© Getty Images

10 kjente myter om helse og sunnhet

Ja, du kan faktisk spise bort magefettet! Les hvordan og se hvilke 9 andre myter vi bekrefter eller avliver.

14. februar 2017 av Gitte Høj

Noen ganger høres det totalt ulogisk ut. Eller for godt til å være sant. 

Vi har latt vårt ekspertpanel se nærmere på 10 myter om helse og sunnhet, slik at du en gang for alle får vite hva som stemmer eller ikke stemmer. 


Her er vårt ekspertpanel:

Ernæringseksperten:

Majbritt Louring Engell har en bachelor i ernæring og sunnhet, er medeier av slankeklinikken Frk. Skrump og nettstedet Netslank.dk, og forfatter av flere sunnhetsbøker. 

Treneren:

Rikke Hansen er personlig trener, underviser hos Fitness Institute og snart ferdig utdannet i sportvitenskap. Finnes på rikke-hansen.dk.

Legen:

Bente Klarlund Pedersen er overlege ved Rigshospitalet ved Københavns Universitet og medforfatter av boken «100 myter om motion og vækttab». 

MYTE 1: Jeg kan spise bort magefettet! 

SANT!

ERNÆRINGSEKSPERTEN FORKLARER:

Det går fint an å få vekk magefettet med riktig kosthold. Ett av triksene er å spise sunt plantefett som f.eks. mandler. Magefettet forsvinner nemlig hvis du øker inntaket av protein og enumettet fett – slik som plantefett – og samtidig reduserer inntaket av stivelsesbaserte karbohydrater.

Det enumettede fettet virker som en slags støvsuger som fjerner magefettet fordi det smører inntaket til kroppens celler slik at kroppen ikke trenger å produsere så mye insulin for å få energien inn i cellene. Og for mye insulin er en av årsakene til økning i vekt – spesielt på magen.

ERNÆRINGSEKSPERTEN FORESLÅR:

Det er smart å spise nok riktig fett.

  • Sørg for å få i deg godt med enumettet fett. For eksempel fra olivenolje, mandler, majones (laget av ren rapsolje), peanøttsmør, avokado og fete fisketyper.
  • Et dagsinntak kan være: 20 hakkede hasselnøtter (kanskje på yoghurten om morgenen?), ½ avokado, 15 macadamianøtter (f.eks. som snacks sammen med gulrøtter eller mørk sjokolade om ettermiddagen) og 2 ss olivenolje (på salaten til middagen).
Visste du at avokado er noe av det sunneste du kan spise? Derfor bør du spise avokado

Protein til hvert måltid

  • Spis omtrent 100 g protein om dagen i form av f.eks. magert kjøtt, fjærkre, fisk, egg, kesam eller cottage cheese.
  • Det får du ved å spise f.eks. 300 g kesam til frokost, 1 egg og 100 g cottage cheese til lunsj pluss 200 g fisk eller kjøtt til middag.

Kutt i inntaket av raske karbohydrater

  • Kutt helt ut stivelsesrike og raske karbohydrater som hvitt brød, hvit pasta, hvit ris, kaker og rundstykker, sukker, fruktjuice, (finvalsede) havregryn, dadler og rosiner.
  • Spis i stedet minimum 500 g grønnsaker om dagen. Spesielt kål, spinat og rotfrukter. Spis også med måte frisk frukt, bønner, brun ris og fullkornsbrød pluss andre produkter laget av fullkorn.
Har du lest? Slik spiser du vekk 5 kilo magefett


MYTE 2: Jeg legger på meg hvis jeg spiser for fort 

BÅDE OG!

ERNÆRINGSEKSPERTEN FORKLARER:

Du blir ikke tykkere av mat fordi du spiser den for fort. Men det er ingen tvil om at det er et problem å spise for fort hvis det øker sannsynligheten for at du dermed spiser for mye.

Du bør helst bruke ca. 20 minutter på å spise et måltid mat. Hvis ikke klarer ikke hjernen og magen å snakke sammen. Det betyr at kroppen ikke rekker å registrere når du er mett, og dermed spiser du en ekstra porsjon. Det kan ende med at du spiser for to personer.

ERNÆRINGSEKSPERTEN FORESLÅR:

Det er smart å ta seg tid.

Du kan bli mer oppmerksom på hvor fort du spiser ved å sette en stoppeklokke på 20 minutter og bestemme deg for at dette er tiden du skal bruke på å spise den første porsjonen med mat. Det bør altså være litt mat igjen på tallerkenen når du har ett minutt igjen på stoppeklokken.

Her vil de aller fleste som regel oppdage at de faktisk ikke er sultne mer etter den første porsjonen.


MYTE 3: Seks små måltider om dagen er bedre enn tre store

LØGN!

ERNÆRINGSEKSPERTEN FORKLARER:

Det er veldig individuelt om tre eller seks måltider fungerer best, så nei, det er altså ikke slik det nødvendigvis henger sammen.

Kroppen har godt av å få pauser og er laget for å kunne klare seg godt selv om du spiser bare tre ganger om dagen. Dette er fordi leveren i jevnt tempo sender sukker ut til cellene og dermed energi til muskler og hjerne. Og når det dreier seg om appetittregulering og tarmens helse, er det faktisk bedre å holde seg til akkurat tre måltider om dagen.

Sliter du med mageproblemer? Da bør du lese dette!

ERNÆRINGSEKSPERTEN FORESLÅR:

Det er smart å prøve begge deler.

Noen vil helst vente med å spise til de er skikkelig sultne. Andre trives med mellommåltider som et knekkebrød med ost, et par firkanter mørk sjokolade eller 20 mandler. Hvis det du spiser er sunt og mettende, er det på ingen måte skadelig.

Prøv et par dager med det ene, og så et par dager med det andre. Legg deretter merke til hva som fungerer best for akkurat deg.


MYTE 4: Muffinsmagen er kommet for å bli

LØGN!

TRENEREN FORKLARER:

Det er riktig at du dessverre begynner å miste muskelmasse etter hvert som du blir eldre. Dette er en medvirkende årsak til at magen din begynner å sige nedover med alderen. Men det betyr ikke at du automatisk vil få muffinsmage.

Du kan faktisk ommøblere på kroppen med en fornuftig blanding av kardio- og styrketrening. På den måten er magen bare kommet for å bli hvis du tillater den det.

Hvis du selv gjør en innsats, så kommer resultatene – selv et godt stykke etter at du har passert 40.

TRENEREN FORESLÅR:

Det er smart å kombinere kardio- og styrketrening.

Styrketreningen din bør bestå av flere øvelser for ledd og muskler, som involverer det meste av kroppen. For eksempel klassiske situps og utfall, pluss trening med vekter.

Kardiotrening kan foregå på treningssykkel, i en romaskin eller på en løpemaskin hvor du veksler mellom høy og lav hastighet. Varigheten av treningsintervallene kan være korte, mellom 5–15 sekunder opp til 2–5 minutter, mens pauseintervallene kan være kortere, av samme varighet eller lengre. 

MYTE 5: Situps gir flat mage

LØGN!

TRENEREN FORKLARER:

Du har selv ingen innflytelse på hvor du forbrenner fett, og det finnes ikke en eneste øvelse som gjør bollemagen slankere. Fettet både lagres og forbrennes jevnt over hele kroppen, og ikke bare på ett bestemt sted.

Ønsker du deg en flatere mage, bør fettprosenten generelt gå ned og muskelmassen økes. Derfor er det ikke mulig å gå inn for å ta knekken på et spesielt sted på kroppen som du er misfornøyd med.

TRENEREN FORESLÅR:

Det er smart å tenke stort!

Konsentrer deg om at treningen blir så omfattende som mulig, og at du involverer de store muskelgruppene som virkelig monner når det gjelder å bruke mer energi.

Her fungerer øvelser som involverer flere steder på kroppen samtidig bra. For eksempel klassiske knebøyninger, løfting av vekter, benkepress, skulderpress og armhevinger. 


MYTE 6: Skjelettet kan bare styrkes av vekt- og styrketrening

SANT!

TRENEREN FORKLARER:

Jo eldre du blir, jo viktigere er styrketrening. Den kan nemlig hjelpe deg med å minske det aldersbetingede tapet av benmasse. Studier har faktisk vist at styrketrening er et av de beste og mest effektive midlene som finnes når det gjelder å redusere tapet av benmasse og forebygge benskjørhet.

I tillegg er det ikke bare skjelettet som blir styrket av denne belastningen. Det blir også senene og leddbåndene dine.

TRENEREN FORESLÅR:

Det er smart å begynne med styrketrening tre ganger i uken.

Finn frem hoppetauet, for hopping gir kroppen mange små støt som styrker skjelettet og øker benmassen.

Ta trappen i stedet for heisen, fordi alle former for trappetrening styrker knærne, skjelettet og musklene på en skånsom måte. Fyll gjerne ryggsekken med noe tungt (5–10 kilo) og tren på å gå i trapper ute eller inne. Dette er naturligvis også bra kardiotrening.

Ha gjerne også en lav benk stående som du kan bruke innendørs til steptrening.


MYTE 7: Det er sunt å veie litt for mye

LØGN!

TRENEREN FORKLARER:

Der er sant at fettvev bidrar til hormonproduksjonen, som etter overgangsalderen primært foregår i fettvevet som derfor er godt å ha. Men sannheten er også at du skal ganske langt ned i fettprosent før det begynner å gå utover hormonproduksjonen. Så dette er ikke noe du bør bekymre deg over, med unntak av hvis du er veldig undervektig.

Er du sunn og frisk vil du ha mer enn nok fettvev til den østrogenproduksjonen som fettvevet bidrar til når eggstokkene ikke lenger produserer det de gjorde. For stor mengde fettvev – altså overvekt – er også omvendt relatert til risikoen for brystkreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes.

TRENEREN FORESLÅR:

Det er smart å holde normalvekten.

Ha en fast ukedag for å gå på badevekten – før frokost, uten klær og etter at du har vært på toalettet.


MYTE 8: Det blir vanskeligere å takle treningsskader 

LØGN!

TRENEREN FORKLARER:

Det er riktig at selve rekonvalesenstiden etter en skade under trening blir forlenget i takt med at du blir eldre. Det er fordi kroppen ikke klarer å reparere seg selv like fort lenger. Men ut over det er prosessen med rekonvalesensen helt den samme. Når du trener bryter du ned kroppen og blir svakere. Når du deretter hviler, spiser og sover, blir du sterkere igjen.

Hvis du utelukkende bryter ned og aldri tillater kroppen å bygge seg opp igjen, vil du ikke bli sterkere, få mer muskler eller bli kvitt bollemage og grevinneheng. 

Samtidig er det også nødvendig at du presser deg selv så langt du kan under trening, slik at kroppen merker behovet for større og sterkere muskler. Hvis du trener 2–3 ganger i uken, unngår du å få skader og å stagnere i treningen.

TRENEREN FORESLÅR:

Det er smart å lære å kjenne kroppen sin bedre.

Det viktigste er å skjerpe bevisstheten og lytte til hva kroppen forteller deg, slik at du selv kan bestemme om du presser den for langt.

Det beste er å finne eller skape et program hvor du bruker hele kroppen når du trener. Det bør med andre ord være en balanse, slik at du utfører like mange øvelser for over- og underkroppen, og også for- og baksiden.

Eksempelvis vil et program med knebøyninger, hip extensions (stå på alle fire på knærne og strekk ut benet bakover med bøyd kne), benkepress og vektøvelser for armene, være et balansert program for hele kroppen.


MYTE 9: Jo eldre jeg blir, jo mindre søvn har jeg behov for

LØGN!

TRENEREN FORKLARER:

Det er vanskelig å gi et fasitsvar, fordi vi har ulikt behov for søvn. Som en tommelfingerregel forandrer ditt behov for søvn seg ikke stort gjennom livet. Som barn og ung har du bruk for mest søvn, men i ditt voksne liv ligger det jevnt på 7–9 timer hver natt.

Søvn er en av de mest undervurderte faktorene for optimal helse, og den som blir mest neglisjert. Hvis du ikke har nok timer i døgnet, vil du automatisk ta dem fra tiden du sover. Det er en dårlig idé, fordi optimal søvn gir deg bedre humør, øker sexlysten, styrker hukommelsen og prestasjonsevnen og senker stressnivået. Et stort søtsug kan også skyldes at du sover for lite.

TRENEREN FORESLÅR:

Det er smart å ha gode søvnrutiner.

Få deg noen gode vaner før du skal sove, slik at kroppen instinktivt forstår at det på tide å slukke lyset. Legg deg til samme tid hver kveld. Reguler lyset etter årstiden. Sørg for å ha det mørkt på soverommet om våren og sommeren. 


MYTE 10: Mosjon forlenger livet

SANT!

LEGEN FORKLARER:

Man vet at kvinner som er fysisk aktive gjennom hele livet, i gjennomsnitt lever 5 år lenger enn dem som ikke er det. I tillegg vet man at mangel på aktivitet vanligvis gir en dårligere livskvalitet med mellom 5 og 10 år med sykdom og plager.

Det er først og fremst risikoen for å få typiske livsstilssykdommer som åreforkalkning og dermed blodpropp i hjerte og hjerne, type 2-diabetes, kreft, kroniske betennelser pluss demens som du minsker ved å leve et fysisk aktivt liv. Eksempelvis påvirkes musklene da på en god måte. 

Musklene fungerer nemlig også som en kjertel som danner hormonlignende stoffer når du mosjonerer. Disse stoffene går fra musklene over i blodet, og kan påvirke stoffskiftet og hvordan alle kroppens organer fungerer.

LEGEN FORESLÅR:

Det er smart å være oppmerksom og lage et system.

Vær oppmerksom på at de aller fleste av oss blir mindre aktive jo eldre vi blir. Vi blir ganske enkelt mer dovne når det gjelder kroppen vår, og velger i større grad det som er bekvemt for oss. Vi tar bilen og lar sykkelen stå.

Så vær oppmerksom på dette og la det bli system i mosjoneringen din: En kveldstur (enten du har hund eller ikke) er nemlig et godt sted å starte når du skal begynne å gå de 30 minuttene hver dag som helsemyndighetene anbefaler.

Bestem deg også for at du en eller to dager i uken gjør litt ekstra. Kanskje melder du deg på et trimkurs eller trener sammen med en venninne slik at dere kan støtte hverandre? 

Kanskje er du også interessert i...