Takler:
Takler:

– Det er på tide at tabuet rundt psykiske lidelser blir fjernet, mener Marita Hansen. Nå takler hun sine egne utfordringer.

© Esten A. Borgos

Marita mestrer depresjon: – Psykisk lidelse er ingen skam

Takket være terapien har hun lært seg å takle de indre utfordringene.

20. september 2016 av Anne Karine-Strøm

I dag har jeg akseptert at angst og depresjon er noe jeg sannsynligvis kommer til å leve med – og at det dreier seg om å kunne mestre følelsene, sier Marita Hansen (37). 

I 13 år slet hun med depresjon og omtrent like lenge har hun gått i terapi. Marita mener psykisk helse må sidestilles med fysisk helse. Hun har mange med seg. 

Ifølge organisasjonen Mental Helse er depressive tilstander og angst et allment problem, både hos yngre og eldre mennesker: En fjerdedel av oss vil før eller senere trenge behandling for depresjon og/eller angst.

– Gjennom terapi har jeg blitt kjent med meg selv og hvordan jeg reagerer. Nå forstår jeg hvem jeg er og hvorfor jeg har disse plagene, og at det er mange som har det på samme måte, sier Marita.


Perioder med angst 

At hun er innadvendt og sky er medfødte karaktertrekk. Som liten likte hun å leke for seg selv. Da kunne hun utfolde fantasien og drømmene. Marita begynte å skrive ned tankene sine og fikk ros. Hun var flink med ord.

– Tidlig i tjueårene kjente jeg at livet opplevdes mer og mer vanskelig. Det var som om en grå, tykk tåke la seg over meg. Etter hvert utviklet jeg også angst, og jeg har ofte brukt isolasjon som mestringsmekanisme, sier hun.

– De første fem årene i terapi, var jeg utålmodig. Hele tiden lurte jeg på når jeg skulle bli bra, sier Marita.

Nå har hun endelig kommet dit at hun vet at hun nok er mer utsatt enn andre for å få perioder med angst og depresjon – og legger livet opp etter det.

– Forutsigbarhet er veldig viktig for meg. Jeg legger jeg inn hvileperioder på travle dager og uker for å ha overskudd. I andre enden er jeg heldigvis velsignet med veldig god fysisk helse.


Skjør selvtillit 

I dag anser Marita seg som helt frisk, men slik folk med en svak høyrefot må passe litt ekstra på den, må hun passe på nok søvn og minske stress, sette grenser, være tydelig, slike ting.

– Jeg går fremdeles i terapi hver uke, og kommer til å gjøre det en god stund til for forebygging.

Da kjæresten hennes døde brått og uventet for 2,5 år siden, merket hun fordelen hun hadde fått i terapi for å møte de vonde følelsene.

– Det er mye av grunnen til at jeg har det såpass bra som jeg har det i dag, at jeg med hjelp har klart å forholde meg til det som er vondt. Nå har jeg klart å skrive og fått utgitt en bok om sorgprosessen. Den heter «Og hver morgen våkner jeg». Boken er utrolig viktig – et slags bevis for meg selv – at jeg er et like kapabelt og viktig menneske som alle andre.

Alle har noe. Marita er klar over at hun har skjør selvtillit, lav stressterskel og angst. Men hun er også bevisst på at man kan ha det veldig fint allikevel.

Marita mener det er en illusjon at mennesker må tenke positivt for å få det bra.

– Folk er redd for det som er negativt, det være seg sykdom eller andre ting, og de lever benektende. Men det er viktig å erkjenne det negative. Først ved å tørre å gå inn i de mørke rommene, kan man komme ut av dem – og bli forsonet. Det gjør mennesket helere og rikere på nyanser.


Må tilpasse seg samfunnet   

Selv er hun klar over opplevelser som har gjort henne til den hun er, på godt og vondt. 

Takket være terapien har hun lært seg å takle de indre utfordringene. Hun er opptatt av dagen i dag, av å rette blikket fremover og bevare håpet.

– Samfunnet krever at vi skal være normative. Vi skal følge en opptråkket sti, jobbe fra 9–16 og være samfunnsnyttige, stifte familier og betale skatt, og ikke være til byrde. Hvis vi hadde levd i en mer omfavnende verden, i en kultur hvor det var mer akseptert at ikke alle var like, tror jeg mye hadde vært enklere.

Marita er opptatt av hva som definerer at man har et problem? Er det graden av energi, utadvendthet og evnen til å tilpasse seg samfunnets normer?

– I vår tid er det et problem å ha et sensitivt sinn, og å være introvert. Vi må nærmest være supermennesker, men vi er ikke maskiner, vi er av kjøtt og blod, med følelser, sinn og sanser, sier Marita.

Sterkt:
Sterkt:

Maritas første bok handler om å takle sorgen da kjæresten hennes døde. Kr 299.

© Cappelen Damm

Kvinner får angst

Mer enn en fjerdedel av befolkningen opplever stemningslidelser i løpet av livet. 10–12 prosent opplever alvorlig angst og depresjon som krever behandling.

Depressive lidelser har økt jevnt siden annen verdenskrig, og inntreffer oftere i tidlig alder. Kvinner opplever mer angst og depresjoner enn menn.

Depresjon og angst fører til mest nedsatt livskvalitet, nest etter hjerte-/ karsykdommer. Kan behandles med psykoterapi, antidepressive medisiner eller begge deler.

For mer info, se mentalhelse.no.

Kanskje er du også interessert i...