- Jeg har blitt et bedre menneske etter at jeg fikk kreft

Linn (39) lever med uhelbredelig kreft.

27. januar 2016 av Tone Solberg

Snart fem år er gått siden Linn fikk vite at hun lider av en type kreft som ikke lar seg kurere. Da hadde hun lenge vært utredet for symptomer. Hun følte seg i dårlig form.

– Fra å være et menneske som kanskje hadde i meste laget av energi, ble jeg sliten av ingenting, enda jeg både levde og spiste akkurat som før, minnes hun.

Sjelden sykdom

Først tenkte Linn at matthetsfølelsen skyldtes jernmangel. Neste hypotese var at det kunne være noe galt med stoffskiftet.

Symptomene hadde mye til felles med plagene ved hypotyreose (lavt stoffskifte). Hun tok utallige prøver før legene konstaterte at det var kreftsykdommen kronisk lymfatisk leukemi.

– KLL er jo generelt ikke så vanlig, og rammer dessuten sjelden kvinner, sjelden asiater, og sjelden folk under 40. Så oddsene var ikke så høye for at det skulle være det. Selv om dette er en sykdom som ikke lar seg kurere, er forløpet fra pasient til pasient. Mange har tilnærmet normal levetid.

 

 

Sa nei til kjærligheten 

Diagnosen førte henne i starten langt ned i kjelleren. Hun var 35 år, og hadde nylig innledet et forhold til en mann.

Skulle hun fortelle om diagnosen? Var det riktig å involvere seg når det kunne bli tøft for dem begge? Grublingen førte til at hun gjorde det slutt.

– Jeg var ikke klar for et kjærlighetsforhold, forklarer hun stille. Jeg måtte først lære meg å takle sykdommen selv. Nå er jeg ikke lenger fiksert på begrensninger, men møter muligheter som med en positiv innstilling.

«Manisk oppførsel»

Den smilende roen og den reflekterte styrken har hun bygget opp over tid. I starten forsøkte hun å ignorere det brutale budskapet.

Hun beskriver sin egen oppførsel som «manisk». Hun kunne ta seg så kraftig ut på trening at hun sov i flere timer etterpå.

Tanke-blokkeringen førte til at hun innimellom var svært sint og irritabel. Det skulle lite til for å bli vippet av pinnen.

– En periode var jeg veldig deprimert, medgir hun. Vi mennesker lever jo mye av tiden i fremtiden, drømmer om det som skal skje og har fokus på mål vi skal oppnå. I starten var jeg ganske bitter over å ha mistet muligheten til å drømme fremover. Nå har jeg lært meg å sette pris på de mange små og fine tingene som skjer i livet mitt.

 

Fant roen med yoga 

Helt siden barndommen har Linn vært aktiv. Hun var en talentfull turner, og som voksen har hun vært trener for barneturn og instruktør på treningssenter.

Da hun fikk kreftdiagnosen brukte hun hard trening som en flukt fra de vonde tankene.

Nå er trening et middel til energi, følelse av velvære og til meditasjon og ro. De siste ni-ti årene har hun trent yoga, og er nå instruktør.

– Yoga har hjulpet meg til å øve mental utholdenhet, være i øyeblikkene og akseptere hva jeg ikke kan endre. Det har gitt meg ro og et perspektiv. Jeg er ekstremt takknemlig for å kunne undervise og bidra med dette til andre mennesker.

– Sykdommen har også gitt meg mye positivt. Jeg har lært meg å være ydmyk, og er mer til stede i livet mitt enn før jeg ble syk, sier hun.

Under huden 

Å sette ord på tanker og følelser ble for Linn en viktig del av den prosessen det har vært å akseptere sykdommen.

Selv om hun beskriver seg selv som åpen og utadvendt av natur, innrømmer hun ønsket om å «beholde masken» utad. Folk har jo «visse» oppfatninger om kreft som hun sier.

De mange tekstene skal bli til en cd med håp om at den vil hjelpe familie og venner til å komme litt under huden på henne.

Etter hvert ble hun lei av å ligge i sengen. Den viktige forandringen begynte å skje da hun våget å møte frykten – slik at hun kunne stå ansikt til ansikt med det ukomfortable i livet.

Bedre menneske 

Linn har fått erfare hvor sterkt menneskesinnet kan være når det utsettes for ekstreme utfordringer.

– Så rart det kan høres: Jeg er blitt et bedre menneske etter at jeg fikk konstatert kreft, fortsetter hun rolig.

– Jeg var nok langt mer flyktig tidligere. Prosessen har gjort meg tryggere på meg selv. Jeg er blitt mer åpen for andre mennesker, rausere og mer inkluderende. Forhåpentlig hadde det skjedd uansett, men det å akseptere sykdommen har vært en drivkraft i endringen. Jeg kan påstå at jeg nå lever et rikere liv, er mer jordet, mer ydmyk og i langt bedre kontakt med alt som skjer.

Normalt hverdagsliv

Vennene sier innimellom at «Linn, nå må du gjøre alt du har drømt om».

– For meg er det unaturlig å tenke slik. Selv om jeg fortsatt har dårlige dager og tyngre perioder, ønsker jeg først og fremst å leve et så normalt hverdagsliv som mulig. Etter at jeg fikk diagnosen har mestring gjennom trening blitt et verktøy til å forberede meg mentalt på det som måtte komme.

Linn er opptatt av å kjenne gleden ved å nyte, prøve, leke og utforske – og ufarliggjøre et tema som mange har et sårbart forhold til.

– Jeg har lært meg å kjenne gleden i øyeblikket. Å tillate meg å leke, kjenne hver muskelfiber leve gjennom trening og ikke ta ting så seriøst. Jeg lever med holdningen om at det andre gjerne bruker et langt liv på å oppleve og gjennomføre, tar jeg igjen på halve tiden, sier Linn.

Kanskje er du også interessert i...