© Getty Images/Jill Enders, Cappelen Damm

Tarmen din påvirker psyken

Visste du at du kan bli deprimert dersom tarmen ikke får jobbe som den skal?

6. august 2015 av Tone Solberg

Moderne forskning er i ferd med å gi begrepet magefølelse en ny mening. Tarmen er det organet etter hjernen med flest nerveceller. Mye tyder på at tarmen har sin egen "hjerne", og at denne styrer mye av vårt følelsesliv. 

– Tarmen er rett og slett et fantastisk organ. Dessverre er den sterkt undervurdert, sier Trygve Hausken, professor og overlege i gastroenterologi ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

 

– Mens hjernen i hodet består av rundt 30 milliarder nerveceller, befinner det seg 3 milliarder i tarmveggene. Her finnes små reseptorer som hele tiden sender signaler til hjernen om hva du har spist. Dette gjøres gjennom vagusnerven. Storehjernen sender gjennom sine reseptorer beskjed om hvordan maten skal bearbeides. Dette er en opp-og-ned-feedback som kan sammenlignes med en termostat, sier professor Hausken.

 

«Om et av kroppens mest undervurderte organer» er også undertittelen på den tyske forskeren Giulia Enders bestselger «Sjarmen med tarmen». Bare i hjemlandet Tyskland har den solgt i 1 million eksemplarer etter at den kom ut i fjor. Den er nå oversatt til 25 språk, og kom ut på norsk i vinter.

Ifølge Enders er vi mennesker svært stolte av vår kompliserte hjerne, men hun mener at denne beundringen med tiden er kommet ut av kontroll.

«Dagens mennesker tilskriver hodet hele vår opplevelse av livet, at fornemmelser som velvære, glede og tilfredshet er noe vi tenker oss til i hjernen. Hvis vi plages av usikkerhet, angst eller depresjon skammer vi oss over at computeren i øverste etasje tilsynelatende er ødelagt», skriver hun, og fortsetter:

«Vi tenker ikke på at det rett og slett kan skyldes trøbbel i tarmen. Den er nemlig kontrollert av et nervesystem som er nesten like komplekst som det som befinner seg i hjernen.» 

 

Enders er bare 25 år gammel, men allerede utdannet medisiner, og forsker nå ved Institutt for mikrobiologi og sykehushygiene i Frankfurt. Den glødende interessen for tarmens betydning, skyldes at hun selv var sterkt plaget av en uforklarlig hudsykdom i ungdommen. Da hun skjønte at dette kunne henge sammen med problemer i tarmen, la hun om kostholdet – og ble frisk.

Som spesielt interessert medisinerstudent, oppdaget hun at de senere års forskning på sammenhengen mellom hjernen og tarmen dreier seg om en «stille revolusjon» innen medisinen. Det handler om en nytenkning som setter spørsmålstegn ved hjernens absolutte førerstilling i det kompliserte samspillet som utgjør et menneskes ve og vel, både fysisk og mentalt.

Både Enders og Hausken fremholder at vagusnerven er en viktig nøkkel til forståelse av samspillet mellom «storehjernen» og «tarmhjernen». Vagusnerven betyr den «vidtvandrende nerven» fordi den når så store deler av kroppen, og den får hele 80 prosent av sine impulser fra tarmen. Den er den største nerven i kroppen og går fra hodet og ned i tærne.

De senere årene er det blitt gjort forsøk på mennesker hvor det er blitt fastslått at deltagerne skiftet mellom angst og tilfredshet når nerven ble stimulert med bestemte frekvenser. I Europa har det fra år 2000 vært tillatt å benytte en terapi mot depresjoner som baserer seg på å stimulere vagusnerven på en måte som gjør at pasienten kjenner seg bedre.

– 90 prosent av kroppens eget serotonin produseres i tarmen, og bare ti prosent i hjernen, fortsetter Hausken. Like fullt er mange antidepressive medikamenter som i dag finnes på markedet, designet for å påvirke hjernen.

Irritabel tarm (IBS) er et eksempel på en sykdom som lenge har vært betraktet som en psykosomatisk lidelse. Noe av årsaken til dette er at mange undersøkelser har vist at IBS-rammede ofte har psykiske plager som angst og depresjon. Stress og andre typer psykisk press forsterker ubehaget.

Opptil 20 prosent av befolkningen er plaget med symptomer som oppblåsthet, magesmerter, diaré eller forstoppelse og seig avføring. Kvinner rammes oftere enn menn.

– At rundt én million nordmenn sliter med irritabel tarm, gjør det til en utbredt folkesykdom, understreker professor Hausken.

Fordi ingen dør av det, eller får forkortet livslengde, er det likevel en oversett sykdom som de fleste allmennleger kan lite om. Det finnes ingen gode behandlingsmetoder for irritabel tarm.

 

Fordi det ikke er penger å tjene, er heller ikke legemiddelindustrien interessert i å forske frem mulige medikamenter. Den store gruppen får ikke den hjelpen de trenger. Det vanligste rådet har vært å stresse ned og holde fast ved et sunt, norsk kosthold med fiberrik mat.

Nettopp «fiberrik mat» er noe av kjernen i nytenkningen rundt de egentlige årsakene til irritabel tarm. Nyere erfaring har vist at psykologiske faktorer har mindre betydning enn tidligere antatt. Det har derimot tarmen – og hos mange dens manglende evne til å hanskes med tungt fordøyelige karbohydrater.

Rett nok er det slik at mageplagene gjerne følges av angst og depresjon, men hvorfor ikke snu problemstillingen på hodet: Kanskje er det slik at trøbbel i tarmen påvirker psyken?

Mer enn 70–80 prosent av de som sliter med irritabel tarm, mener at ulike typer matvarer forverrer plagene – selv om tester ikke har kunnet påvise intoleranse eller allergier.

– Folkesykdommen irritabel tarm er en større belastning på helsebudsjettet enn kreftbehandling, sier han. Dette er pasienter som blir gjengangere i helsevesenet fordi de går fra den ene undersøkelsen til den andre for å få bekreftet at det ikke er noe alvorlig galt fatt.

Forskere ved Seksjon for gastroenterologi ved Universitetet i Bergen har gått i bresjen for å hjelpe denne omfattende pasientgruppen. I 2009 ble det lagt frem en undersøkelse som viste at selv små mengder av tungt fordøyelige karbohydrater forverret plagene hos denne pasientgruppen.

Dette samsvarer med begrepet som ble lagt frem av to australske forskere, nemlig FODMAPs, som er en forkortelse for tungt fordøyelige, fermenterbare karbohydrater.

 

– Det viser seg at en diett med minimalt av tungt fordøyelige karbohydrater faktisk hjelper mot irritabel tarm, understreker Hausken. Å bli undervist i denne måten å spise på, er en del av den «pasientskolen» som jevnlig tilbys ved Haukeland sykehus. I løpet av to dager får deltagerne en rekke tips om hva de selv kan gjøre for å få bukt med sin irriterte tarm.

Ny kunnskap om tarmbakterienes viktige rolle er et annet poeng professor Hausken fremholder som en vesentlig del av samspillet mellom tarm og hjerne.

Ikke bare kan det å transplantere tarmbakterier fra friske mennesker til syke (fekal transplantasjon), muligens kunne kurere sykdommer som diabetes, metabolsk syndrom, ME, MS og en rekke diagnoser, men kan også influere på humør og psyke.

Foreløpig har det meste av forskningen foregått på mus. Forsøk har blant annet vist at deprimerte og inaktive mus som fikk tilført en annen type tarmbakterier, endret adferd og ble kvikkere. Målinger viste at de også hadde betydelig færre stresshormoner i blodet.

Den første studien som viste at også mennesker kan endre sinnsstemning ved å bli tilført en bestemt blanding av utvalgte tarmbakterier, ble offentliggjort i 2003. Ved hjelp av hjernescanning kunne forskerne konstatere at flere celler i forsøkspersonenes hjerne var betydelig forandret.

– Den humane delen av forskningen er bare i startgropa, men alt tyder på at vi står overfor et skisma når det kommer til tarmens betydning for menneskets ve og vel, spår Hausken, som avslutter med følgende oppfordring:


– Vær snill mot tarmen din. Den er mye viktigere enn du har trodd til nå!

 

Kilder:

Trygve Hausken, professor og overlege i gastroenterologi ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

"Sjarmen med tarmen" (Cappelen Damm) av Julia Enders, medisiner og forsker ved Institutt for mikrobiologi og sykehushygiene i Frankfurt. 

Kanskje er du også interessert i...