Fermentert mat:
Fermentert mat:

Fermentering er i vinden om dagen! Lag fermentert mat og få i deg en rekke gunstige bakterier for tarmen din.

© Ulrika Pousette

Maten som er bra for tarmen din

Har du mageproblemer? Få tarmfloraen i balanse igjen – og bli kvitt en rekke helseplager!

6. oktober 2016 av Ulrika Davidsson

Ulrika Davidsson gir tommelen opp for fermentering. Ikke alle slike nedlagte grønnsaker er vanskelige å lage, og de er helt topp for magen. Her forklarer hun hvordan og hvorfor hun anbefaler denne sunne matkonserveringen. 

Fra å være den av kroppens organer man snakket minst om, har tarmen nå virkelig blitt et populært samtaleemne. Den siste forskningen viser at hvis magen og tarmen ikke har det bra, påvirker dette også resten av kroppen. 

Mange har mageproblemer av forskjellige typer, fra sure oppstøt til betennelser og IBS – irritabel tarm. Bakteriene i tarmen skaper den viktige tarmfloraen, og det er ytterst nødvendig at vi hjelper kroppen med å holde tarmfloraen i balanse.

Første skritt for å gjenopprette og beholde en god tarmflora, er å spise mat som de «gode» bakteriene liker og de «dårlige» helst ikke vil ha. Ved å holde seg til naturlig mat som protein, fett og nok av langsomme karbohydrater, er man på god vei og har lagt grunnlaget. Neste skritt er å tilføre flere gode bakterier i form av fermentert og gjæret mat som inneholder levende bakterier.


Lett, billig og raskt

I stedet for å kjøpe bokser med dyre kapsler med slike bakterier i helsekostbutikken, kan du lett produsere dine egne «gode» bakterier hjemme og spise dem til frokost, lunsj og middag. 

Hvis du aldri har prøvd å fermentere grønnsaker før – eller «melkesyregjære» som det også kalles – så kan du gjøre det nå!

Jeg brukte én dag til å eksperimentere hjemme, og resultatet ble over all forventning. Det er både lett og billig, og det går også ganske raskt. Men det beste av alt er jo at det smaker godt og gir kroppen min en sunnere tarmflora.

Basisen er grønnsaker, gjerne med blader, for i dem finnes det allerede masse sunne bakterier. Alle typer kål inneholder masse melkesyrebakterier, og disse burde vi forsøke å få i oss mest mulig av. 

Anbefalt lesing: 7 steg til mindre magevondt


Gunstige bakterier for tarmen

Når vi fermenterer bruker vi salt som melkesyrebakteriene trives med, men som de dårlige bakteriene slett ikke kan fordra. Du skjærer forskjellige typer grønnsaker i tynne strimler – de skal bare skylles lett, ikke vaskes – og legger dem over i et stort glass. 

Grønnsakene begynner å væske seg når du strør over salt, og hvis det ikke blir nok, tilsetter du mer saltlake (se oppskrift) og så er prosessen i gang. Nå begynner melkesyrebakteriene å spise og øke i antall, og da produseres syre som gjør grønnsakene syrlige på smak. De dårlige bakteriene som eventuelt finnes, dør, mens de gode trives og koser seg.

Du kan velge å fermentere nesten alle slags grønnsaker, og du kan lage dine egne smakstilsetninger. Prøv med f.eks. senneps­frø, karve, gurkemeie, anis, hvitløk, friske urter, ingefær og sitron. 


Slik fermenterer du

Glassene med lokk skal stå mørkt i romtemperatur, ca. 16–18 grader, gjerne i et litt kjølig spiskammer eller i kjelleren. 

Nå er det bare å vente til gjæringsprosessen er ferdig, det tar ca. en uke. Prøv deg frem og velg de grønnsakene du liker best. 

Her byr jeg på to enkle oppskrifter som er greie å begynne med når du skal teste ut kunsten å legge ned grønnsaker på glass. Lykke til! 


Oppskrifter på fermentert mat:


- Slik lager du fermentert surkål


- Slik fermenterer du grønnsaker


- Slik lager du kimchi


- Slik lager du fermentert ketsjup

Kanskje er du også interessert i...