bokhandlerprisen 2017
Bokhandlerprisen 2017:

Helga Flatland ble tildelt Bokhandlerprisen 2017 for romanen En moderne familie.

© Svein Finneide

Helga Flatland: Løftebruddet

Et eldre ektepar skilles. De voksne barna reagerer med sjokk og vantro. – De får det til å handle om seg, vår generasjon er veldig individfokusert, mener forfatter, og vinner av bokhandlerprisen 2017, Helga Flatland, som i sin siste roman har tatt for seg skilsmissens ringvirkninger i en moderne familie.

23. november 2017 av Lisbeth Skøelv

«Jeg kan i øyeblikk tenke at det er dypt urimelig av mamma og pappa å skille seg akkurat nå, måtte de gjøre dette midt oppi det jeg selv strever med, pålegge meg den tilleggsbelastningen?»

Fra romanen «En moderne familie»


I «En moderne familie» følger vi tre voksne søsken og deres reaksjoner på nyheten om at foreldrene skal skilles i en alder av 70 år. Hvordan fikk du ideen til romanen?

– Det er flere grunner. I alle mine bøker står familien sterkt, det er et tema jeg er veldig opptatt av, for relasjonene er gitt og du er «dømt» til familien din. Jeg hadde også veldig lyst til å skrive om søsken. Søskenrelasjonen gir deg de samme referansene, dere har vokst opp sammen og har så mye til felles, til og med samme genmateriale, men likevel vokser man opp til å bli selvstendige, forskjellige individer. Grunnen til at jeg valgte å fokusere på skilsmissen til foreldrene, er at jeg leste en oppgave om voksne barn av skilte foreldre. Det syntes jeg var så interessant, for alle er opptatt av småbarnsfamiliene som går i stykker, og hvem som skal ha den daglige omsorgen for barna. Men nå, i en tid der generasjonene forskyves og vi lever lengre, er friskere og 70-åringene i dag er som 50-åring­ene da vi vokste opp, skal foreldrene våre realisere seg selv. Og det med rette. Jeg har selv foreldre i slutten av 60-årene som er friske og intellektuelt oppegående, og ikke i nærheten av å forberede seg på å dø eller å sette seg ned for å høste fruktene av et langt liv. Nå snakker jeg ikke om mine egne foreldre, men jeg tror mange som kommer i pensjonsalderen kjenner på en følelse av tomhet og rastløshet om hva de nå skal finne på når barna er voksne og de ikke lenger jobber. Jeg kan lett se at livet tømmes litt for mening. Da tror jeg selvrealiseringsbehovet kommer inn. Som paret i boken, det er ikke nok med et halvgreit ekteskap, de vil ha mer.

Har du selv noen personlige erfaringer rundt temaet?

– Foreldrene mine er fortsatt gift, hvis ikke hadde jeg neppe turt å skrive denne boken, he-he. Nei, jeg har ingen egne opplevelser rundt temaet, min interesse er utelukkende det familiære aspektet – og litt «hva skjer hvis?». Slik har det vært i alle bøkene mine, jeg er ikke i nærheten av å skrive selvbiografisk. Men man henter jo inspirasjon fra det man kan. Familien i «En moderne familie» har mange ytre likhetstrekk med min egen familie. Jeg har for eksempel også en bror som er attpåklatt, vi er tre tette søstre med to års aldersforskjell mellom hver av oss, i boken er de to. Strukturen er veldig lik, og min sterkeste referanse til familiebegrepet er jo hvordan jeg selv kjenner en familie. 

Les anmeldelsen av boken fra Taras bokanmelder Anne Schäffer her!

Helga Flatland forfatter
Forfattermøte:

Taras journalist Lisbeth Skøelv intervjuer ulike forfattere med utgangspunkt i bokens tema. Her møtte hun Helga Flatland, aktuell med boken "En moderne familie".

© Svein Finneide

Var det nærliggende å legge researchen til boken til din egen familie?

– Jeg har brukt mye ytre strukturer fra egen familie, og ikke like mye de indre. Slik har det vært i alle mine bøker. Jeg bruker rammene og veldig mange småting som sitater, dialoger og rekvisitter som jeg synes er morsomt fra min egen familie, og selvfølgelig også opplevelsen av hva en fungerende familie er. Men min familie har lest boken, og de kjenner seg ikke igjen.

Barna i boken synes foreldrene er egoistiske som tar fra dem tryggheten og ankeret i livet. Hvorfor synes de det?

– Det er jo litt parodisk ettersom det er veldig selvopptatt å bare mene at foreldrene er egoistiske. I romanen har man et episenter, som er skilsmissen, og så sender den bølger av konsekvenser utover, noe som slår ulikt inn hos de tre barna som har hver sine liv. Morens mantra har alltid vært at man skal holde ut, mens faren har innprentet at man må stå for det man har sagt, og plutselig svikter de løftene sine, løftene som ligger i å skape og bevare en familie. Når du først har fått barn og skapt en familie, da har du et ansvar for å holde ut, mener barna.

«At de ødelegger alt vi er og har vært, og bare tramper videre uten å se seg tilbake. Og ingen vil anerkjenne eller ta innover seg at vi bare har levd på en løgn», skriver du. Hvorfor reagerer barna så sterkt på at foreldrene velger å gå fra hverandre?

– At skilsmissen kommer som lyn fra klar himmel på barna, gjør vel også sitt til at de reagerer utelukkende negativt. De syntes heller ikke grunnen foreldrene oppgir er god nok. Tanken deres er «nå er dere 70 år, kan dere ikke bare holde ut litt til?». Det er ikke like lett for alle å takle endringene skilsmissen fører til. Har man raushet og trygghet nok i seg selv til å klare å la det som var, bli annerledes? Det er jo selve endringen som blir problemet, og at grunnlaget forsvinner. Er man et gjennomført trygt menneske, takler man kanskje endringer bedre, men det er vel de aller færreste av oss.

Sier måten søsknene reagerer på, noe om vår generasjon?

– De er alle veldig selvopptatte mennesker, noe jeg føler vi er i vår generasjon. Jeg tror likevel boken sier mer om samtiden vår, om det voldsomme individfokuset som er. «Hvordan har JEG det i dag? Hva skal JEG gjøre for å bli lykkelig? Hvordan kan du gjøre MEG lykkelig?» Det er et evig jag etter lykke, selv for 70-åringer. Liv er opptatt av at datteren hennes på fire år skal bli et lykkelig barn. Det blir helt absurd.

En av bihistoriene er at den ene søsteren, Ellen, sliter med å bli gravid. «Tenk hvis jeg aldri kan få barn, tenker jeg nå, da jeg står i dusjen. Da er dette den eneste familien jeg har», skriver du i boken. For Ellen er det en skremmende følelse?

– Og det blir enda mer skremmende når hun ser at familien går i oppløsning. Derfor treffer det henne så sterkt. Familien er fortsatt den viktigste institusjonen i samfunnet vårt, den står så sterkt, og det å ikke klare å være en del av det, blir nesten tabu for Ellen. 

Helga Flatland
Tomhet:

 I dag er det vanligere enn før at eldre mennesker skiller seg. Ifølge Helga Flatland kan det muligens komme av tomhet – og trangen til selvrealisering. 

© Svein Finneide

«Jeg snakker om en annen form for ensomhet, sa hun, den de som er blitt foreldre, aldri vil forstå, ensomheten i å vite at det finnes en dypere form for tilknytning og mening man aldri skal få oppleve.» Hennes mer og mer desperate forsøk på å bli gravid er sår å lese om ...

– Som 38-åring tror hun selv at hun har ventet for lenge med å få barn for å prioritere andre ting. Hun har forskjøvet tanken på barn, det tror jeg mange i vår generasjon gjør. Vi jobber, reiser og realiserer oss selv. Selv da vi bikket 30 var ikke det å få barn hovedfokus for meg og mange av venninnene mine. Det er ikke noe galt i det, men det sier noe om forskyvningen.

Er dette en vekker for deg?

– Ellen har nok tenkt litt som meg, at vi har god tid. Man skyver hele tiden den grensen litt. Dette er selvfølgelig refleksjoner man må gjøre seg. Også jeg. Jeg tror mange på min alder tenker over det, men som Ellen sier, man føler man har et hav av tid, men så går tiden bare ekstremt fort. Det er så mye som skal realiseres før «Prosjekt familie» kommer inn i bildet.

«To dager er altfor lite og altfor mye, tenker jeg nå, mens jeg betrakter både min egen lille familie, den jeg har skapt sammen med Olaf, og den jeg selv kommer fra, med et nytt blikk.» Har du selv hatt den følelsen på familieferier?

– Ja, jeg har det litt sånn med min egen familie. Man tenker kanskje at de tre dagene man skal være sammen på hytta, er kjempekort tid, men så føles det av og til eviglenge. Jeg er veldig, veldig glad i familien min, men når vi er sammen over lengre tid, kan jeg føle blandingen av det å være barn og det å være voksen. Vi er fire søsken, og alle inntar den rollen vi hadde da vi var yngre, og da kan det bli noen dager som er litt «gnissete». Det er veldig hyggelig akkurat idet alle kommer hjem, alle er kjempeglade for å se hverandre, så går det kanskje to dager, så blir det litt gnisninger, så kommer det et kjempeutbrudd der noen krangler noe jævlig, men så blir det hyggelig resten av ferien. Det er veldig klassisk familieferie. Det må litt tordenvær til før det blir sol og fint etterpå.

Selv om romanen handler om konsekvensene av skilsmissen og tilhørighet i en familie, er den også en beretning om søskenkjærlighet. Hva betyr søskenforhold for deg?

– Søsknene mine betyr veldig mye for meg. De er mine beste venner, og det er ingen andre jeg har det så morsomt sammen med – nettopp fordi vi deler så mange referanser. Jeg har et stort nettverk av venner, men det er ingen andre som kan fylle den plassen.

Du er veldig opptatt av å skrive om familie. Hva tenker du om å en dag få din egen familie?

– Hvis jeg en dag får egen familie, håper jeg den kan ligne litt på familien jeg kommer fra. Jeg er nemlig veldig fornøyd med den! Jeg synes jeg har skrevet frem søskenforholdet i boken på godt og vondt, og hvis jeg får barn, ønsker jeg at de skal føle den samme tilknytningen og den tryggheten som Liv, Ellen og Håkon i boken uansett finner i hverandre. At til tross for at det kan føles som om ting går til helvete, har man likevel en trygg base med ubetinget kjærlighet og støtte.

En moderne familie, Helga Flatland
Om boken "En moderne familie":

«Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon.

For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner. Når foreldrene skiller seg, rokker det ved grunnlaget for hver og en av søsknene – men også ved den balansen og dynamikken som finnes i familien.

Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser – og om hva som egentlig utgjør en familie.» 379 kr (Aschehoug).

© Aschehoug

Vinner av bokhandlerprisen 2017!

Bokhandlerprisen 2017 ble torsdag 23. november tildelt Helga Flatland for romanen "En moderne familie". Prisen ble delt ut av kulturminister Linda Hofstad Helleland under et arrangement på Litteraturhuset.

– Tusen takk til alle landets bokhandlere for Bokhandlerprisen! Det er en stor ære å bli lest, diskutert og stemt frem av dyktige og lidenskapelige lesere, av dere som jobber med å formidle bøker hver dag. Jeg er veldig takknemlig for prisen – og for jobben dere gjør for litteraturen i det daglige.

Jeg er også svært glad for at bokhandlerne i år velger å løfte frem et såpass ungt forfatterskap som mitt – for rundt meg står en ny og viktig generasjon forfattere, og sammen med dere skal vi arbeide for å gjøre fremtiden til norsk litteratur mangfoldig og lys, sier Helga Flatland i Aschehougs pressemelding.

Helga Flatland:

Alder: 32. 

Bor: I Oslo. 

Familie: Ugift. 

Yrke: Forfatter. 

Sosiale medier: @helgaf (Instagram). 

Aktuell: Med sin femte roman «En moderne familie», tildelt Bokhandlerprisen 2017.

Kanskje er du også interessert i...