årets modigste kvinne 2017, Kari Hilde French
Kari Hilde French:

- Livet blir ikke alltid slik vi tenker.

© Paul Lockhart

Kari Hilde French: Den "brysomme" moren

Joshua var et svært etterlengtet barn for en mor som ikke trodde hun kunne få barn. Moren som senere var villig til å ofre alt for å redde han.

9. november 2017 av Lisbeth Skøelv

I mai 2009 blir en kongolesisk sjåfør funnet skutt og drept i Kongo. Joshua French og Tjostolv Moland blir pågrepet og deretter dømt til døden for drapet og andre forhold. Moland tok livet sitt i fengselet i 2013, men French ble dømt for drap på kameraten. Det skulle gå enda fire år før French ble løslatt og kom tilbake til Norge. I alle disse årene sto mammaen til Joshua på for å redde sønnen sin. Det er den innsatsen Kari Hilde French nå er blitt belønnet for av Tara med tittelen Årets modigste kvinne 2017.

Den 8 år lange kampen

– Joshua var en «brysom» fange, og jeg var en veldig «brysom» mor, sier hun med et smil.

En mors åtte år lange kamp, hvorav tre av årene ble tilbrakt i Kongo, ble kronet med løslatelse av sønnen i mai tidligere i år. Hun har stått på, det er det ingen tvil om. Hun skaffet anbefalingsbrev til det sterkt religiøse landet fra flere norske biskoper. Hun reiste fra gudstjeneste til gudstjeneste der prominente kongolesere gikk, hun jobbet iherdig for å få til møter med alle som kunne hjelpe i saken og drev veldedig arbeid i fengselet. Hun har vært en «plage» for tre norske utenriksministre. Joshuas advokat beskrev Kari Hilde som et en-kvinnes-utenriksdepartement.

– Og det er faktisk sant. Men hadde jeg ikke handlet, så hadde jeg blitt helt sprø av denne saken. Min styrke er at jeg er god på organisasjon og administrasjon. Jeg er et handlende menneske, jeg prøver alltid å tenke ut hvordan jeg skal løse problemer som oppstår. I Kongo kan man ikke følge boka, det er faktisk det første landet der jeg rett og slett har måttet betale folk for tjenester man ikke ville betalt for i Norge.

– Bakgrunnen min hjalp veldig

Kari Hilde French er ingen forsagt pensjonist fra Norge. Misjonærdatteren har bodd over 30 år i utlandet, og er født og oppvokst i India. I tillegg har hun jobbet som frivillig i blant annet Afghanistan, Pakistan, Nigeria og Sør-Sudan, samt bodd i England med familien.

– Bakgrunnen min hjalp veldig. Jeg fikk ingen kultursjokk, tvert imot kjente jeg meg nokså hjemme da jeg kom dit. Problemet med Kongo var årsaken til at jeg var der. Og årsaken var at sønnen ble dødsdømt og satt i fengsel i Kongo.

– Etter hvert fikk vi høre at de var mistenkt for drap på sjåføren, spionasje og kriminelt forbund, ran og besittelse av krigsvåpen. I begynnelsen var jeg egentlig ikke så veldig bekymret, for jeg var sikker på at dette kom til å løse seg ganske fort, det var så uvirkelig. Jeg visste jo at verken Joshua eller Tjostolv var kriminelle.

årets modigste kvinne 2017, Kari Hilde French
Bestemt dame:

Kari Hilde French i samtale med Norges spesialutsending til Kongo, Kai Eide, i retten. I bakgrunnen Joshua French og politioverbetjent i Kripos, Håvard André Aalmo. 

© Scanpix

Så ikke sønnen på flere år

Hun sier at hun er takknemlig for at norsk UD har brukt mye ressurser på saken, men hun mener de har sviktet på informasjon.

– Vi var fullstendig prisgitt mediene i begynnelsen. De var helt ville i sin dekning, det meste de skrev var jo sprøtt og veldig karakterødeleggende.

Kari Hilde selv er ikke i tvil om at sønnen er uskyldig – i alle anklagene. Det tok imidlertid flere år før hun så sin dødsdømte sønn igjen.

– Joshua ville ikke ha familien sin ned de første årene, og det respekterte vi. Jeg så ham igjen først i 2013. Over 4 år senere. Jeg husker ikke hva jeg tenkte da, jeg husker bare at vi klemte hverandre midt ute på fengselsplassen. Jeg merket at han hadde blitt mye eldre på disse årene.

Hun reiste ned til den andre rettssaken i 2014 og så at sønnens helse ikke var god. Da bestemte hun seg for å bli værende i Kongo.

– Jeg dro ned for tre uker og ble i tre år!

Pensjonisttilværelsen og teologistudiene hun var i gang med ble lagt på is på ubestemt tid.

Morskjærlighet og beskytterinstinkt

– Livet blir ikke alltid slik vi tenker. Da jeg først kom til Kongo, strittet jeg litt imot. Men jeg måtte til slutt innse at det ikke nyttet, dette er livet mitt nå, jeg må heller prøve å omfavne det som det er. Jeg måtte spørre meg selv hva jeg kunne gjøre ut av dette livet som også kunne bli til nytte for andre. Jeg vet at jeg var til god hjelp for mange i fengselet. Det ble min oppgave. Jeg synes jeg fikk et meningsfullt liv i Kongo.

Hun ofret alt for sønnen. Hvorfor?

– Fordi det var nødvendig og det var riktig. Morskjærligheten og beskytterinstinktet satte inn.

Til tross for at hun er en av Norges mest kjente mødre, var det ingen selvfølge at hun skulle bli mor.

– Joshua var etterlengtet, i forkant hadde jeg hatt flere spontanaborter og var blitt fortalt at jeg ikke kunne få egne barn. Så gleden var stor da han endelig kom.

Derfor var det ekstra sterkt for henne å høre om torturen han ble utsatt for og se den sykdomsrammede sønnen i kongolesisk fengsel.

– Morshjertet gråt, men jeg bestemte meg tidlig for at ikke følelsene skulle ta overhånd. Hvis jeg kollapset, ville det ikke hjelpe Joshua. Jeg har jo hatt problemer med følelsene mine i denne saken, men jeg bestemte meg nokså tidlig for at skulle jeg overleve, så kunne jeg ikke la enhver avisoverskrift påvirke meg og min dag. Da ville det jo bli fullstendig ulevelig. Jeg kuttet fort ut å lese leserinnlegg og kommentarfelt, for der var det så mye dumt.

årets modigste kvinne 2017, Kari Hilde French
Støttet sønnen:

Kari Hilde French var ved sønnen Joshuas side under hele den tredje rettssaken i Kongo. 

Takknemlig for støtten

Tre ganger har Kari Hilde trodd at sønnen skulle dø. Verst var det kanskje nyttårsaften i 2015 da hun fikk beskjed fra medfanger om at Joshua hadde kollapset og lå bevisstløs på cellen.

– Da bestemte jeg meg for at han skulle på sykehus, et skikkelig og privat sykehus – uansett hva det kom til å koste. Jeg måtte overtale mange for å få overført ham dit, men vi fikk ham til slutt inn.

Sykehusoppholdet var dyrt. I gjennomsnitt brukte de 400 dollar per døgn i over fem måneder – dekket av innsamlingsaksjoner og faste givere hjemme i Norge.

– Jeg har vært desperat, fortvilet og sint de siste årene, men også takknemlig for all støtten fra det norske folk, også økonomisk. Alle tror det er billig å leve i Kinshasa, men det er rådyrt. Jeg måtte ha bil og sjåfør, husleie hvis jeg ikke fikk bo gratis hos noen, mat som er dyrere enn i Norge, så var det alt Joshua trengte, og sigaretter og kontantkort til vaktene. Totalt gikk det rundt 30 000 kr i måneden. Jeg tør ikke å tenke på hva oppholdet har kostet oss økonomisk.

Angrer kun på en ting

Du er i et fremmed land og har en dødsdømt og syk sønn. Hvordan taklet du det?

– Man gjør jo det man kan. Når jeg har tenkt at jeg ikke klarer mer, tenker jeg at så lenge Joshua lever, så klarer jeg dette. Det var det som holdt oss gående: Så lenge Joshua holdt ut, så skulle vi også holde ut. Uansett.

Kari Hilde har gjort alt hun kunne for sønnen sin, men en ting angrer hun på: At hun ikke kjøpte Joshua fri i starten.

– Det er mitt råd til alle hvis de kommer i en lignende situasjon, gisselsituasjon, fangesituasjon, hva som helst, så sant det er mulig, prøv å få kjøpt vedkommende ut og bruk profesjonelle forhandlere. Da hadde vi alle kanskje sluppet dette marerittet.

Gjennom hele perioden hun var i Kongo, var det politisk uro. Det ble varslet om hvilke dager de ikke burde bevege seg utendørs og hvilke områder de burde holde seg unna.

– Joshua fikk malaria i nettopp en slik periode. Jeg var omtrent det eneste mennesket ute i gatene i de dagene i bydelen jeg måtte dra til. Det er bare tre ganger jeg ikke har kommet meg til fengselet i slike urolige tider, ellers har jeg kommet meg til fengselet hver dag – uansett situasjon.

årets modigste kvinne 2017, Kari Hilde French
Alt for sønnen:

– Joshua ville gjort alt for meg også om jeg hadde opplevd noe slikt, mener moren bestemt. 

© Paul Lockhart

Vanskelige boforhold

Var du aldri redd?

– Tja … jeg er litt mørkeredd. Men stort sett er jeg ikke redd, jeg handler i stedet.

I arresthuset (bevoktet soning utenfor fengselet, journ. anm.) bodde jeg alene i månedsvis med en dødssyk Joshua, med huset folk av mannfolk og hele hagen full av vakter. Den første natten jeg lå på feltsengen der, var jeg ikke høy i hatten. Men det var aldri i tankene mine å ikke gjøre det.

Boforholdene var heller ikke noe å skryte av da hun kom ut av arresthuset etter tre og en halv måned.

– Nesten uansett hvor jeg leide var det konstant mangel på vann og strøm, og jeg er jo ingen ungsau lenger og tåler ikke like mye som før. Den tiden var veldig tøff for meg fysisk, for jeg ble rett og slett dårlig av varmen både ute og inne. Litt av utfordringen var at man ikke visste hvor lenge man skulle bli boende.

Hele tiden hadde vi løfter om at nå skjer det noe snart, han får benådning. Hadde jeg visst at jeg skulle bli boende i tre år, hadde jeg gjort det på en annen måte og funnet meg en mer permanent bosituasjon, sier Kari Hilde.

Med venner blir livet litt lettere

Skjønner du at vi andre synes du er tøff som har flyttet til Kongo, bodd under særdeles kummerlige forhold, kjempet for din dødssyke sønn og utsatt deg selv for fare?

– På en måte ser jeg det, på en annen måte ser jeg det ikke. Jeg har jo bodd og/eller jobbet ute i over 30 år, og bodd under dårlige forhold også tidligere. Men da var jeg mye yngre. Nå var jeg blitt eldre, og det tok mer på. Livet i Kongo er veldig stressende.

Har du grått mye?

– Normalt gråter jeg lite og slettes ikke offentlig, men i fjor våknet jeg hver morgen av at jeg gråt, og jeg la meg også gråtende om kvelden. Jeg var utslitt. Heldigvis gikk det over etter et halvt års tid.

Hun vurderte likevel aldri å flytte hjem da det sto på som verst.

– Nei, kan skjønne at jeg ikke gjorde det. Det var nødvendig at jeg var i Kongo. Jeg har ikke lyst til å bruke ordet plikt, for det høres negativt ut. Det var riktig og godt for meg som mor og medmenneske å være i Kongo da.

Hun forsøkte også å finne et fristed i Kongo der hun kunne samle styrke.

– Det er viktig når man står i det som jeg gjorde. Jeg gikk blant annet i den internasjonale kirken så ofte jeg kunne, og der fikk jeg venner. Når du får venner blir livet litt lettere. Tiden i arresthuset var en veldig ensom periode fordi jeg var bundet til å være i huset.

årets modigste kvinne 2017, Kari Hilde French
Handlekraftig:

Kari Hilde French fikk møte Kongos statsminister Augustin Matata Ponyo to ganger, og fikk i tillegg et eksklusivt møte med presidenten. Hun nektet å sitte passivt og vente på at saken skulle løse seg.  

© Privat

– Det er slik livet ble for oss

Hva sier Joshua til innsatsen din?

– Jeg husker at han sa en gang at uten den bakkestyrken vi hadde vært, uten jentene sine, hadde han ikke overlevd. Da snakket han om søsteren, samboeren og meg. Han slet med skyldfølelse for det vi andre opplevde. Selv bestemte jeg meg for ikke å skylde på ham, ikke bebreide ham. Når vi tar våre beslutninger i livet, vil det også involvere andre – på godt og vondt. Joshua tok en beslutning som involverte oss i et åtte år langt mareritt. Av og til har jeg kjent meg litt sint på ham, men jeg klarer ikke å være så veldig sint heller, for han har vært gjennom så forferdelige ting at det har vært mer enn straff nok. Jeg har tenkt: ok, det er slik livet ble for oss. Jeg har tilgitt den dumme beslutningen de tok om å dra inn i Kongo for lenge siden. De har lidd så mye.

Løsningen og fortsettelsen

Av alle besøkene hos høytstående kongolesere, henger nok Kari Hildes audiens hos president Joseph Kabila høyest. Svært få får møte den omstridte presidenten.

– Jeg sa at jeg kom til ham som mor. Han hadde avslått flere forsøk på benådninger, men etter et hyggelig møte med god stemning sa han at han skulle tenke på saken og klappet meg på skulderen.

Det tok likevel ni måneder før saken endelig løste seg. Kongolesiske myndigheter la vekt på hensynet til moren da de returnerte ham til Norge. Og mange gir Kari Hilde mye av æren for at han fikk lov til å forlate Kongo. Det ble nesten symbolsk at han landet på norsk jord på selveste nasjonaldagen.

– Erna Solberg skulle ringe hvis flyet lettet og man lyktes med planen. Jeg var i Israel da hun ringte klokken halv to på natten. Vi er litt fornøyd med at vi klarte å lure pressen og at flyet med Joshua landet uten at de fikk nyss om det, sier hun og smiler fornøyd. Mamma French kunne endelig puste ut.

– Det var slik en lettelse at Joshua ble løslatt at jeg kan ikke få sagt det. Det tok flere måneder før jeg forsto at han faktisk var i Norge og var trygg. Og at jeg selv kunne konsentrere meg om andre ting og begynne på mitt eget liv igjen. Jeg måtte skjerme meg selv litt, jeg var så overveldet da åtte år var over og jeg endelig kunne begynne å slappe litt av. Det tok tid for både kropp og sjel å innse at det var over. Derfor har jeg holdt en ganske lav profil i media, det var helt bevisst. Tara er det første mediet jeg har snakket med siden Joshua kom tilbake til Norge.

Hun føler stor sorg for årene som har gått tapt for sønnen.

– Men jeg tror han får et godt liv. Han må bare falle på plass først, og det tar sin tid. Jeg er så lykkelig for at Joshua er ute, for nå kan jeg konsentrere meg litt om andre ting. Jeg har jo måttet bruke veldig mye tid på det ene barnet mitt de siste årene, nå fortjener datteren min Hannah at jeg er mer til stede for henne.

Vant Tara-prisen Årets modigste kvinne 2017

Den bokaktuelle 68-åringen ble glad da hun vant Årets modigste kvinne-kåringen, men er litt usikker på om hun fortjener tittelen.

– Jeg tenkte at jeg ikke er så veldig modig, det er så mange andre som er mye modigere enn meg. Men så sa datteren min: «Mamma, det er ikke så mange norske damer som hadde klart det du gjorde i Kongo.» Og det stemmer nok det! 

Les også: Kari Hilde French tok imot prisen på vegne av alle modige mødre som ikke blir sett!

årets modigste kvinne 2017, Kari Hilde French
Hedret:

For den åtte år lange kampen hedret Tara henne nylig med prisen Årets modigste kvinne 2017.

© Paul Lockhart

Kanskje er du også interessert i...