intervju forfatter Jo Nesbø
BEST LIKT:

Bokaktuelle Jo Nesbø var soleklar favoritt da NRK spurte folk hvilken forfatter de liker best.

© Svein Finneide

- Både jeg og Harry Hole er litt "lonere", vi liker godt å være alene

Forfatter Jo Nesbø om det å være introvert.

20. mai 2017 av Lisbeth Skøelv

Taras journalist Lisbeth Skøelv har møtt den hotte suksessforfatteren som for tiden er aktuell med sin 11. bok fra Harry Hole universet; "Tørst", og fått svar på hvorfor han er så innmari privat, når han føler seg mest naken og hva han mener om det å være introvert.

- Jeg kan huske hvor forlegen jeg ble da jeg hadde gitt ut min første bok, og en kjent norsk forfatter, som jeg ikke kjente, kom bort og gratulerte meg med boken og sa at hun likte den godt, forklarer forfatter Jo Nesbø. 

- Det er en veldig hyggelig tilbakemelding å få, men samtidig føltes det veldig invaderende, som jo er et paradoks, for jeg hadde jo gitt ut en bok fordi jeg ville at folk skulle lese den. Og samtidig føltes det veldig invaderende at noen faktisk hadde lest den.

Naken og avslørt

– Er du en introvert person?

– Ja, jeg er nok det, men jeg tror blandingen av å være introvert og ekstrovert er veldig vanlig blant forfattere. Man skriver bøker fordi man har noe man vil kommunisere ut, men samtidig har man ikke så veldig lyst til å fronte det. Jeg husker første gang jeg hørte en Di Derre-låt spilt på radioen. Da lå jeg hjemme i senga mi, og klokkeradioen slo seg på. Jeg våknet opp av min egen låt, og det tok noen sekunder før jeg skjønte at det var radioen. Min første automatiske tanke i halvsøvne var «men jeg har jo ingen klær på». Det kan jo tolkes på mange måter, at jeg følte meg naken, eller avslørt. Den første tanken som melder seg, er ofte ærlig og sann, og for meg var det «jeg er jo naken», det er ganske avslørende. Sånn er det å skrive en bok også – men jeg gjør det jo frivillig, gang på gang.

– Du har sagt at du synes det er en sårbar greie å gi fra seg manus. Hvorfor det?

– Det er alltid nervepirrende å gi fra seg et manus. Å skrive bøker er en sårbar greie, mer enn å skrive poplåter. Når man skriver poplåter er man et band, man taper og vinner sammen, og man spiller kanskje enda mer en rolle som musiker enn som forfatter, hvor man er mer naken og står alene. Å levere fra seg manus, er som å si: «Dette er de beste 500 sidene jeg kunne komme opp med – elsk meg, vær så snill!»

Test deg selv: Er du introvert eller ekstrovert?

Forfatter Jo Nesbø
PRIVAT:

– Jeg synes det er helt greit at folk ikke vet alt om meg, at jeg kan promotere bøker og være på turné når jeg vil, og trekke meg tilbake når jeg vil være alene, sier Norges ukronede krimkonge, Jo Nesbø. 

© Svein Finneide

– Du er en veldig privat fyr, det er ikke så mye man får vite om personen Jo gjennom media. Hvorfor?

– Jeg ønsker vel en frihet, et slags albuerom til å gjøre det jeg vil. Jobben min er dessuten å fortelle, og det er veldig fort gjort at fortelleren kommer i veien for fortellingen dersom fortelleren blir en medienisse. Det er en både-og-greie, som vi snakket om tidligere, at man både er introvert og ekstrovert. Jeg vil vise frem arbeidet mitt, jeg spiller jo i band også, og jeg liker faktisk å stå på en scene. Men jeg liker veldig godt å gjøre det motsatte også, å skru av alt. Hvis du er for eksponert og alle vet alt om deg, så er du på scenen hele tiden. Jeg har ikke lyst til å være der.

Tinder-research

«Harry kunne kanskje gjøre en kvinne ør og lykkelig for en stund, men i det lange løp brakte han sorg, fortvilelse, ødeleggelse.»

(Fra romanen «Tørst»)

– I din nyeste bok blir Tinder-datende kvinner drept i sine egne hjem. Du hadde planer om å teste ut Tinder i research-øyemed, men feiget ut. Hvorfor?

– Jeg har observert, om ikke Tinder-dating, så i alle fall folk som møttes gjennom nettdating, på min lokale kaffebar. Man ser jo hvor sårbare folk er i den situasjonen, og da var det veldig rart for meg å skulle opprette en falsk profil og møte folk under falske forutsetninger. Jeg vurderte også å lage en ekte profil, men da hadde jeg måttet si at dette var i research-øyemed. Og da hadde det jo ikke vært å møte noen på en ekte Tinder-date, det hadde vært en annen greie. En venninne av meg, som akkurat var blitt singel, hadde allerede begynt å teste ut Tinder, så da ble jeg heller hennes «Wing Man» på nettdatingprosjektet.

- Men jeg satt ikke og ba henne sveipe til høyre eller venstre, altså. Det var mer at hun fortalte om sine eskapader.

Men ville ikke nettdating kunne vært «givende research» for deg?

– Det kunne selvfølgelig vært det, men det fristet ikke nok. Jeg tror Tinder er hva du gjør det til, det er egentlig bare en annen arena å treffe andre mennesker på. Men det er noe kunstig over en sånn situasjon, kanskje fordi det ikke finnes noen sosial etikette for nettdating. Det er litt vill vest. Nettdatere er kjempemodige, de kommer med hjertet sitt i hånda og verdigheten sin i potten, det synes jeg er modig. Men jeg var ikke helt der.

I «Tørst» jakter Harry Hole på en vampyrist, en som tvangsmessig må drikke blod. Tror du vampyrister finnes?

– Vampyrisme er en omstridt definisjon, som jeg også skriver i boken. Det er skrevet faglige artikler om det i psykologiske tidsskrifter. Jeg har ikke diktet opp vampyrisme, jeg har tatt utgangspunkt i noe som enkelte miljøer hevder finnes. I vampyrisme – og Renfield syndrom som fikk sitt navn etter tjeneren til Dracula – ligger det en sammenblanding av myter og av virkelig forskning. Hvorvidt vampyrisme er en psykologisk disposisjon eller hvorvidt de lever ut myter og er blitt påvirket av vampyrkulten, det diskuteres. Det jeg skriver om er fiksjon, men det kan jo ikke utelukkes at vampyrisme finnes. 

Jeg refererer imidlertid til virkelige seriemordere i boken. Jeg er ikke ute etter å advare mot vampyrisme, jeg bruker det som en metafor for noe som gjelder både Tinder og vampyrisme, altså behovet for å være nær noen. Hvor nært kan man komme et annet menneske? Å drikke blodet eller på annen måte å ta inn i seg kroppsvæskene til et annet menneske er en slags fysisk manifestasjon av intimitet. DET er tematikken i boken, mer enn den sjeldne vampyrismen.

forfatter Jo Nesbø
SIGNERING:

– Hvis jeg er på ferie, og jeg ser en av bøkene mine ligge på stranden mens leseren er ute og bader, hender det at jeg løper bort og skriver en hilsen i boken uten å si noe, forteller Jo Nesbø. 

© Svein Finneide

Mørkeredsel

Harry Hole-bøkene dine virker å bli mørkere og mørkere ...?

– Jeg er ikke helt enig i det. Jeg tror det hele toppet seg med boken «Panserhjerte», der gikk jeg for langt. Der skrev jeg ting som jeg i ettertid skulle ønske jeg ikke hadde gjort. I ettertid føler jeg at jeg har vært litt mer tilbakeholden. Men når man ser hva som skjer i den virkelige verdenen, som barnekrigere i Afrika og narkokarteller i Mexico, så er jo bøkene mine barnemat i forhold. At det var nettopp krimsjangeren jeg valgte da jeg begynte å skrive, er nok litt tilfeldig. Jeg har jo skrevet poplåter i 20 år, men det var ingen som beskyldte meg for å være en sjuk jævel da jeg skrev «Jenter» eller «Rumba med Gunn». At du lever deg inn i det du skriver, handler om sjangeren du er i, ikke nødvendigvis graden av sykhet.

– Blir du selv redd av det du skriver?

– Svaret er vel ja, jeg blir det. Men da baserer jeg kanskje teksten på noe jeg har vært redd for. Så lenge jeg har regien på det, blir det litt annerledes. Jeg blir redd, men på en annen måte fordi jeg søker en følelse, jeg er ikke redd for å bli redd, jeg forsøker faktisk å bli redd. Jeg kan også bli rørt og få klump i halsen av det jeg skriver, og da tenker jeg at enten er dette jævlig bra eller så er det på tide å gå og legge seg.

– Har du et mørke i deg?

– Tja … Jeg har i alle fall en mørkeredsel i meg. Et mørke man både skremmes av og tiltrekkes av. Hvis jeg går gjennom en mørk skog, er det ikke mørket og skogen og den statistiske muligheten for hva som kan skje som skremmer meg, det er redselen for redselen, at du vet at hjernen begynner å spinne, det er en følt fare. Det var som da jeg var barn og skulle ned i kjelleren. Hvis jeg kunne skrudd av hjernen ville det ikke vært noe problem, men fra jeg tok første skrittet, visste jeg at fantasien min kom til å ta helt av. Helt fra jeg var liten har jeg fått høre at jeg har altfor god fantasi. Jeg tok en personlighetstest der jeg scoret helt kjedelig normalt på alt utenom fantasien. Der scoret jeg så høyt at med ett hakk til ville jeg måttet legges inn. Moren min fikk bekymringsmelding fra læreren etter at vi hadde fått en vanlig stiloppgave om en tur i skogen, og jeg hadde skrevet om en tur i skogen som ingen kom levende hjem fra. Så det var vel et eller annet som gikk gærent allerede i ung alder.

– I lys av virkelighetslitteratur-debatten som gikk i høst: Hvor mye Jo Nesbø er det i Harry Hole – og omvendt?

– Jeg har skjønt at mange ser for seg meg når de leser om Harry Hole, og han er nok ganske lik meg på mange måter. Han er definitivt ikke mitt alter ego, men det er umulig for meg å skrive om Harry Hole uten å bruke meg selv. Og i og med at han er hovedpersonen, bruker jeg nokså mye av meg selv i ham. Harry var aldri en karakter som jeg måtte sette meg ned og tenke ut hvordan han skulle være. Jeg var på mange måter litt lat da jeg oppfant ham, han bodde der jeg bodde på Bislett, han gikk på de samme stedene som jeg gikk på, hørte på den samme musikken og likte de samme filmene som meg. Både han og jeg er litt «lonere», vi liker godt å være alene. 

Det sies at alle forfattere i bunn og grunn skriver om seg selv, noe jeg tror er helt uunngåelig, for man tar jo det man skriver fra et eller annet sted. 

Man er ikke nødvendigvis klar over det når man skriver, da tror man at man dikter og tar ting ut av løse lufta. For meg var det en oppdagelse da jeg begynte å bli oversatt til utlandet, og jeg ble intervjuet om bøker jeg hadde skrevet for fem år siden. Da gikk det opp for meg at jeg skrev om ting som skjedde i livet mitt på det tidspunktet. Du kan tro at du ikke skriver om deg selv, men det er ofte det man likevel gjør. Ikke fordi man vil, men fordi det er det eneste man kan si noe om.

POPULÆR:
POPULÆR:

33 millioner solgte bøker gjør Jo Nesbø til Norges største internasjonale forfatter. Her er suksessforfatteren sammen med Taras journalist Lisbeth Skøelv.

© Svein Finneide

– Hva om hovedpersonen hadde vært en kvinne?

– Da ville hun likevel vært «meg». Jeg har vokst opp med to brødre, spilt fotball og spilt i band, hvor mye vet jeg egentlig om å være kvinne? Jeg er ikke alkoholiker heller, selv om jeg skriver om en. Jeg vet ikke noe om å være kvinne, alkoholiker eller politimann, men jeg prøver heller ikke å være dokumentarisk når jeg skriver om slikt. Jeg bruker det jeg har; meg selv, litt research og fantasien, det holder som regel. Kan en mann skrive noe sant om det å være kvinne uten å være det selv? Ja, det tror jeg. Man skriver nemlig om én enkelt karakter. Kan jeg si noe om det å være alkoholiker uten å ha vært det selv eller studert det? Ja, for du kan finne noe i deg selv som handler om en form for avhengighet, og du kan si noe sant om et enkelt individ, ikke alkoholikere – eller kvinner – som gruppe.

– Popstjerne, suksessrik krimforfatter, tidligere aksjemegler, journalist og fotballspiller. Du kalles et multitalent. Men hva er Jo Nesbø dårlig til?

– Jeg kan ikke lage mat, virkelig ikke. Men jeg er veldig god på å spise mat og bestille mat. En ekskjæreste lærte meg å lage torskefilet med sennepssaus, den måtte stå i ovn og greier, nesten litt imponerende, men jeg fulgte slavisk oppskriften, og utover det var det helt blankt. Det er mye jeg er dårlig på, jeg er for eksempel en helt middels sjåfør. Sannsynligvis under middels dårlig sjåfør. Jeg vet det er ganske modig å innrømme som mann, he-he. Jeg har heller ingen unnskyldning, jeg har faktisk jobbet som taxisjåfør, og var en under middels dårlig taxisjåfør også. Jeg likte å kjøre bil, men var bare ikke spesielt god til det.

– Du har pønsket ut de mest bestialske drapsmetoder til krimbøkene dine. Hvordan ville du selv ønske å bli drept, hvis du måtte velge?

– Det måtte være en kortslutning i det elektriske anlegget på julekonserten til Di Derre på Sentrum Scene mens jeg er midt i mitt livs gitarsolo. 

Kanskje er du også interessert i...