høysensitiv kjennetegn
Høysensitiv:

Lisbeth Pettersen har i flere år vært Taras faste spaltist om mindfulness og meditasjon. Hun coacher også Taras lesere.

Kommentar: Duft litt mindre, er du snill

Man skulle tro høysensitivitet er en fordel for oss. Men alt har sin grense!

17. november 2016 av Lisbeth Pettersen

Capsen har vært en trofast venn denne sommeren, og skjermet øynene mot det skarpe lyset som prøver å komme seg inn mellom pannen og solbrillene. Og for å verne hørselen mot skingrende lyder, stapper jeg vokskuler i ørene, eller trekker skinnjakkehetten godt ned over skolten. Men hvordan leve godt med en hypersensibel nese?

Man skulle tro at høysensitivitet er en fordel for oss. Godt utviklede sanser advarer oss mot fare. Den følsomme trenger ikke en murstein i hodet for å kjenne smerte, men stopper i tide, og tenker, hmm, dette gjør vondt, jeg bør kanskje senke farten?

Men alt har sin grense. Livet som pingle kan faktisk være ganske intenst, og ikke spesielt praktisk i det moderne samfunnet, særlig når du bor i byen.

For meg begynte det hypersensitive livet etter brystkreft og cellegift. Behandlingen gjorde meg temmelig hudløs, som om sansene plukket opp alt og skjøt det rett videre inn i kroppen. Derfor flyttet jeg på landet og bodde nær skogen de første par årene. Nå er jeg tilbake i en stille del av Oslo, og har innsett at det er i byen jeg hører hjemme, og at jeg heller kan beskytte sanseligheten manuelt.

For eksempel: På kino dytter jeg de lyserøde voksklumpene som jeg alltid har med meg, dypt inn i øregangene. Ah. Reddet. Uten å gå glipp av et eneste ord som blir sagt. Tror Oslo Kinematografer at jo høyere lyd, desto dypere trenger budskapet inn? Har du forresten registrert at reklamedelen alltid er høyere enn selve filmen? Det samme tror jeg gjelder for tv, men det apparatet har jeg for lengst kastet ut av huset. Radio og nettnyheter kan finstilles etter behag, og uten gjenklang i veggene.

Så var det nesen. På treningsstudio for eksempel, bestemmer dette organet hvilket apparat jeg varmer opp på. Neseklype tar seg dårlig ut, men etter et lite sveip gjennom lokalet, bestemmer nesen og jeg oss for ellipsemaskinen som er lengst unna den dunstende testosteronbomben som larmer av gårde på tredemøllen. Vi styrer også unna damer som vil være velduftende, selv mens de trener.

Ifølge magasinet Illustrert Vitenskap er lukt et resultat av små molekyler som løsner og spres i luften. Disse molekylene flyr av gårde mellom oss, og trenger dypt inn i nesehulen hvor de legger seg på kvadratcentimeteren med sansecellene. Her inne oppløses molekylene i det tynne slimlaget som ligger rundt småhårene og det oppstår kontakt med nervetrådene, som sender beskjeden videre til hjernen, den siste instansen, og den som avgjør hvilket lukteinntrykk vi ender opp med.

– Hvor sær går det egentlig an å bli, spør en mer hardbarket venninne når jeg ber henne la være å brenne røkelse, og aller helst bruke ekte stearinlys. 

Som svar må hun tåle en liten leksjon om at det er stor forskjell på parafinlys og stearinlys. Og at ifølge Folkehelseinstituttet avgir parafinlys like mye dritt, som moderat røyking inne gjør, eller som uteluften i en svært forurenset by. Dessuten frigis det 350000 sotpartikler når du blåser ut et telys. Og for å toppe det hele: Stearin er en fornybar råvare, mens parafin kommer fra fossile kilder.

Hvis jeg skulle ha tatt den helt ut, kunne jeg også ha bedt henne om ikke å ta på seg parfyme når jeg kommer på besøk, men det ville være å gå for langt. Jeg er tross alt ikke allergisk, bare velutstyrt med et godt nesegrev. Men ifølge Norges Astma- og Allergiforbund, er det mange som plages alvorlig. Hele tjue prosent av befolkningen oppgir at de søker seg vekk fra andre menneskers parfymerte kropper. Folk som har astma kan også få forverret plagene sine.

Men noen fordeler skal man ha. Og en stor fordel med ekstremt god luktesans er at maten smaker usedvanlig godt. For luktesans og smak er nært forbundet, og er du ekstra sanselig så kan den milde smaken av melon være orgasmisk. Og hvis et stykke melon kan gjøre det, bare tenk hva et skolebrød, eller et glass vin kan få kroppen med på. 

Så tross alt, hypersensitivitet anbefales, men med rett ­tilbehør. 

Kanskje er du også interessert i...