Monica Csango
Monica Csango:

Skrev bok for at sønnen skal kjenne familiehistorien, men ikke føle på sorgen.

© Svein Finneide

– Jeg hadde gått og båret på en slags nedarvet livssorg i årevis

Monica Csango skriver om epigentetikk i sin siste bok. Hypotesen om at følelser kan gå i arv fra generasjon til generasjon.

9. april 2017 av Martin Thronsen

«Det føles ikke riktig å omtale min farfar i fortid. Han er til stede i livet mitt hver eneste dag. Det har pappa og farmor sørget for. Han har ingen ordentlig grav. Han forsvant i 1943. Siden da har ikke farmoren min sett ham. Ingen andre i familien heller, men det står et minnesmerke over ham på den jødiske kirkegården i Budapest, selv om levningene hans ikke er der.»

Fra Monica Csangos bok «Fortielser – min jødiske familiehistorie».

Du har skrevet fortellingen om din ungarsk-jødiske familie, en historie de selv i stor grad har fortiet i over 70 år. Kan du gi oss noen stikkord om historien du har tatt lokket av?

– Overbygningen er den dramatiske historien som strekker seg fra før andre verdenskrig, da min farmor og farfar levde et rikt liv i Budapest – til dette livet brått tok en annen vending da farfar ble sendt til tvangsarbeid i Ukraina. 

De fascistiske myndighetene i Ungarn ville kvitte seg med den jødiske befolkningen, en prosess som kulminerte med den tyske «endlösung», hvor til sammen 600 000 ungarske jøder ble drept. 

På dette tidspunktet hadde farmor min far i magen – hun skulle aldri få se sin store kjærlighet igjen, og min far skulle aldri få treffe sin egen far …

Samtidig handler boken egentlig om noe helt annet?

– Ja, for selv om den dramatiske familiehistorien fra krigen, og dernest min fars flukt fra det kommunistiske Ungarn til Norge, har vært viktig for meg å skrive om, handler dette mest av alt om hvordan følelser kan gå i arv fra generasjon til generasjon.

Epigenetikk, heter vel dette på fint?

– Ja, og hypotesen om at følelser kan arves helt ned på gennivå, bygger på relativt ny – og for så vidt omdiskutert – forskning. Tanken er at man så å si får små stempel på genene sine, der dramatiske og traumatiske hendelser nedarves, rett og slett.

Les også: Vigdis Hjort: – Vondt å bli stemplet som løgner.

Monica Csango
Monica Csango: Fortielser - min jødiske familiehistorie © Monica Csango

Båret på en livssorg

Du skriver at du har båret på en udefinert sorg hele livet. Føler du at du har skjønt mer av dette etter å ha dykket ned i materialet du skriver om her?

– Jeg hadde gått og båret på en slags livssorg i årevis, et mørke jeg virkelig ikke skjønte hvor kom fra. Jeg kom fra et ressurssterkt og godt hjem, har aldri manglet noen ting, fått utdannelse og ting var på stell.

Likevel hang denne sorgen over meg, og det er ganske rart, for jeg har parallelt med dette alltid hatt en voldsomt sterk livsentusiasme – jeg virkelig elsker livet!

Så da jeg bikket 30, begynte jeg å grave i den temmelig ulne familiehistorikken min som ingen ville snakke om. Og som, skulle det vise seg, etter hvert skulle bli til en film ...

Altså dokumentaren «Evig din», som du fikk Amanda-prisen for i 2006?

– Ja, denne filmen har jo tematiske paralleller til boken jeg nå har skrevet, jeg er opptatt av alt som ikke blir snakket om.

Med research- og opptaksperiodene i forkant, har jeg – riktignok innimellom alt mulig annet – holdt på med dette stoffet i 15 år nå. Og underveis ble det altså tydelig for meg at sorgen jeg selv følte, var ting jeg bar på fra pappa og farmor.

Har sorgen lettet nå, etter alle disse årene?

– Det føles i hvert fall veldig takknemlig og meningsfylt å få luftet skjelettene i familieskapet og få diskutert disse tingene, både med pappa, farmor og andre.

Det har vært så mange ting som ikke har vært kommunisert, så mye sorg som har vært non-verbal. Allerede som barn følte jeg at noe ikke var som det skulle, uten at jeg kunne sette ord på hva det var.

Hva skiller boken fra filmen?

– Boken graver mye dypere i aspektet rundt nedarvede følelser, jeg følte at jeg ikke kom langt nok i denne tematikken da jeg lagde filmen. Den går mer detaljrikt inn i både mitt liv og i pappas, farfars og farmors liv, som døde for to år siden.

Boken er malt med langt bredere pensel, kanskje fordi jeg føler meg bedre rustet til å forstå menneskesinnet nå enn da.

Les også: Karolina Ramqist: – Det må være lov å være svak.

Monica Csango
Monica Csango:

Vil bryte arvesorgen

© Svein Finneide

Vil ikke at sønnen skal føle sorgen

Hvorfor ville du bryte fortielsestradisjonen?

– Jeg tenker at det er et sykdomstegn om generasjonene bare skal fortsette å tie om vanskelige ting som har skjedd. Noen må sette et punktum, og jeg har sterke nok skuldre til å sette dette punktumet og si at det holder nå.

Dessuten har jeg en sønn på ti år, og føler jeg har en plikt til å fortelle ham om det som har skjedd, men jeg prøver å unngå å overføre sorgen på ham samtidig. Dette er på sett og vis min gave til ham.

Så du har skrevet boken for sønnen din? Du vil prøve å forhindre at familiesorgen går i arv til ham?

– Ja, han har vært en viktig motivasjonsfaktor under skrivingen. Jeg har et håp om at han slipper unna ... nei, ikke unnslipper, men jeg håper at han skal kunne få et lysere sinn.

Selv er jeg et resultat av to ungarsk-jødiske flyktningfamilier der begge familiene har vært ekstremt traumatisert på hver sin kant, så det ville vært nesten unaturlig hvis ikke jeg fikk en del av den bagasjen. Men jeg håper at vi kan sette punktum ved meg.

Sorg, bitterhet og sinne ble fortiet hjemme hos din farmor, men også skamfølelse. Hvordan kan det ha seg at familier som din – som er blant ofrene for holocaust – faktisk føler skam?

– «Overlevelsesskam» er et kjent fenomen innen holocaust-forskningen. Det kunne være så enkelt som at en ble sendt til høyre, den andre til venstre, der den ene overlever, mens den andre dør.

Min farmor ville ikke flykte fra Ungarn under krigen, og har resten av sitt liv følt skyld for at mannen hennes ble tatt, som en indirekte følge av at han ble igjen med henne. Jeg tror hun ofte ønsket at hun hadde blitt tatt selv – fordi disse tankene har vært så vonde for henne å bære.

Din farmor, og for så vidt også din far, har prøvd å tone ned alt det jødiske, mens du i ditt liv har gått i motsatt retning?

– Jeg har etter hvert følt det som en plikt å si ifra på vegne av alle dem som blir hundset, og når jeg forteller om min families historie, er det jo ut fra et ønske om at den historien ikke skal repeteres.

Når jeg holder foredrag på norske skoler om dette, er det viktig for meg å understreke at hat henger sammen, og at islamofobi og antisemittisme fungerer på samme måte, de er som fetter og kusine. Jeg prøver å formidle det jeg og min familie har lært, i en mer moderne, forståelig kontekst.

Les også: – Jeg måtte bare få det ut, og heller tenke at ingen kom til å lese det

Blitt en engasjert samfunnsborger

Du er blitt en stadig mer engasjert samfunnsdebattant de siste årene?

– Det er vanskelig å ikke være en engasjert samfunnsborger i våre dager, når man hver morgen nærmest med skrekk sjekker nyhetene for å se hva Trump har funnet på i løpet av natten, og om verden fortsatt henger sammen. Så ja, det er viktig for meg å si fra om urett.

Det å ikke ta et standpunkt, slik verden ser ut i dag, er rett og slett ikke lov.

Ser man bort fra kokeboken din, er dette din første bok. Blir det flere bøker, tror du?
– Spør du meg akkurat nå, skal jeg aldri skrive så mye som en linje igjen i mitt liv – så hardt arbeid synes jeg det har vært. Men jeg er alltid klar for å fortelle en god historie, såfremt jeg har noe viktig på hjertet. Så kanskje, hvis vi snakker sammen om et år, blir svaret et helt annet …

Blir det da den faktaorienterte samfunnsdebattanten eller den frie historiefortelleren vi får se mer til, i så fall?

– Jeg trives godt i skjæringspunktet, men, he-he, det er jo deilig å ha fakta å lene seg på når historiefortelleren har litt influensa …

Monica Csango

Alder: 48

Bor: I Oslo, familiebakgrunn fra Ungarn, født og oppvokst i Norge.

Bakgrunn: Tv-journalist, magasinredaktør, høyskolelektor, dokumentarfilmregissør, prosjektleder, samfunnsdebattant og kokebokforfatter.

Sosiale medier: @monicacsango (Instagram), @mscsango (Twitter).

Aktuell: Med boken «Fortielser – min jødiske familiehistorie», utgitt på Kagge Forlag.

Kanskje er du også interessert i...