© Getty Images

Slik lærer du deg å takle motgang

Vi opplever alle motgang i livet før eller senere ... Lær deg hvordan du kan bli bedre rustet til den tøffe tiden!

13. juli 2017 av Hanna Nolin

Kan du føle deg hudløs eller har du vanskelig for å overse sure kommentarer, en tendens til å sette deg fast i problemer og bare la tankene gnage og gnage …?

Sjefen kjefter og du klarer ikke å riste det av deg – mens din kollega bare trekker på skuldrene og går videre. Det kan bety at dere har forskjellig grad av resiliens. 

Et begrep som har dukket opp som et nytt moteord innen psykologien. Det dreier seg ganske enkelt om motstandskraft, og kommer fra det engelske ordet resilience. 

Noen mennesker har nemlig en egen evne til å «vaksinere» seg mot problemer og motgang, slik at de lettere kommer seg gjennom vanskelige perioder med langt færre sår i sjelen. Dette kan gjelde alt fra virkelig store livskriser til kritikk på jobben.

Dette er resiliens:

Resiliens er et begrep som tidligere ble brukt blant annet i biologi. Innen psykologi begynte man å forske på resiliens på 1970-tallet, og nå er begrepet mer aktuelt enn noen gang før. 

Ifølge Store norske leksikon er resiliens «en psykologisk motstandskraft og de faktorer som har sammenheng med at man beholder en psykisk styrke og helse til tross for stress og påkjenninger. Å være resilient vil si å være robust. Viktige individuelle trekk er optimisme, god selvfølelse, sosiale evner og at man er kreativ og har interesser.» 

Sentralt for å utvikle høy resiliens er familiens ressurser, nettverk og støttende forhold i skole og nærmiljø.

Evne til tilpassing

Mange vil da spørre: Finnes det virkelig en vaksine mot livets smerte?

– Resiliens handler ikke om hva som skjer i den akutte krisen når det gjør virkelig vondt. Det er nemlig senere at resiliens, eller evnen til å tilpasse seg en ny situasjon, virkelig skaper forskjellene, sier Petra Lindfors, professor ved det psykologiske fakultetet ved Stockholms universitet.

På engelsk bruker man uttrykket bounce back, altså en evne til å komme tilbake. Som en gummiball som spretter opp igjen, eller som en sånn vippefugl med tyngde i bunnen som reiser seg igjen, uavhengig av hvor mange slag den får.

– En person med høy resiliens kan ganske enkelt tenke: «Æsj, livet er virkelig noe herk akkurat nå, men det fikser jeg. Det vil jo ikke være sånn som dette for alltid», sier Petra Lindfors og fortsetter:

– Dette er en evne man kan bruke når man blir utsatt for en krise av et eller annet slag. Kanskje har barna flyttet hjemmefra, man mister jobben eller noen man er glad i går bort.

– Resiliens dreier seg om å bygge opp utholdenhet og styrke gjennom livet. Å vite at noen ganger vil det bli vanskelig og feil, men dette går det an å håndtere og gjøre noe med. Det er en egen måte å betrakte tilværelsen på, og bedre forstå hva livet kan by på. Det er også evnen til å vite hva som skjer når vi befinner oss midt i en forandring, sier professoren.

Høy og lav resiliens

Det virker som om mennesker har ulike nivåer av resiliens. Den som har høy resiliens kan for eksempel ha lettere for å skille mellom sak og person, og ha større evne til å forandre perspektiv, zoome ut og tenke med seg selv at «dette er jo ikke all verden. Det vil alltid føles annerledes etter en tid, og jeg kommer til å klare å tilpasse meg de nye omstendighetene».

En person med lav resiliens sitter mer fast i det som er vanskelig, tankene gnager rundt og rundt, og de klarer ikke å komme seg videre. De kan feste seg ved tanker som «jeg kommer aldri til å treffe en ny kjæreste» eller «jeg kommer aldri til å få en ny jobb».

– Man havner oftere i det man synes er katastrofer, og blir etterpå sittende i lang tid med tanker som bare er svart/hvite. Hvis du for eksempel gjennomgår en vanskelig skilsmisse, har du kanskje mistet tilliten til andre mennesker, og tenker at «jeg vil aldri kunne stole på noen andre igjen», sier Anna Bennich Karlstedt, psykolog og forfatter av en bok om å komme seg igjennom en skilsmisse.

Personer med lav resiliens kan også ha vansker med å hente seg inn igjen etter å ha feilet på jobb.

– Når man får kritikk for en mindre vellykket innsats på jobben, er det lett å tenke på seg selv som totalt udyktig. Deretter begynner andre tanker raskt å surre rundt i hodet: Som «nå er alt over, nå får jeg sparken», sier Bennich Karlstedt.

Personer med høy resiliens blir naturligvis også lei seg og skuffet over seg selv, men de klarer mye raskere å bryte denne negative spiralen av tanker.

– Har man opplevd noen utfordringer i livet, og fått hjelp til å komme seg gjennom kriser på en konstruktiv måte, så har man også fått en høyere resiliens, forklarer Petra Lindfors.

© Getty Images

Den viktige følelsen

Det der med å ha følelsen av å ha kommet seg gjennom en krise, ikke bare å ha overlevd, det er viktig. 

De som har opplevd en vanskelig barndom, har antagelig lært seg å håndtere mange kriser på egenhånd. Da har man også trent opp sin evne til å tilpasse seg, men ofte ikke fått hjelp med det som er sentralt for å trene opp resiliens, nemlig å få bekreftelse på sine egne følelser.

De egne følelsene har blitt skjøvet unna, og man har tilpasset seg på bekostning av egne følelser.

– De barna vi kaller løvetannbarn, har hatt en tøff oppvekst, men har også fått bekreftelse fra en eller flere voksne utenfor familien. Noen som har sett hva de har hatt å stri med, har forstått hvordan de føler det, og også hatt tro på dem. Disse barna bygger opp resiliens, sier psykologiprofessoren.

Resiliens handler om fem forskjellige ting: Aksept, tilpasning, tiltro, evnen til å distansere seg pluss å sette seg oppnåelige mål.

Viktige, små lyspunkt

For en person som befinner seg i for eksempel en tøff skilsmisse, er det første skrittet å akseptere situasjonen: «Det er vanskelig akkurat nå.» 

Deretter handler det om å se hvordan livet ser ut under disse omstendighetene: «Hvordan kan jeg ta hånd om meg selv og passe jobben ut fra hvor jeg befinner meg på dette tidspunktet?» 

Og også: «Hvordan kan jeg minne meg selv på å ha tiltro, og også klare å åpne opp øynene for hva som også er bra akkurat nå?»

– Kanskje du og tenåringen ser en film sammen som dere liker og ler av. Kan man se de små glimtene av lys, unngår man at de vanskelige følelsene tar over hele livet og farger alt svart. Det er om å gjøre å holde liv i de små lyspunktene, sier Anna Bennich Karlstedt.

Disse små lyspunktene er viktige. Det virker nesten som om personer med høy resiliens har et slags magisk pulver i lommen, fylt av håp og tiltro til livet og til seg selv. Midt i alt det vanskelige kan de kaste litt glitrende håp opp i luften og minne seg selv om at alt kommer til å bli bedre etter hvert.

Så hvorfor har noen mennesker mer resiliens?

– Jeg vil være forsiktig med å snakke om biologi og gener. Men noen mennesker har en medfødt tilbøyelighet til resiliens, og har derfor lettere for å utvikle høy resiliens. Det kan dreie seg om at man blir født med ulike personligheter. Noen er mer optimistiske og nysgjerrige, noe som gjør at de lettere får kontakt med omgivelsene.

Minske motgangene

Men selv om man har fått med seg en ganske stor dose resiliens fra begynnelsen av, så skader det ikke å trene den opp litt. Det er litt som å sykle.

– En måte å minske motgangene på, er aktivt å prøve å forberede seg og tenke tanker som «det vil alltid oppstå kriser, de rammer oss alle noen ganger i livet.» På den måten kan man trene opp resiliens, sier Petra Lindfors.

– Vi har helt enkelt den evnen i oss alle sammen. Og hvis man er mer bevisst på hva resiliens er, kan den virkelig hjelpe oss mye i vanskelige stunder.

Bare det å leve er også en ypperlig måte å trene opp resiliens på. Det hjelper stadig å skaffe seg nye erfaringer, og også å være klar over hvordan vi håndterer disse erfaringene.

– Kanskje har du følt deg utbrent og klart å komme deg på bena igjen. Neste gang det blir for mye, og du føler at nå stresser du for mye og nærmer deg stupet igjen, kan du raskere lese dine egne signaler og rydde opp i tidsskjemaet, sier Petra Lindfors. 

Test deg selv!

Har du høy eller lav resiliens? Kryp opp i sofaen og tenk litt over disse spørsmålene – eller snakk om dem med en nær venn:

  •  Hvordan forholder jeg meg til forandringer?
  • Har jeg venner jeg har tillit til?
  • Hvordan ser jeg på vanskelige begivenheter i livet – legger jeg meg flat eller ser jeg på dem som muligheter?
  • Har jeg noen mål i livet? Ting jeg gjerne vil oppnå?
  • Har jeg et positivt selvbilde, eller er det mer negativt?

RESULTAT: Har du fått flest negative svar, kan det være på tide å trene opp resiliensmuskelen litt. En måte å få bedre resiliens på, kan også være å snakke med en psykolog.

4 øvelser for å trene resilens 

1. Sett deg mål du klarer

Ha rimelige mål og forventninger til livet og deg selv, slik at du dermed øker sjansene til å oppnå dem! Når du har oppnådd et mål har du også fått større tiltro til deg selv, og føler du har bedre evne til å gjøre endringer.

2. Strekk deg lenger

Utfordre deg selv akkurat passe – selv om det føles slitsomt. Våg litt mer, tråkk litt hardere på gasspedalen – og brems ned igjen når det blir for mye. 

Er du nyseparert er kanskje en date litt for tidlig, men prøv å surfe litt rundt på noen nettsider som et første skritt, eller begynn på et morsomt kurs for å lære noe nytt.

3. Gjør som de andre

Tenk over hva mennesker med høy resiliens gjør. Disse heldige menneskene som håndterer kriser på en konstruktiv måte og som har en god evne til å gå videre i livet. 

Betrakt dem nærmere og gjør som de gjør. Hvis du kjenner en sånn person, så inviter på en
kaffekopp og spør om hvordan de tenker og hva de føler når livet går dem imot.
Hva ville de gjort hvis de var i din situasjon?

4. Registrer hverdagene

Har du levd i en krise i en periode, før en dagbok der du beskriver dine tanker og hvordan du reagerer på det vanskelige som har skjedd deg. 

Kanskje skriver du at du våkner med en klump av sorg i magen, men at du senere, ved lunsjtider, var så opptatt av jobben at du tenkte på noe annet en stund. At du kanskje gikk en tur og så hvor vakkert solen skinte eller havet glitret. Skriv det ned. 

Da bygger du opp resiliens, fordi du minner deg selv om alt det gode livet har å by på, og beviser for deg selv at du har motstandskraft også i kriser.

Kilde: Petra Lindfors og Anna Bennich Karlstedt

Kanskje er du også interessert i...