Marie Blokhus, film Den 12. mann, Harald Zwart, Thomas Gullestad
Allsidig skuespiller:

Marie Blokhus er stolt av å spille Gudrun, en av hjelperne i filmen «Den 12. mann» om Jan Baalsruds to måneder lange flukt, som regnes som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig.

© Svein Finneide

Skuespiller Marie Blokhus: – Kvinnene under andre verdenskrig var kjempesterke!

Kinoaktuelle Marie Blokhus spiller Gudrun, en av de mange som risikerte livet for å hjelpe motstandsmannen Jan Baalsrud å flykte fra tyskerne. Hun roser kvinnenes innsats under de dramatiske ukene. Jeg liker å tro at jeg ville gjort det samme som dem, sier skuespilleren.

24. desember 2017 av Lisbeth Skøelv

Jeg har alltid sett på kvinner som veldig sterke og modige. Grunnen til at vi har mange av de rettighetene vi har i dag, er nettopp fordi kvinner har vært så sterke. Så jeg ble ikke overrasket over styrken kvinnene i Nord-Troms viste under Jan Baalsruds flukt. Men det er på tide at innsatsen deres kommer mer frem i lyset. De bidro til å redde livet hans, sier Marie Blokhus, skuespilleren som portretterer Gudrun Grønvoll i Harald Zwarts kinoaktuelle krigsfilm «Den 12. mann». 

– De risikerte alt, det har jeg enorm respekt for!

Gudrun var en av mange i Nord-Troms som hjalp motstandsmannen Jan Baalsrud å flykte fra tyskerne under andre verdenskrig. Baalsrud, som gjennom sin over to måneder lange flukt evakuerte en sprengt båt, ble skutt på av tyskerne, tok seg opp i Lyngsalpene, overlevde snøras, ble snøblind, pådro seg koldbrann og selv amputerte ni tær, braste uten forvarsel inn på kjøkkenet på gården Grønvoll på Furuflaten en aprildag i 1943.

– Familien satt og spiste, og Jan er utsultet etter flere dager på flukt, og kaster seg over fett og fisk før han til slutt kollapser på gulvet. Tre av søsknene på gården, Marius, Hanna og min rolle­figur Gudrun, legger Jan på låven der de skjuler ham for tyskerne og i hemmelighet pleier sårene, snøblindheten og frostskadene hans, forteller Marie.

Hun er fascinert over en av krigs­historiens mest legendariske flukter, og er ikke i tvil om årsaken.

– Jeg beundrer disse folkene så høyt fordi de risikerte alt de hadde, inkludert livet, for å redde en mann de ikke kjente. Og det som er viktig å huske, er at disse menneskene selvfølgelig ikke ante utfallet av krigen da dette skjedde. At de likevel risikerte alt, har jeg en enorm respekt for. Det var masse tyskere i området, og bare det å holde Jan skjult, var som å balansere på en knivsegg hvert sekund av døgnet, forteller skuespilleren som er mest kjent for sin rolle i NRK-serien «Side om side», i tillegg til flere store teaterroller. Dette er første gang i filmsammenheng at hun spiller en karakter som er basert på et menneske som har levd.

– Jeg følte at jeg skyldte Gudrun Grønvoll en type respekt som går forbi fiksjonselementet i mitt fag, fordi hun har levd og hun har gjennomlevd disse omstendighetene og tatt disse viktige valgene, sier Marie.

Marie Blokhus, film Den 12. mann, Harald Zwart, Thomas Gullestad
Fra storfilmen "Den 12. mann":

Marie som Gudrun, sammen med Thomas Gullestad, som spiller hovedrollen som motstandshelten Jan Baalsrud. Her pleier hun ham med livet som innsats så han kan fortsette flukten fra tyskerne.

© Nordisk Film

Skrev fiktiv dagbok

Selv om 35-åringen har gjort mye research for rollen, vet hun lite om hva den unge kvinnen tenkte og følte de dramatiske dagene det sto på.

– Derfor skrev jeg før innspillingen en fiktiv dagbok. Jeg prøvde så godt jeg kunne å sette meg inn i hvordan det var å leve under de omstendighetene de gjorde, under et okkupert Norge i krig, og være villig til å risikere så mye. De visste ikke hvem de kunne stole på. Naboen kunne angi dem uten å blunke. De visste ikke hvem Jan var da han kom ramlende inn, og likevel var de villig til å gjøre alt for ham. Det er rørende, og jeg tror at hvis man kommer i pressede nok omstendigheter, vil en slags essens tvinge seg frem. Tillit er ikke noe man bare har til folk, det er noe man får og noe man gir. Innbyggerne i Nord-Troms og Jan gikk etter magefølelsen og valgte å stole på hverandre. Essensen i hvorfor Jan Baalsrud overlevde, er samarbeid, sier Marie Blokhus.

Jan Baalsruds takknemlighet

Jan Baalsrud mislikte etter krigen å bli fremstilt som en helt, han mente det var hjelperne som reddet livet hans under flukten som var heltene.

– Han følte nok på en slags hjelpeløshet og dårlig samvittighet med tanke på hva han utsatte bygdefolkene for av risiko. Hver eneste person han møtte, ofret seg for at han skulle overleve. Takknemligheten hans reflekteres også av hans eget ønske om å bli gravlagt i Manndalen i Nord-Troms, noe han også ble da han gikk bort i 1988. Han ble, slik jeg ser det, et symbol på håp. Man kan bli okkupert og overmannet med våpen og militær styrke, men man kan ikke ta verdigheten fra mennesker hvis de holder sammen.

Marie har reflektert mye rundt hvilke menneskelige verdier vi har og hva vi er villig til å ofre for dem.

– Jeg har tenkt mye på det, og jeg liker å tro at jeg ville gjort det samme om det hadde vært min dør Jan ramlet inn, men jeg vet jo ikke.

Selv om det var tøffe forhold under krigen for befolkningen i Nord-Troms, mener hun at denne muligheten til å bidra likevel kanskje kunne hatt en positiv verdi.

– De var livredde og av og til desperate, men de fikk i alle fall muligheten til å handle, de fikk bidra, gjøre noe for en sak de syntes var riktig, og kjenne på samholdet. Det har en stor verdi. Det finnes en enorm styrke i samhold, mener Marie Blokhus.

Avla ed til avdøde Gudrun

– Jeg hadde sånn respekt for at jeg skulle gestalte et menneske som har levd, og det er utrolig sterkt å leve seg inn i hva det gjør med verdiene i en familie når ens eget liv blir truet ved å gjøre det gode. Derfor avla jeg en personlig ed til avdøde Gudrun i dagboken. Jeg lovet henne skriftlig at jeg skulle gjøre mitt aller beste for å fylle hennes del av historien, den delen som handlet om disse uselviske og modige kvinnene nordpå. Hver gang jeg ble navlebeskuende og var redd for at jeg ikke spilte bra nok, kunne jeg bare ta frem eden og lese den. Da ble jeg minnet om at dette handler overhodet ikke om skuespilleren Marie Blokhus og om hun gjør en god rolle­tolkning. Det handler faktisk om det edle mennesket Gudrun Grønvoll var.

– Jeg tror de fleste mennesker bærer på en dyp ensomhet

Marie Blokhus vokste opp i et åpent hjem på Tverlandet utenfor Bodø, der det var hjerterom til både fosterbarn og barn som trengte avlastning.

– Jeg har vokst opp i et hjem der det har vært fokus på at hvis man har ressurser, skal man dele dem, enten det er et fysisk hus eller emosjonelle og intellektuelle ressurser. Jeg har med meg hjemmefra at det å være et godt medmenneske, er det man skal strebe etter.

Selv tror hun at hun er et godt menneske.

– Jeg er i alle fall snill og sjenerøs og streber etter å være god. Men det er selvfølgelig mye «fucked up» med meg også, jeg har som de fleste av oss mine feil, og gjør sikkert av og til ting som er kjempeegoistiske. Det finnes en pendel som på den ene siden har samhørighet og gode verdier, og på den andre siden er det selvdyrking, egomating og det å bli sett som er viktig. Slik jeg opplever min bransje, er det en del støy fra den siste siden som går på hvem skuespilleren Marie Blokhus er, og den kan forvirre meg. Jeg må av og til gå tilbake til kjernen og huske hvorfor jeg jobber med det jeg jobber med. Jeg ble skuespiller på grunn av et oppriktig og ærlig ønske om at kunst kan føre mennesker sammen og bidra til et sunnere sjelsliv, sier Marie, og fortsetter:

– Men så har du den andre popularitets­konkurransen som ligger og spøker i bak­grunnen. Jeg er jo bare et menneske, og har lyst til at folk skal like meg og synes jeg er kul. Jeg ønsker ikke å bli så blendet av all oppmerksomheten at jeg beveger meg for langt fra idealet. Jeg blir ulykkelig hvis jeg lar meg rive med av popularitetskonkurransen. Den gir meg dårlig selvtillit fordi jeg begynner å sammenligne meg med andre og prøver å være noen jeg ikke er. Og det vil jeg ikke. Egentlig har jeg ganske god selvtillit, og jeg synes at jeg er ganske kul, og slik vil jeg helst ha det. Jeg liker ikke når jeg blir for selvopptatt, når jeg ikke kan gå i joggebukse på butikken og fortsatt like meg selv. Hun mener det er lett å bli selvopptatt som skuespiller, spesielt etter at sosiale medier kom.

– Men det som driver meg i mitt arbeid, er lengselen etter et større fellesskap og ønsket om å føre folk sammen, fordi jeg tror de fleste mennesker bærer på en dyp ensomhet.

Marie Blokhus, film Den 12. mann, Harald Zwart, Thomas Gullestad
Baalsruds flukt:

Thomas Gullestad spiller Jan Baalsrud i storfilmen "Den 12. mann". – Filmen er et historisk dokument som blir tilgjengeliggjort for nye generasjoner, sier den allsidige skuespilleren, kjent fra både tv, teater og film, Marie Blokhus som spiller Gudrun i filmen.

© Nordisk Film

– Som kvinne har jeg nok måttet kjempe ekstra for å få respekt

Hun spiller en sterk kvinne i den kino­aktuelle filmen «Den 12. mann», men når føler hun seg sterkest selv?

– Jeg tror jeg er sterkest når noen jeg elsker er svak. Da får jeg en egen type styrke som føles bunnløs. Jeg tror at jeg av og til kan være en ganske skjør person, men hvis det trengs, vet jeg at jeg kan være både sta og seig og veldig, veldig sterk. Jeg er sterkest når jeg ser andre som er svake, trenge kraft. For eksempel hvis jeg opplever noe som dypt urettferdig, og de som blir behandlet urettferdig av forskjellige grunner ikke har stemme, da kan jeg gå inn og ikke bare snakke, men rope for dem, forteller 35-åringen.

Hun har vokst opp med sterke kvinneskikkelser rundt seg, og har moren og Gro Harlem Brundtland som to av forbildene. Selv har hun kjempet for at kjønn ikke skal ha en stor betydning i livet. Det har blant annet resultert i at hun har spilt selveste Hamlet på Det Norske Teatret.

– Som kvinne har jeg nok måttet kjempe ekstra for å få respekt. Jeg kan bli utrolig sint hvis jeg føler at jeg ikke blir respektert. Jeg har opplevd å bli seksualisert på måter som ikke føltes greit, for eksempel. Tidligere skammet jeg meg over det sinnet, men nå har jeg klart å snu det. Hvis jeg føler meg dårlig behandlet, sier jeg oftere ifra i dag. Jeg er blitt flinkere til å stå opp for meg selv – både på jobb og privat. Det er jeg stolt av, sier filmaktuelle Marie Blokhus.

Kanskje er du også interessert i...