Anne Schäffer, høstens bøker 2017, anbefalte bøker høst 2017
Anne Schäffer:

Taras bokanmelder føler seg privilegert som kan velge ut bøker å formidle videre til Taras lesere.

Liker du å lese? Her er Taras beste tips til bokhøsten!

Det er tid for bøker og innekos! Her er høstens anbefalinger fra Taras bokanmelder Anne Schäffer!

Taras bokanmelder Anne Schäffer gleder seg over sesongens bøker! 

– Bokhøst er et ord som gir gode vibrasjoner: forventning og glede om nye leseopplevelser – og en flyktig tanke om god tid til å lese, sier hun til Tara.

Her er noen av hennes anbefalinger denne sesongen:

«En moderne familie»

Forfatter: Helga Flatland. Aschehoug, 379 kr.

bok En moderne familie, Helga Flatland
"En moderne familie":

skrevet av Helga Flatland.

© Aschehoug

Handling: Som midterste barn i en søskenflokk på tre, forundrer det meg stadig hvor ulikt søsken opplever og preges av samme hendelser i en felles oppvekstramme. I Helga Flatlands «En moderne familie» er de tre søsk-nene Liv, Ellen og Håkon mellom 30 og 40 år den dagen foreldrene Torill og Sverre erklærer at de skal skilles etter førti års ekteskap. Bomben springer på farens 70-årsdag og snur opp ned på de voksne barnas grunnleggende oppfatninger av verdier og familieliv innpodet dem i en tilsynelatende vellykket familie.

Vurdering: Ved å legge fortellerstemmen til hver og en av de tre barna får vi en mangefasettert historie om de enkeltes opplevelser av familien, om deres totalt ulike verdier, og deres syn på hverandre på kryss og tvers i en moderne øvre middelklasse/akademiker-familie. Helga Flatland regnes blant våre fremste norske forfatterne etter «Bli hvis du kan»-trilogien, historien om bygda og menneskene der som mistet tre gutter på oppdrag i Afghanistan. Flatland er en mester i å beskrive relasjoner og reaksjonene på hvordan vi forholder oss til hverandre. Hun skriver om vanlige mennesker av kjøtt og blod, og skaper med det gjenkjennelse hos leserne. En god porsjon søskenpsykologi får vi i denne sterke fortellingen som helt sikkert vil skape debatt i bokhøsten.

«Den underjordiske jernbanen»

Forfatter: Colson Whitehead. Oversatt fra engelsk av Knut Johansen. Kagge, 399 kr.

bok Den underjordiske jernbanen, Colson Whitehead
"Den underjordiske jernbanen":

skrevet av Colson Whitehead.

© Kagge

Handling: I april kom nyheten om at den amerikanske forfatteren Colson Whitehead er årets Pulitzer-prisvinner i kategorien skjønnlitteratur. Nå er den norske oversettelsen her. Den voldsomme historien om slavejenta Coras flukt nordover mot friheten, fra bomullsplantasjen i Georgia i USA via en fantastisk fluktrute, en underjordisk jernbane! Knut Johansen har gitt de mest brutale avstraffelser og ufattelige fluktscener en usentimental og stringent norsk språkdrakt som gjør leserne i stand til å tåle uhyrligheter som: «Randalls gjester nippet til glassene med krydret rom mens Store Anthony ble dynket med olje og stekt.»

Vurdering: Tittelen henspiller på det hemmelige fluktsystemet som rømte slaver fulgte. Forfatteren har i god magisk realismetradisjon gjort det om til et underjordisk jernbanesystem med stasjoner, stasjonsmestere og blindspor. Med ujevne mellomrom dukker 16 år gamle Cora opp til det hun tror er frihet, men som kun er andre former for undertrykkelse, og hakk i hæl halser den fanatiske slavejegeren Ridgeway. En velskrevet, rystende og viktig roman som løfter frem de mørkeste sidene av amerikansk historie og får leseren til å se sammenhengen med dagens virkelighet. Les boken – snart kommer tv-serien.

«Ministeriet for den høyeste lykke»

Forfatter: Arundhati Roy. Oversatt fra engelsk av Kirsti Vogt. Pax, 299 kr.

bok Ministeriet for den høyeste lykke, bokhøsten 2017
"Ministeriet for den høyeste lykke":

skrevet av Arundhati Roy.

© Pax

Handling: Ikke lett å kort sammenfatte handlingen i en roman som minner både om Rohinton Mistrys «Balansekunst» (1996) og Gabriel Garcia Márquez’ «Hundre års ensomhet» (1967). Romanen er delt inn i 12 fortellinger som henger sammen. Det begynner og slutter på kirkegården, der transpersonen (haijien) Anjum har etablert seg i et slags pensjonat for dem som er slynget ut i ytterkanten av det indiske samfunnet. Men først slår forfatteren an tonen med en barokk beskrivelse av årsaken til at de bengalske gribbene er utryddet. Og spørsmålet stilles: Hvor drar gamle fugler for å dø? Svaret får den som leser boken.

Vurdering: For tjue år siden anmeldte jeg Arundhati Roys debutroman «Guden for små ting». Jeg var fersk bokanmelder og fullstendig overveldet av den komplekse romanen om India, om kastesystemet, skjønnheten og grusomheten, fargene, stanken og den korrupte politikken. Roy fikk Booker-prisen og boken ble oversatt til utallige språk. Først nå, i 2017, gir Roy ut en ny roman. Den handler også om India, om kjærlighet, religionskrig og politiske misligheter, skjønnhet og grusomhet, lukt og farger, og nå sentrert rundt haijien Anjum. Igjen klarer Arundhati Roy å skildre politikkens effekt på enkeltindividet, på de laveste i samfunnet, i en viktig, vakker og helt magisk roman. 

«Den dunkle dottera»

Forfatter: Elena Ferrante (psevdonym). Oversatt fra italiensk av Kristin Sørsdal. Samlaget, 262 kr.

bok den dunkle dottera, Elena Ferrante, bokhøst 2017
"Den dunkle dottera":

skrevet av Elena Ferrante (Psevdonym).

© Samlaget

Handling: Leda, universitetslektor i Firenze, skilt med to voksne døtre, bestemmer seg for å ta en lang sommerferie ved havet for å komme seg etter en bilulykke. Døtrene har nettopp flyttet til faren i Canada, og for første gang på 25 år har Leda kun seg selv å ta vare på. Dagene går med til arbeid, soling og dovent strandliv, men etter hvert blir hun stadig mer opptatt av en napolitansk storfamilie som leier et strandhus. Spesielt er det en ung mor og hennes lille datter som fanger interessen hennes. Den unge morens lek og tette relasjon med datteren, trigger minner Leda helst vil glemme; at hun forlot døtrene sine da de var små, fordi hun mistet seg selv ved å elske dem for høyt! Fascinasjonen for kvinnen og barnet på stranden fører til en personlig krise for Leda i en roman som langsomt bygger seg opp mot et klimaks.

Vurdering: På mange måter er denne korte romanen, 150 sider, et slags destillat av «Napoli-kvartetten»: om venninnene Lila og Elena som vokste opp i Napoli, akkurat som Leda. Ferrante skriver frem stemningsfulle scener her også, og historien rulles opp som thriller. Den er lavmælt og dirrende i skildringen av relasjonene mellom kvinner, mellom mødre og døtre i et mannssjåvinistisk samfunn, slik vi kjenner fra Ferrantes tidligere romaner, men dette er Italia i dag. Spenningen stiger og bærer ut i en intens fortelling om fatale valg og konsekvensene de får. 

«Berge»

Forfatter: Jan Kjærstad. Aschehoug, 399 kr.

bok Berge, Jan Kjærstad, bokhøst 2017
"Berge":

skrevet av Jan Kjærstad.

© Aschehoug

Handling: Blankvann, Nordmarka, august 2008. Fem personer blir funnet med overskårne struper: Ap-pampen Arve Storefjeld, datteren Gry og tre andre som står ham nær. Krigstypene roper terrorister! Hvem står bak? Kjærstad har konstruert en thriller av en roman der tre ulike stemmer forteller sine historier: Journalist og Storefjelds biograf Ine Wang, tingrettsdommer Peter Malm, og Nicolai Berge, ekskjæresten til Storefjelds datter. Dette er en roman om hvordan det usannsynlige kan skje. Det handler ikke om 22. juli, men assosiasjonene gjennomsyrer fortellingen så det svir.

Vurdering: «… og er det noe skjønnlitteraturen har lært meg, er at det ikke finnes noen sannhet. Eller Sannhet. Alt vi har er historier, fortellinger.» Ordene er lagt i munnen på Peter Malm, tingrettsdommeren med affinitet til det britiske, og en karakter som bringer tanken hen på Sigurd Hoel (1890–1960) og 30-tallets Oslo. Slike tankevekkere er det flust av i romanen der en hyllest til litteraturen ligger utenpå en skarp kritikk og fasettert satire over media, rettsapparatet, og det Norge vi alle var og er en del av etter 22. juli. I kjent (kunnskaps)rik fortellerstil tegner Kjærstad opp bildet av enkeltindividet og samfunnet, mens fortellingen bygger opp mot rettssaken der skyldspørsmålet skal avgjøres …

«Det står til liv»

Forfatter: Siri Økland. Samlaget, 262 kr.

Bok, det står til liv, Siri Økland, bokhøst 2017
"Det står til liv":

skrevet av Siri Økland.

© Samlaget

Handling: «TRASS: Trettisju år gamal blei du kreftpasient. Ei stund skumma du dødsannonsane dagleg, såg om nokon var fødde rundt ditt eige, unge år. Stoppa alltid opp ved dei som i diktform tok avskjed. Lét deg røra av andres velvalde farvel. Din eigen annonse har du, sjølv no, elleve år etter, sjølv no, med endeleg beskjed, enno ikkje utforma. Det er då noko. #detstaartilliv»

For 2 år siden publiserte Siri Økland dette på Instagram akkompagnert av et svart-hvitt foto av to løpende småjenter i silhuett mot et klippelandskap. Det er blitt mange instagram-oppdateringer, runder med håp og tilbakeslag for trebarnmoren og journalisten i Bergens Tidende. Nå har hun bearbeidet tekstsamlingen, utvidet den og gitt den ut som kortprosa, illustrert med hennes egne fotografier og formgitt med fingerspissfølelse av Aud Gloppen i Blæst.

Vurdering: Forfatteren har utallige følgere på #detstaartilliv. Kommentarfeltet der vitner om hvordan hun som ser døden i hvitøyet, makter å sette ord på det ordløse og forsterke opplevelsen av et her og nå. Hun makter å åpne opp et rom for ettertanke og invitere andre inn uten at det blir sentimentalt eller privat. Tvert imot. Som stor diktning beriker det oss. Som Kjærstad skrev i «Berge»: «… at det ikke finnes noen sannhet ... Alt vi har er historier, fortellinger.» Siri Øklands fortellinger er i Instagram og øyeblikkfotografier/snapshots, og de utvider opplevelsen av liv her og nå, og gjør på et merkelig vis tanken på døden til en del av livet, ikke så skremmende, men like sårt, om jeg våger å si det slik.

Det er ordkunst i denne samlingen med 101 kortprosatekster. Den er renset for utenomsnakk, men rommer uventede vendinger og humor i tekster som er like nedpå og levende – som fotografiene. Jeg ser allerede frem til neste bok fra Siri Økland.

«Pust for meg»

Forfatter: Cecilie Enger. Gyldendal, 379 kr.

Bok, pust for meg, cecilie enger, bokhøst 2017
"Pust for meg":

skrevet av Cecilie Enger

© Gyldendal

Handling: Denne romanen handler om smerte! Den du opplever når du kommer til kort, etter en ulykke, og smerten i opplevelsen av at ingen trenger deg lenger. Carla Ruud, anerkjent anestesilege, mor til voksne barn, er på vei hjem for å besøke moren på pleie-hjemmet. Med i bilen har hun tilfeldigvis en ung passasjer, Synne. Bilen sklir og kjører utfor veien. Trass i legestatusen er ikke Carla i stand til å redde Synne. Marerittet er et faktum hun må leve med. Etter hvert tar hun permisjon fra jobben, og flytter inn i barndomshjemmet for å skrive en populærvitenskapelig bok om faget sitt, anestesi og smertelindring, samtidig som hun martres av skyldfølelse.

Vurdering: Gjennom Carlas research til boken om smertelindring, lar forfatteren ulike filosofer og forfattere komme til orde. Samtidig skildres Carlas såre søken etter trøst hos sin gamle pleietrengende mor, og det tette forholdet hun har til datteren Ingrid som er i ferd med å løsrive seg. Det er en kompleks bok, om forholdet mellom tre generasjoner kvinner, det å bli eldre, om fysisk og mental smerte, om å miste kontroll og forsøke å tilgi seg selv. For sin forrige roman, «Mors gaver» (Tara 13/2013), fikk Enger vel fortjent Bokhandlerprisen og nominasjon til Kritikerprisen. «Pust for meg» er nok en prisverdig roman fra en forfatter som stadig blir bedre. 

Kanskje er du også interessert i...