© Getty

Hormonsmart kost: Spis deg forbi overgangsalderen

Ernæringsrådgiver Anita Breivold velger lavkarbomat som gir hormonbalanse for å hoppe over overgangsplagene.

2. oktober 2015 av Anita Breivold

I min alder er mye er preget av at tyngdekraften virker. Det meste synker og siger. Det frister med push-up og stay-up, hold-up og hold-in. Legger og lår er definitivt mer representative med strømper på. Huden har resignert hva ungdommelige spenst angår. Det som før hadde konturer som et liljeblad, minner etter hvert litt mer om et eikeblad…

 

Går det an å slippe å komme i overgangsalderen? Jeg tror det. Mat og oppførsel er en del av antialdringsstrategien min. Jeg kan ikke benekte at jeg blir eldre, og fødselsattesten lyver ikke. Derfor spiser jeg på lag med hormonene, for å unngå de ubehagelige overgangsplagene.

 

Det kan virke både flåsete, vågalt og arrogant å si at en ikke har tenkt å komme i overgangsalderen. Og jeg vil nødig støte noen som sliter med de problemene denne bringer med seg. Selvfølgelig kan jeg plutselig sitte der selv, med begge beina i klisteret og hele skjegget i postkassa, full av overgangsplager. Men helt oppriktig tror jeg bare jeg skal hoppe bukk over hele greia. Med en frisk livsstil, kombinert med mat som gir hormonell balanse, satser jeg på å klare nettopp det.

 

Jeg spiser slik at hormonene mine innbyrdes er i best mulig naturlig balanse. Da handler det mye om insulin og østrogen, hormoner som påvirker hvordan kroppen min skal takle overgangen fra en menstruerende ung kvinne til en som vil styre unna overgangens plager når ungdomstiden er på hell og vel så det.

 

Hormonet insulin gjør at vi lagrer fett. Og det er lettopptagelige karbohydrater som krever og utløser insulin. Overskytende karbohydrater omdannes til kroppsfett ved hjelp av insulin. Hos oss resirkulerte ungdommer blir det gjerne til bukfett. Det er en av grunnene til at jeg spiser moderate mengder med karbohydrater. Jeg vil ikke ha så mye insulin i omløp.

 

Hormonet samhandler dessuten med to enzymer. Det ene er LPL, lipoproteinlipase, som står klar på cellemembranene og tar i mot og nærmest stapper fettet inn i cellene. Er det en muskelcelle, blir fettet brukt som drivstoff. Hurra. Er det en fettcelle, blir det lagret, og fettcellen blir bare enda fetere. Usj. Etter at menstruasjonen opphører, øker LPL-aktiviteten i midjeområdet. Derfor bukfett. Insulin regulerer LPL. Høyt inntak av karbohydrater medfører høyt insulinnivå. Jo mer insulin, desto mer LPL-aktivitet i fettcellene, som betyr fettinnlagring. Det samme insulinet undertrykker LPL-aktiviteten i muskelcellene. Da blir det dårlig med fettforbrenning.

 

Det andre enzymet som insulin påvirker er HSL, hormon-sensitiv lipase. HSL har motsatt effekt av LPL. Mens LPL feter opp fettcellene, vil HSL frigjøre fettsyrene så de kan brukes til forbrenning, til energi, og ikke lagres. Lurt. Jo mer HSL, jo mer fett forbrennes. Det er bare det at insulin undertrykker denne prosessen. Synd. Og dermed blir det lagring. Dessuten sørger insulin for at det også dannes flere fettceller. Som i sin tur igjen produserer østrogen. Bukfett er rene fabrikken for produksjon av østrogen, hos både kvinner og menn. Inntil overgangsalderen har vi kvinner ganske høye nivåer av østrogen. Så synker nivåene.

 

Østrogenet er positivt og helsefremmende i de rette mengdene. For mye og for lite er galt. God helse krever riktige nivåer. Et redusert inntak av karbohydrater med høy glykemisk indeks vil normalisere østrogenproduksjonen. Og da harmonerer det med progesteron, et ofte glemt hormon i våre jenteliv. Ved å ha høye nivåer av blant annet østrogen, enten via hormontilskudd eller et østrogenøkende kosthold, når kroppen egentlig er ferdig med den epoken, sørger man for at man forblir i overgangsalderen. Det ser jeg for meg som rene undergangsalderen.

 

Den enkleste løsningen kan ligge i kostholdet. Et kosthold med lav glykemisk belastning, som gir stabilt, jevnt og lavt blodsukker. Raskt svingende blodsukker gir nemlig grunnlag for problemer med hormonene og den innebygde termostaten, og kan trigge blant annet hetetokter.

 

En solid og ganske fet frokost ligger hver dag som et depot i magen, nista med middagsrester ligger som en skatt i sekken, og kveldens middag står klar i kjøleskapet. Alle måltidene inneholder godt med naturlig fett. Fett krever ikke insulin. Med lave insulinnivåer kan jeg holde fettlagringen nede, fettforbrenningen oppe, og østrogenproduksjonen på et riktig nivå. Var det noen som plystret om overgangsalder? Nei, ellers takk.

 

(Kilder: Taubes G: Why we get fat. Davis, W: Wheat belly. Holford, P: Food is better medicine than drugs)

 

Anita Breivold (54) er ernæringsrådgiver og leirskolelærer. Hun blogger om kosthold og helse for Tara Frisk og på helsevis.no 

Kanskje er du også interessert i...