds overlevelsesevner. Det å miste en mor som ung, preget Baalsrud, som det har preget og preger de to i dag.

Thomas beskriver det slik:

– Man blir fort voksen når noe sånt skjer. Man går gjennom en veldig rask modningsprosess. For Baalsrud som bare var 25 da han var på flukt fra tyskerne, handlet det sikkert også om at han i ungdomsårene hadde småsøsken han måtte ivareta, og denne egenskapen tok han videre med seg i den ekstreme situasjonen der han la på flukt. En overlevelsesevne utviklet gjennom det store ansvaret han fikk som tenåring, mener Thomas.

Harald, som i sin research med filmen har møtt flere av hjelperne til Baalsrud under hans fluktrute, oppsummerer Baalsrud slik:

– Hans største styrke var personligheten hans. Han var en ydmyk og respektfull mann. En dypere konsekvens av det tapet han hadde som ung, er at man vet hvor sårbart livet er og hvor sårbart det er for andre også.

Så hva gjorde tapet av deres mødre med Thomas og Harald som unge?

– Jeg kom i overlevelsesmodus og prøvde å klore meg fast i virkeligheten rundt meg, forteller Zwart om moren som var syk fra han var åtte. Hun døde i perioden da den første «Star Wars»-filmen kom på kino. En film som lille Harald ble totalt oppslukt av og som ble avgjørende for at han siden valgte filmen som yrke.

– Kan hende var det en flukt at jeg ble så oppslukt av filmen, men det var uansett da jeg merket hvor godt det var for et ungt menneske å glemme virkeligheten, sier Zwart.

Thomas, som mistet moren sin da han var 11, ble skjermet fra skolen og hverdagen i noen måneder. Han husker veldig godt hvordan det var å skulle komme tilbake på skolen, og gruet seg til oppmerksomheten.

– Jeg syntes det var guffent å tenke på at de skulle synes synd på meg og at jeg skulle få den medfølelsen hele tiden. Jeg feide det unna, ville overbevise om at «jeg er den samme som før». Det der med ikke å være til bry, har kanskje kommet ut av dette. Senere har jeg vel blitt en som sørger for at alle blir snakket med, en som tar sosialt ansvar.

– Opplever dere at dere har noen verdier som andre rundt dere ikke har, som en følge av hva dere fikk oppleve tidlig i livet?

– Jeg tror kanskje det viktigste for Jenny og meg er å ta vare på de folka vi er glad i. Vi gjør ting for vennene våre, inviterer på middag, sånne ting. Når jeg blir gammel vil jeg ha en fin gjeng rundt meg. Man trenger flere folk i livet sitt. Det er så mye ensomhet i dag.

Som voksen er ikke Thomas i tvil om hva som er viktig her i livet.

– Alle som har mistet noen, er alltid på alerten for å miste noen igjen, sier Thomas.

For Harald Zwart er det røttene i hans barndoms by som gjør det til det viktigste stedet i verden å komme tilbake til. Selv etter ni filmer i verden der ute og noen her hjemme. Med den 10. filmen, «Den 12. mann», blir det ny gallapremiere i hjembyen 18. desember.

– For meg er dette en nostalgisk sirkel. Det var på kinoen her jeg så «Star Wars», og det var her studentfilmen min, «Gabriels Surprise», sto på plakaten, sier Harald om byen og kinoen Blå Grotte der Zwart så «Star Wars» som 12-åring og drømmen om å bli filmregissør ble skapt.

Zwart flyttet med legefaren til Lærdal i Sogn da moren døde, men han var tilbake i Fredrikstad og flyttet på hybel alene i tredje etasje i barndommens bolig mens han fortsatt var 15 og sommeren han fylte 16.

– Jeg ville bare hjem, til vennene mine og til Fredrikstad. Gå der jeg gikk da mamma levde. Da var jeg like gammel som sønnen min Zander er nå. Jeg hadde lyst til å feire den første julaftenen alene, og syntes det var helt stas. Ga en kompis et par hundre kroner så han kunne kjøpe en gave til meg. Jeg hørte på Beatles og la planer for fremtiden. Det var vel også en melankoli knyttet til det å bo i det huset, å bo i 3. etasje i det gamle huset, under samme tak som der jeg hadde de beste årene i mitt liv.

Moren Kirsti, som var bedriftslege ved flere bedrifter i byen, har satt spor etter seg.

– Den dag i dag møter jeg folk i Fredrikstad som tar til tårene når de møter meg og snakker om henne, forteller Zwart.

På morens gravsten står det skrevet: «Hun tenkte på alle andre enn seg selv, så var det hun som måtte falle likevel».

Oslogutten Thomas er som Harald opptatt av å ha med seg livet sitt og de som spilte en rolle for ham underveis.

– Det er essensielt ikke å glemme hvor du kom fra, ikke bli så egoistisk. For meg har det vært viktig å fortsette å spille i band, der man deler både oppturer og nedturer.

I Fredrikstad er Harald Zwart bare «han filmtypen». Og en av dem som har fulgt Harald hele livet, er Petter som hadde en av hovedrollene i Zwarts norske komediesuksess «Lange flate ballær». Til daglig er Petter anleggsarbeider i Fredrikstad.

– Han var rundt der da mamma forsvant, er en del av historien fra den gang. Jeg har alltid vært opptatt av å beholde dem som jeg har vokst opp med. De bryr seg ingen ting om det gikk bra med siste film. De har bare lyst til å flåse og være sammen med deg. Du kan ikke bygge opp livet ditt rundt dette yrket, for det er en berg og dalbane.

film den 12. mann, den tolvte mann, Thomas Gullestad, Harald Zwart
Mødrenes egenskaper:

For både Harald og Thiomas er det viktig å være bevisst egenskapene de mistet hos mødrene sine. Ikke minst spiller livspartnerne deres en utrolig viktig rolle når de tunge tankene melder seg. Lyse sinn og livsenergi omgir dem begge.

© Tom-Egil Jensen

Verdsetter kvinnene de lever med

Begge to konstaterer at de er mer bevisst egenskapene de mistet hos sine mødre som gikk bort så tidlig. Ikke minst hos de kvinnene de lever sammen med.

– Det kan være veldig sårt å gå dit. Nå skal man jo ikke forelske seg i sin egen mor, men jo mer jeg lærer om min egen mor som hadde verdens største hjerte, der det var plass til alle, der hun var pragmatisk for å løse ting, ikke grave seg ned, så vet jeg jo at i Veslemøy har jeg funnet all denne livsenergien som det er helt fantastisk å få ha ved siden av seg. Folk spør hvordan vi klarer å jobbe sammen. Men jeg forelsket meg jo i hele personen, smaken hennes, fornuften hennes, sier Harald.

For Thomas er det å ha funnet en livspartner som Jenny avgjørende, ikke minst når de tunge tankene rundt morens bortgang melder seg.

– På en måte er det sikkert også et tomrom som fylles, sikkert med noen av de samme egenskapene som min mamma hadde. Men Jenny er et livsbejaende menneske, flink til å se folk rundt seg. Hun har ikke min historie, og selv om hun kan si at hun nesten skulle ønske hun hadde hatt noe vanskelig å identifisere seg med, så er det inspirerende å leve med et menneske som er så lyst, men som likevel er så oppriktig opptatt av å ta tak i det som er vanskelig. Ikke være redd for det. Det gjør at jeg verdsetter henne enda høyere. Jeg føler bare for å strekke meg, gjøre henne happy. 

Kanskje er du også interessert i...