© Getty Images

Slik passer du på hjertet ditt

Mange dødsfall kan forebygges!

Plutselig hamrer hjertet i vei eller slår et ekstra slag, og du blir redd fordi det føles som hjertet er i ferd med å stoppe.

Hvordan kan du vite at hjertet har det bra? Det kan du ved å passe på deg selv. Her får du vite hvordan. 

Eksperten: Karin Schenk-Gustafsson seniorprofessor og overlege ved Karolinska Institutet og universitetssykehuset i Stockholm og grunnlegger av Centrum for Genus-medisin.

Hva omfatter hjertesykdommer?

– Hjertesykdommer kalles også for hjerte- og karsykdommer og omfatter sykelige tilstander i hjertet og blodomløpet. Det er en betegnelse for sykdommer som gjelder hjertets pulsårer, blodårer og blodkar, forstyrrelser i hjerterytmen, også kalt arytmi, infeksjoner i hjertet og medfødte hjertefeil.

Hva er en typisk hjertesykdom?

– Åreforkalkning eller forsnevring – også kalt arteriosklerose – er den mest forekommende årsaken til at du blir rammet av en hjertesykdom. 

Bakgrunnen for denne forkalkningen er avleiringer av fett og plakk på innsiden av blodårene, dette medvirker til at de blir trangere og forminsker blodgjennomstrømmingen. På den måten oppstår det områder i kroppen som ikke forsynes med det oksygenet de trenger.

Hva bør jeg være oppmerksom på?

– En eventuell sykdomshistorie i familien din. Døde moren eller faren din før de fylte 60 år på grunn av problemer med hjertet eller et slagtilfelle, av en blodpropp i hjernen eller et for høyt fettinnhold i blodet? Led de av diabetes eller forhøyet blodtrykk? 

Hvis det er tilfelle, er det smart å sjekke hjertet fordi du da kan være arvelig disponert for de samme sykdommene. 

Det er også lurt å bli sjekket hvis du opplever symptomer som gjør deg urolig. For eksempel hvis du opplever å ha smerter i brystet, raskt blir andpusten eller føler at du har færre krefter enn tidligere. 

Da vil man undersøke hjertet og hjerterytmen din mens du er i hviletilstand, pluss blodtrykket og blodsukkeret, og måle fett- og kolesterolinnholdet i blodet.

Hvor mye har livsstilen å si?

– 90 prosent av tilfellene av blodpropp i hjertet, hjerneblødning og hjertekramper – angina pectoris – skyldes at man har én eller flere av følgende risikofaktorer: forhøyet blodtrykk, forhøyet kolesterol, diabetes, at man røyker, og/eller at man er overvektig. 

Andre risikofaktorer er fysisk inaktivitet, psykososiale faktorer og ensartet og dårlig kosthold. I de siste 10 prosentene av tilfellene er det genene som er avgjørende. 

Jo flere risikofaktorer du har, jo farligere er det for hjertet ditt. Det som er godt å vite er imidlertid at hvert 6. eller 7. dødsfall på grunn av hjertesykdom kan forebygges hvis du er oppmerksom på livsstilen din.

Hva bør jeg være oppmerksom på som kvinne over 40 år?

– Det finnes spesielle risikofaktorer som kan knyttes til at du er kvinne, og som øker risikoen for å bli rammet av hjertesykdom: at du er kommet i overgangsalderen før du fylte 40 år, hvis du har eller har hatt cyster på eggstokkene eller en svangerskapsforgiftning. 

Til gjengjeld er kvinner mer beskyttet av hormoner. Kvinner er generelt eldre når de blir rammet. Men de er ikke færre enn menn.

Hva gjør jeg hvis hjertet slår unaturlig raskt?

– Vi vet alle at hjertet kan begynne å slå unaturlig raskt når vi er stresset, blir sinte eller trener – eller drikker for mye kaffe. 

Noen ganger kan du kjenne at hjertet slår et ekstra slag – gjerne etterfulgt av en pause. Det kan føles som om hjertet stanser. 

Hvis du ser bort fra de tidligere årsakene nevnt her, og synes at dette føles meget ubehagelig og skjer ofte, bør du oppsøke lege, som da vil undersøke om du har for høyt stoffskifte, feil på hjerteklaffene eller en annen hjertesykdom.

Hvorfor er det en god idé å holde øye med blodtrykket?

– Det er viktig å holde blodtrykket nede – under 140/90. Et for høyt blodtrykk høyner risikoen for å bli rammet av en blodpropp i hjernen eller hjertet. 

Et forhøyet blodtrykk kan sjelden merkes, men sliter du med f.eks. svimmelhet, kan dette være et tegn.

Hva betyr kolesterolnivået for hjertet mitt?

– Hvis du har et for høyt nivå av kolesterol i blodet, kan dette medvirke til at du utvikler åreforkalkning. Derfor bør kolesterolet behandles hvis det er for høyt. 

Når dette bør skje, avhenger av om du samtidig er i risikogruppen for hjertesykdom eller kanskje allerede har hatt problemer med hjertet. 

Hvis du bare lider av et for høyt kolesterol, er det mest vanlig å bli behandlet med medisiner pluss en omlegging av kostholdet ved totalkolesterol over 8 mmol/l.

Hvilken sammenheng er det mellom stress og hjertesykdom?

– Stress er en av de psykososiale faktorene som beviselig øker risikoen for hjertesykdommer. 

Stress påvirker kretsløpet med forhøyede nivåer av adrenalin og kortisol, som videre kan føre til høyere blodtrykk og åreforkalkning. 

I tillegg kommer det faktum at vi lever mer usunt når vi er stresset. Vi sover mindre, spiser dårligere og beveger oss mindre.

Når er risikoen for hjertesykdommer størst?

– Risikoen er størst hvis du er over 65 år gammel. Men den er også proporsjonal med alderen. Den er større når du er 50 enn når du er 30.

Kan svimmelhet og kvalme være et tegn på at noe er galt?

– Ja, det kan det godt være, men dette er jo samtidig et ganske vanlig symptom på mye annet også. Hovedregelen er at hvis du selv har en sterk følelse av at noe er galt, bør du straks oppsøke lege som deretter kan vurdere din risiko for hjerteproblemer.

Kan man bli så hardt rammet av sorg at hjertet holder opp med å slå. Eller er det en myte?

– Det er faktisk riktig. Hvis du utsettes for en voldsomt stresset situasjon som alvorlig sykdom, dødsfall i den nære familien eller en ulykke, kan det utløse det man kaller et knust hjerte. 

Det er en ekstrem form for hjertesvikt, hvor du får vanskeligheter med å puste og hvor du bør reagere med en gang ved å søke hjelp. Etter ca. en uke får du det heldigvis bedre.

Taras helseserie 2017

Denne saken er en del av Taras nye helseserie. Les flere av sakene her:

Kanskje er du også interessert i...