© Johs Bøe

Kommentar: Spiser du fotovennlig mat?

Vi har gått fra å lage mat med fokus på smak – til at ingen tør å servere noe som ikke kan fotograferes.

28. oktober 2016 av Marthe Reienes

Jeg vokste opp uten brødskiver i stjerneform eller barne-tapas i matboksen, men var glad i mat likevel. Lillesøster og jeg bakte ofte muffins etter skolen, det var passe lett og ingrediensene fantes som regel i skapet og kjøleskapet. Litt egg, mel, melk, smør, sukker og kakao. 

Kledd i hvert vårt rutete, egensydde forkle. Nå høres det ut som om vi vokste opp i en Astrid Lindgren-bok, men dette var på 80-tallet, og vi var selvgående, vi hadde egen nøkkel og smurte matpakka vår sjøl.

Dette er ikke en «alt var mye bedre før»-tekst, snarere en «mye var annerledes før»-tekst. Muffinsene ble ikke fine, men vi lagde dem fra bunnen, og de eneste «likes» de genererte var fra blide venner som kom på besøk akkurat i tide til å få servert nystekte sjokolademuffins rett fra ovnen.

En gang blingset vi og brukte ti ganger så mye sukker som vi skulle, og resultatet ble at muffinsene ble til knekk inni stekeovnen, sukkeret fløt utover brettet som glødende lava. Vi så med undring og fascinasjon på at mesterverket vårt ble et makkverk.

I dag er det estetikken som er viktigst. Nye matvarer som lanseres er små, billedskjønne, med pastellemballasje, laget for å fotograferes ovenfra. Bloggedietten går ut på å bare spise vakker mat, og ingen tør å servere noe som ikke kan fotograferes.

Det er kanskje derfor jeg er så glad i tullesaker på internett om mislykkede kaker. Gapet mellom virkelighet og forventning er sjelden mer visuelt og komisk enn når en Disney-prinsesse har blitt til et geipende monster, eller søte kaninmuffins har blitt groteske gapefjes. For det var visst ikke SÅ lett å lage ansikt av sukker, og hva var nå forskjell på fondant og marsipan? Og hvorfor hadde vi egentlig lyst til å spise noe som så ut som plastilina i utgangspunktet?

Og hvorfor har vi lyst å spise kaker med bilder av folk på? Stemningen blir unektelig noe klein når noen må spise kakestykket med bildet av jubilantens pupp eller øye. For ikke å snakke om den makabre symbolikken i at man skjærer i stykker den personen man er der for å feire. Ja må hon leva! Off with their head!

Hvis maten ikke er pen, må den i hvert fall se rar ut. Wow-faktor er viktig. Og høytiden er nå. Både for fargerike Pinterest-inspirerte edderkoppkaker til Halloween og for avkappede dyrehoder. 

Jeg pratet med en som jobber på en tradisjonsmat-restaurant i Oslo, og som fortalte om jentegjengene som kommer på smalahove-lag, tar bilde av sauehodene på tallerkenen og publiserer bildene på Instagram, før de skyver hodene til side og bestiller pinnekjøtt. 

En rett til kamera og en til seg selv, altså. Emneknaggen #cameraeatsfirst finnes allerede. Men #camera gets its own portion er kanskje litt overdådig, selv i verdens mest i-landete land.

For all del – jeg er stor fan av lekre, visuelle presentasjoner av mat på restaurant. Mat skal tilfredsstille alle sansene. Jeg har ingenting imot verken estetisk mat eller sosiale medier eller smalahove. Men det aller viktigste for maten må jo være at den blir spist. Det må være kjipt å være sau og vite at en dag skal hodet ditt havne på noens tallerken (ille nok i seg selv) bare for å bli fotografert og delt i sosiale medier og så kastet. Uansett hvor mange «likes» det genererer. 


Marthe Reienes (36) er journalist og spaltist i Tara. På Instagram: @smarthet

Kanskje er du også interessert i...