Heart4kids Manila
Takknemlig gjeng:

Cechell, som selv har vært gatebarn, er glad for at hun kan spre litt mer glede, omsorg og kjærlighet til de 400 slumbarna i Manila som organisasjonen hennes Heart4Kids hjelper. 

© Privat

Modige Cechell Oftedal hjelper gatebarn i slummen hun selv bodde

Årets modigste finalist solgte røyk og tøfler på gata i Manila, sov på pappesker og tigget om penger til mat.

3. februar 2018 av Lisbeth Skøelv

Barndommen til Cechell Oftedal i Manila på Filippinene var tøff.

Som barn levde hun på gata i Manila og rotet i søppel etter mat fordi hun opplevde omsorgssvikt fra sin narkomane far. I dag bor Cechell i Norge, og er suksessrik butikksjef og gründer av en organisasjon som hjelper barn som bor i slummen hun selv vokste opp i. Den driftige 28-åringen var en av finalistene til Årets modigste kvinne 2017.

heart4kids
Nært:

Å gi noe tilbake til barna som vokser opp i samme slum som henne, gir Cechell en mening med livet.

Tok vare på seg selv

– Å leve på gaten hadde jeg ikke noe imot da jeg var liten, jeg trodde jo at det var normalt å tigge eller å lete gjennom søplet til andre for å finne mat i 40 grader. Mamma måtte flytte fra meg da jeg var baby på grunn av fattigdom, hun jobbet som au pair i Hong Kong. Pappa skulle ta seg av meg, men greide det ikke. Han var narkoman. Jeg tok vare på meg selv, forteller hun nøkternt.

28-åringen er imidlertid ikke så trist over den tapte barndommen som man kanskje skulle tro.

– Jeg vokste ikke opp i et hjem. Når folk hører historien min, sier de «stakkar, så synd det er på deg som vokste opp på gata», men det er faktisk en av de beste opplevelsene jeg har hatt. Jeg var en skikkelig kul kid som hadde det kjempegøy på gata. Det var samhold oss gatebarn imellom, og jeg visste ikke om noe annet liv. Jeg greier ikke å ha triste minner derfra.

Noe av det beste hun visste var å lete etter pappesker.

manila slum
Fattigdom:

– Jeg drømte alltid om å være en prinsesse, så jeg lagde prinsessekjoler ut av plastposer og hustak ut av pappesker. Problemet var at det ofte regner på Filippinene, og da satt jeg der med oppsmuldrede pappesker over hodet. 

Mormor er helten

Farens omsorgssvikt var imidlertid stor. Cechell har sett og opplevd ting ingen barn skulle behøve å oppleve.

– Han var enten full, fjern, ruset eller borte i flere dager i strekk. Jeg ble ofte etterlatt hos fremmede folk. Jeg så også at han satte skudd. Jeg fryktet ofte at jeg skulle finne ham død.

Men plutselig en dag endret alt seg. En dame helt fremmed for åtteåringen, tok kontakt.

– Mormor kom og hentet meg. Det var den beste dagen i mitt liv. Jeg kjente henne ikke, men hun utstrålte en sånn varme og kjærlighet at jeg bare ville være nær henne. Mormor reddet livet mitt, det er jeg ikke i tvil om. Hun er den beste i hele verden. Hun er mitt store forbilde.

Cechell Oftedal
Forbildet:

Mormoren reddet på mange måter livet til Cechell da hun plukket henne opp fra gata og ga henne et trygt liv.

Skyper med mormor

Faren sa at hun kunne dra med bestemoren.

– For å være helt ærlig så tror jeg ikke at pappa brydde seg noe om at jeg dro.

Bestemoren skulle bli den trygge havnen hun hadde savnet i livet.

– Hvis MacGyver var dame, ville han vært mormor. Hun fikset og trikset og fikk til alt. Hun var opptatt av at man skulle jobbe hardt for det man ville ha, og være takknemlig for det man har. Jeg vet at hun er veldig stolt av meg. Men hun sier at tusen personer kan være stolt av deg, men det teller ikke hvis du ikke er stolt av deg selv. Hun er en klok dame. Jeg savner henne veldig og ser henne altfor sjelden, men vi pleier å skype, forteller Cechell.

Cechell Oftedal
Fra barndommen:

- Bestemor er en klok dame. Jeg savner henne veldig og ser henne altfor sjelden, sier Cechell.

Som å vinne i lotto

Hun hadde det godt hos mormoren. Og bedre skulle det bli. Da Cechell var 14 år giftet moren seg med en norsk mann, hentet datteren og flyttet til Rogaland i Norge.

– Det var rart, for jeg kjente jo egentlig ikke mamma. Men å komme til Norge var en drøm. I 14 år hadde jeg ingenting, plutselig kom jeg til et sted der man hadde alt. 

– Jeg tror ikke folk skjønner overgangen fra å ikke ha grunnleggende ting som sokker, sko, hjem og foreldre til å komme til Norge der man plutselig har alt. 

– Jeg føler at jeg vinner i Lotto hver dag. Jeg elsker livet mitt, og tenker at jeg har vært ekstremt heldig. Men man kan ha det for godt også, mener hun.

Heart4kids Manila
Enkle gleder:

– På Filippinene spiser jeg med hendene, det savner jeg av og til i Norge, sier Cechell, som her spiser ris og gryterett i bananblader sammen med barna. 

Sto i mot mobberne

– Når man har altfor mye av det gode, kan det faktisk være tungt. Man føler ikke at man kan være seg selv. Så av og til har jeg lyst til å sove på gulvet, spise med hendene og gå tilbake til slik ting var før, innrømmer 28-åringen.

Det var heller ikke bare enkelt å integrere seg i Norge med en fremmed kultur i bagasjen.

– På ungdomsskolen ble jeg mobbet mye. Før det visste jeg ikke engang hva mobbing var. Jeg spiste ofte lunsjen min på toalettet. Jeg kunne bli mobbet fordi jeg hadde stygg jakke eller at jeg fikk seks på en prøve. Jeg forsto ingenting. 

– På Filippinene blir du hyllet hvis du er skoleflink, ikke mobbet. Jeg var vant til å jobbe hardt for å oppnå noe, jeg var ambisiøs. Jeg sa til meg selv at de kan mobbe meg så mye de bare vil, men jeg skal bli smartere for hver dag som går, sier hun.

Cechell Oftedal
Suksessrik sjef:

De siste årene har Cechell jobbet som butikksjef, og butikken hennes ble kåret til Årets butikk i 2016. Ved siden av full jobb driver hun hjelpeorganisasjonen. 

Visste ikke hva påske var

Hun forteller om store kontraster mellom det livet hun levde før og det livet hun fikk i Norge. Som også ga seg utslag i stor avstand mellom vennenes barndomsminner og hennes egne.

– Når for eksempel vennene mine fortalte at de dro på fjellet i påsken. Jeg visste ikke hva påske var. Eller fjell. Eller søndagsmiddager, eller julefeiringer med masse gaver. 

– Vi hadde et helt annerledes utgangspunkt, og det kunne være sårt at vi hadde hatt så forskjellige barneår. De kunne si «jeg har hatt bursdagstema siden jeg var ett år». Jeg hadde aldri feiret bursdag før jeg kom til Norge som 14-åring.

Hun tror nordmenn reagerer etter hva de er vant med og setter pris på ting annerledes enn hun gjør.

– Man skal være lykkelig over å ha rent vann og frisk luft hver dag, og vakker natur. Det er rart at man ikke blir glad av det. Jeg synes det burde være en selvfølge å være takknemlig når vi har så mange muligheter og ting andre mennesker bare kan drømme om. 

Cechell Oftedal
Tøff dame:

– Jeg er veldig takknemlig over livet mitt hver dag, og det føles utrolig givende å få være med på å gjøre livet til andre bedre, sier sprudlende Cechell Oftedal. 

Årets butikk 2016

Selv følte Cechell at hun var mye gladere før – selv om hun bodde på gata. Hun har alltid tatt vare på seg selv, ikke kunnet stolt på andre. Og hun har jobbet hardt for å nå målene sine. Cechell begynte som tilkallingshjelp i en Bik Bok-butikk. Ved siden av hadde hun tre andre jobber, i tillegg til at hun studerte til en bachelorgrad i sosiologi.

Nå er hun butikksjef i en Bik Bok-butikk i Kristiansand, som under hennes ledelse vant prisen Årets butikk i 2016.

– Jeg måtte grine litt da, jeg har jobbet skikkelig hardt for det. Jeg hadde opprinnelig ingen ambisjon om å bli butikksjef, jeg ville bare gjøre det sykt bra og være flink. Så jeg har gått gradene og hatt troen på meg selv. Jeg er forsiktig, men bestemt. Vil jeg noe, så gjør jeg det.

Bik Bok årets butikk
– Vil jeg noe, så gjør jeg det:

Cechell har jobbet hardt for å stige i gradene. Fra å være tilkallingsvakt hele veien opp til butikksjef slik hun er i dag.

Startet Heart4Kids

Ved siden av full lederjobb og fulle studier, bestemte hun seg for fire år siden å starte hjelpe­organisasjonen Heart4Kids Philippines, som hjelper gatebarn som vokser opp i samme slum som henne i Manila.

– Jeg har vært takknemlig hver dag i 14 år for at jeg havnet i Norge. Med min bakgrunn setter jeg nok mer pris på livet enn de fleste andre. Og jeg føler at det er helt naturlig å gi noe tilbake til de som ikke har vært så heldig som jeg. Jeg så tilbake på livet som gatebarn og skulle ønske det hadde vært noen der for meg da, sier hun og fortsetter:

– Tanken på at det finnes barn som vokser opp i slummen er veldig tung, og det gjør at jeg ikke kan la være å hjelpe. Det er lettere for meg å hjelpe dem fra Norge enn å flytte til Manila. 

– Det er her jeg har mulighet til å samle inn penger. Og det skal så lite til for å kunne hjelpe mange, sier hun engasjert. En hundrelapp kan dekke skolegang for et barn i et helt år. 

Heart4Kids
Fikk faren tilbake:

Cechells far er blitt rusfri og er med og hjelper til i datterens organisasjon. 

Travelt liv

– Første året var helt vilt. Jeg er ikke redd for å ha det travelt, men det ble litt for mye. Jeg var butikksjef, studerte fullt og drev organisasjonen i tillegg. Da sov jeg bare tre timer hver natt. Det er så kjedelig å sove, det er så ineffektivt. 

– Men jeg vet at kroppen trenger det, jeg kan ikke hjelpe noen om jeg blir syk. Så nå har jeg tatt pause fra studiene, som jeg har ett år igjen av. Planen er å fullføre senere.

Heart4Kids Cechell Oftedal
Kakesalg:

Cechell samler inn penger til organisasjonen Heart4Kids, og gir på den måten tilbake til samfunnet hun en gang var en del av.

Nytt barnesenter

I høst startet hun opp et nytt barnesenter i Manila, der de gir mat, utdanning, klær og medisiner til 400 gatebarn.

– Noen av barna blir slått av foreldrene, noen har sett andre bli drept. De klager ikke. Men unger skal ikke måtte oppleve slikt. 

Alle barn fortjener å være barn, og alle fortjener kjærlighet og omsorg – uansett om de er fattig eller rik. 

10 000 kr i måneden må hun samle inn. Hun har i tillegg 70 frivillige i Filippinene, som også jobber gratis for Heart4Kids.

– Det er veldig mye arbeid. Det blir ikke så mye sosialisering på meg på fritiden, for å si det sånn. Hadde det ikke vært for de frivillige som hjelper til, hadde det aldri gått, sier hun og forteller at organisasjonen får inn penger i Norge gjennom promotering, at hun drar på skolebesøk, har faste sponsorer og fadderordning. 

Heart4Kids
Cechell gir tilbake:

– Ved å hjelpe barna føler jeg også at jeg hjelper lille Cechell. Men jeg hjelper ikke av plikt, det føles bare riktig, slår hun fast.

Treffer folk hun levde på gata med

– Jeg tror folk liker at det er en liten organisasjon der det er lett å se hva pengene går til, de får lettere eierskap til prosjektet og de ser at de gjør en forskjell.

Hun er tilbake på Filippinene et par ganger i året. Da treffer hun ofte dem hun levde på gata sammen med.

– Det synes jeg av og til er litt kleint, for de ser på meg som tidenes superstjerne. De tar meg på håret, spør hvordan det er å sove på madrass eller få mat hver dag eller ta fly, hvordan det er å ha det bedre enn dem. Det er kjipt, og jeg har ikke samvittighet til å skryte av livet mitt i Norge. 

– Jeg er ikke bedre enn dem. Den eneste forskjellen på oss, er at jeg har fått muligheter de ikke får. Det er derfor vi som bor i Norge er så heldige, vi har så mange muligheter til å gjøre ting. Jeg er så takknemlig for det livet jeg har nå!

Heart4Kids
Aktiv med organisasjonen:

Cechell bruker mye tid på å samle inn penger og for å øke bevisstheten rundt barna som må klare seg alene på gata.

Godt forhold til faren

Faren har hun fått et bedre forhold til. Han er blitt rusfri og er med og hjelper litt til i organisasjonen hennes på Manila.

– Det er ikke ham jeg ringer om jeg har et problem, men vi har fått et voksent og bra forhold. Han er glad for det livet jeg har fått. Han sier at han er takknemlig for at mormor fant meg den gangen, at jeg aldri ville fått et bra liv hos ham, forteller hun.

Cechell Oftedal
Gatebarn:

Cechell beskriver seg som en kul kid som måtte kjempe hver dag for å overleve da hun bodde i slummen i Manila. 

Gjest på Lindmo

Cechell Oftedal har vært gjest på «Lindmo» i beste sendetid på NRK, det er laget dokumentar av henne som blant annet er sendt på kanalen FEM og hun har fått utallige avisoppslag. 

Men da Tara ringte og fortalte at hun var valgt ut som finalist til Årets modigste kvinne 2017, trodde hun det var en spøk.

– Jeg tenkte bare at det ikke var sant, at dere bare kom til å si: «Vi bare tulla». Det er så stort å bli nominert til denne prisen, sier hun rørt. Hun føler at mange fortjener nominasjonen mer enn henne, men hun går med på at hun er ganske tøff.

Lindmo
Aktuell på TV:

Cechell Oftedal har vært gjest på «Lindmo».

Store drømmer for fremtiden

– Jeg har lyst til å åpne skole på Filippinene. Tidligere drømte jeg om å åpne et senter, og det har jeg jo greid. Så det er ingen grunn til at ikke denne drømmen også skulle gå i oppfyllelse. 

– Min mormor pleide å si at om ting ikke skjer nå, betyr det ikke at det aldri kommer til å skje. Man må bare være tålmodig og jobbe hardt. Så da må jeg bare være tålmodig og jobbe hardt frem til da! 

Heart4Kids
Gi et måltid:

Vil du være med å støtte arbeidet til Heart4Kids? Gå inn på http://www.heart4kids.no

Finalist Cechell Oftedal

Alder: 28.
Bosted: Kristiansand, opprinnelig fra Filippinene og Stavanger.
Familie: Singel.
Yrke: Butikksjef på Bik Bok og gründer av hjelpeorganisasjonen Heart4Kids Philippines.
Sosiale medier: Heart4kids – Philippines (Facebook), @heart4kidsphilippines (Instagram) og heart4kids.no (hjemmeside).
Aktuell: Var finalist til Tara-prisen Årets modigste kvinne 2017.

Tara Årets modigste kvinne
Finalisten med Taras redaktør:

– Jeg føler at jeg er sterk og modig. Jeg har hatt en barndom der jeg måtte kjempe hver dag for å overleve. Jeg har jo derfor vært modig siden jeg var liten – jeg hadde ikke noe annet valg.

Kanskje er du også interessert i...